Åpent brev til Nord-ledelsen

I rektors rapport om studiestedstruktur foreslås det at vårt fagmiljø, som er spill og opplevelsesteknologi, skal flyttes til campus Røstad i Levanger. Dette begrunnes med at «Kunst- og kulturfag bør samles for å utnytte de faglige ressursene bedre, øke omfanget av kunstnerisk utviklingsarbeid, og legge til rette for bedre læringsprosesser for studentene. Dette gjelder fagmiljø for musikk, teater, multimedier og kunst- og kulturfag i lærerutdanningene.»

Vi stiller oss uforstående til denne argumentasjonen og mener at det vil svekke og splitte et allerede velfungerende fagmiljø innen et sterkt tverrfaglig og internasjonalt forskningsområde. Vi ønsker med begrunnelse i det svar på følgende spørsmål:

1. Hvilke fagpersoner på Levanger kan bidra til bedre undervisning og forskning innen Spill og opplevelsesteknologi?

Det argumenteres med «bruk av kompetanse på tvers» og at akademisk kompetanse på Steinkjer må økes (selv om andel førstekompente årsverk blant fagansatte på Steinkjer er 57,4 prosent mot 49,4 prosent på Levanger).

Innen vårt fagmiljø har vi oppfylt førstekompetansekravet. I tillegg har vi to fagansatte i professorløp, en person fullfører snart sin doktorgrad, en person venter på svar på søknad om førstekompetanseopprykk, og vi ansetter nå enda en førsteamanuensis.

Vi er aktive med hensyn til forskning, vi er en av Nord universitets spydspisser innen internasjonalisering og vi har status som senter for fremragende utdanning tildelt av Nokut. Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre, men vi har problemer med å se hvem innen musikk, drama og teater som kan styrke vår utdanning og forskning innen spill og opplevelsesteknologi.

2. Hvorfor er det ikke organisert ETT eneste møte mellom fagpersoner fra Spill og opplevelsesteknologi-miljøet og fagpersoner fra Levanger-miljøet (som vi angivelig skal samarbeide med og styrkes av) før avgjørelse om flytting av fagmiljø tas?

Nord universitet scorer dårlig på demokrati i organisasjonen jmf. NIBRs evaluering «Et spørsmål om universitetsdemokrati», og selv om det er gjort mange utredninger i fem delprosjekter, stiller vi spørsmål til om det egentlig er gjort godt nok. Hvilke forestillinger har man om hvordan man skal lykkes med samarbeid, hvis samlokalisering er svaret, selv om vi som skal samarbeide ikke engang er blitt invitert til en diskusjon om fremtidig samarbeid?

3. Hvilken rolle spiller strategidokumentet «Strategi 2020» i studiestedstrukturprosessen, og hvorfor overstyrer satsing på kunst og kulturfag strategiene i Nords strategiske plan?

Det står i Nord universitets strategidokument at innovasjon og entreprenørskap «skal styrkes, men også videreutvikles til å omfatte større deler av universitetets virksomhet.» Vi kan ikke se at flytting av medieteknologifagene fra InnoCamp er med på å styrke innovasjon og entreprenørskap i Nord universitet.

4. Hvorfor er ikke InnoCamp og de åpenbare mulighetene som ligger i tett kobling til næringslivet nevnt?

I Nord universitets strategiske plan prioriteres strategiske mål og tiltak. Øverst på prioriteringslisten står «Koble samfunns- og næringsliv tettere til forskning og undervisning», og som fjerde punkt står «Styrke kulturen og infrastrukturen for innovasjon og entreprenørskap».

Også i Excited (vårt senter for fremragende utdanning) handler en av fem prosjekter om koblingen mellom studier og arbeidsliv. InnoCamp på Steinkjer, hvor næringsliv, forskere, studenter og lærere samlokaliseres i et nybygg som står ferdig om en måned, vil være midt i blinken for Nord universitet.

5. Hva er gjort med hensyn til satsing på bruk av teknologi for å styrke samarbeid innen forskning og undervisning?

I Strategi2020 påpekes det at universitetets geografiske spredning skaper et særlig behov for bruk av moderne teknologi (side 5). Vårt fagmiljø samarbeider med nasjonale og internasjonale partnere innen høyere utdanning og næringsliv, og lykkes med dette uten å være samlokalisert, dette på tross av en manglende teknologisatsing i Nord universitet.

Vår erfaring er at Høgskolen i Nord Trøndelag var bedre på teknologibruk til kommunikasjon, samarbeid, undervisning og forskning før fusjonen, tross formuleringen i Nord universitet sin strategisk plan.

6. Hvorfor skal geografisk lokalisering telle så mye i organiseringen av fakultetene?

Ved opprettelsen av fakultetene for få år siden, var geografisk lokalisering et «ikke-argument». Vi viser her til Fakultet for samfunnsvitenskaps dekan H. Thommessen sitt innspill i delprosjekt 2 hvor ett av hovedpunktene er at Fakultet for samfunnsvitenskap bør samles på kun to campuser: ett i Nordland og ett i Trøndelag.

Til slutt ønsker vi å fremheve følgende: Dersom målsetningen er å samle hele Fakultet for samfunnsvitenskap i Trøndelag, hvorfor ikke gjøre dette på Steinkjer?

Det argumenteres med at ved å flytte de tre medieteknologifagene, samt geografi og sosiologistudiene, som alle hører under Fakultet for samfunnsvitenskap, fra Steinkjer til Levanger, skal dette skape et sterkere fagmiljø. I Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) sin studie av produktivitet og kvalitet i forskningen til 210 ulike institutter på universiteter og vitenskapelige høgskoler, konstateres det at det ikke er sammenheng mellom størrelse og det instituttene presterer.

På Fakultet for samfunnsvitenskap i Steinkjer er det 31 ansatte, mens det per i dag er 16 ansatte på det samme fakultetet i Levanger (stipendiater er inkludert i begge tall). Det må være enklere å flytte disse 16 til InnoCamp, Steinkjer - enn å flytte 31 ansatte til Levanger. Vi understreker at vi tar i mot disse 16 med åpne armer, i InnoCamp sine nybygde lokaler.