Mener UiT-styret kan stoppe Olsen-ansettelse

Etter knallhard kritikk fra UiB-styret og en 68 siders rapport og gjennomgang fra konsulentselskapet PwC, skal styret ved UiT Norges arktiske universitet fredag gjennomgå den såkalte Knudsen/Olsen-saken ved Universitetet i Bergen, også kalt portalsaken.

Mer påfallende

— Kritikken ble i gårsdagens styremøte forsterket, og UiB-styret konkluderer med at Dag Rune Olsen har hovedansvaret for feilene som ble gjort i saken og at han har utvist sviktende dømmekraft. Da blir det enda mer påfallende at Olsen unnlot å nevne denne saken i forbindelse med at han skulle ansettes som rektor ved Universitetet i Tromsø, sier jusprofessor Markus Hoel Lie ved UiT.

Hoel Lie påpeker at UiT med bakgrunn i kritikken som er kommet frem og Olsens handlemåte står fritt til å kunne annullere ansettelsen av den nye rektoren.

— Med informasjonen i rapporten fra PwC og UiB-styrets kritikk blir det mer åpenbart at Olsen skulle skjønt at saken måtte frem i lyset i forbindelse med ansettelsen i Tromsø. Når han ikke vurderte det slik, er det enda større grunn til å stille spørsmål ved hans vurderingsevne, sier jusprofessoren.

drøftet saken i 7 timer

UiB-styret: Olsen «har utvist sviktende dømmekraft»

Kan bruke portalsaken

I et innlegg på Nordnorskdebatt.no har han skrevet et åpent brev til UiT-styret der han mener styret kan bruke det som er kommet frem om praksisportal-saken, selv om Olsen allerede er ansatt som rektor ved UiT. Han viser til avtaleloven og bestemmelser om opplysningsplikt.

«Olsen kunne altså ikke la være å opplyse om disse forholdene og gå ut fra at UiT kjente til disse omstendighetene. Det er videre nærliggende å anta at Olsen må ha forstått at de aktuelle opplysningene var av betydning for om UiT ville ansette ham. Olsen hadde erfaring fra tilsvarende jobb ved UiB og var derfor godt kjent med at denne type forhold er av betydning ved ansettelser i ledende stillinger ved universiteter», skriver Hoel Lie.

—Brøt opplysningsplikten

Han mener derfor at Dag Rune Olsen har brutt opplysningsplikten i avtaleloven.

«Det er derfor mye som taler for at Olsen brøt opplysningsplikten ved å holde tilbake opplysningene om Knudsen-saken, og at dette kan påberopes som en ugyldighetsgrunn av UiT. UiT kan i så fall på denne måten komme ut av avtalen med Olsen. Dersom avtalen er ugyldig på dette grunnlag, vil Olsen ikke ha krav på erstatning fra UiT», skriver jusprofessoren i sin kronikk om saken som ble publisert før styret ved UiB sitt møte onsdag ettermiddag.

les også

Uro og skepsis rundt rektoransettelse i Tromsø

— Min hensikt er å få styret ved UiT til å stille de riktige spørsmålene på et riktig grunnlag. Jeg har ikke vurdert hvor kritikkverdige Olsens handlinger er. Men det er åpenbart at kritikken er forsterket med onsdagens styremøte i Bergen, sier Markus Hoel Lie.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Burde forstått

Bergens Tidende publiserte sin første sak om Olsen/Knudsen-saken dagen etter at det ble offentlig kjent at Olsen ble ansatt som ny rektor ved UiT.

— Kan det tenkes at Olsen ikke skjønte at dette var så alvorlig at han burde opplyst om den før saken havnet i media ?

— Det har etter mitt syn liten betydning. Han burde forstått at saken var alvorlig nok til at den burde informeres om. Det er jo ikke slik at når man har gjort noe kritikkverdig så er det kun et problem dersom det blir kjent, sier professoren.

Han mener UiT-styret må være tydelige på hva som er problemstillingen.

— Styret kan selvfølgelig komme til at det ikke er et problem å ansette Olsen selv med informasjonen som er kommet frem. Men dette handler om å forvalte offentlige midler og saken viser jo at Olsen ikke nødvendigvis har vært så forsiktig og ordentlig som en slik rolle krever. Da må styret kunne stå for at de likevel vil ansette ham, gitt den kritikken som er kommet, sier Markus Hoel Lie.

Skje på nytt

Etter UiB-styrets knusende vedtak i går vil styret ved UiT måtte stille seg flere spørsmål.

— De må spørre seg om noe lignende vil kunne skje på nytt? Og har vi da lov til å være overrasket dersom vi velger å stå ved ansettelsen av Dag Rune Olsen, sier Markus Hoel Lie.

— Hva hvis Olsen legger seg flat, innrømmer sine feil og beklager?

— Det kunne være et valg, men han har ikke ansett denne saken som så alvorlig at den var verdt å nevne i ansettelsesprosessen. Da vil det være rart å beklage nå. Det vil i så fall skape en mistanke om at han er drevet av ytre omstendigheter, sier Markus Hoel Lie.

Eivind Smith: Flere sider

Jussprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo mener ikke det er åpenbart at Dag Rune Olsen burde opplyst om den såkalte praksisportal-saken under ansettelsesprosessen ved UiT.

— Dette er ikke det jeg steller mest med. Men det avhenger vel i en viss grad av hvordan omstendighetene var da Olsen ble intervjuet og hvordan saken om arbeidslivsportalen sto da. Det betyr at Olsen mente på det tidspunktet at han hadde gjort ting riktig. Da kan man ikke forlange at han opplyste om det i et intervju, sier Smith.

— Men med kritikken og informasjonen om saken som er kommet i etterkant?

— Det er fortsatt et spørsmål som kan ha flere sider. Det er også et moment at det er læring av å begå feil, og at denne saken har ført til at Olsen ikke vil gjøre slike feil igjen, sier Eivind Smith.

les også

Kritikk fra PwC: — Brøt loven da Tom Knudsen ble ansatt