Mener stillingsannonse er årsak til mediestøy

Forskningsrådet har bevilget 12 millioner kroner til et prosjekt der det blant annet skal forskes på hvordan Norge har gjort verden hvitere. Nyheten om prosjektet har nådd noen av verdens største medier.

Denne uken er prosjektet omtalt av de amerikanske nyhetsgigantene Fox News og New York Post, samt flere andre internasjonale medier, og forskerne Marte Johnslien og Ingrid Halland har den siste tiden fått kjenne på hvordan det er å være i medienes søkelys.

«Norske myndigheter finansierer forskning for å finne ut om hvitmaling er rasistisk», er tittelen på Fox News-artikkelen, som videre beskriver noe vagt hva som er formålet med forskningsprosjektet.

— Vi mener at mye av medieoppmerksomheten har gitt et upresist bilde av prosjektet, skriver Marte Johnslien og Ingrid Halland i en e-post til Khrono.

Egentlig er det snakk om to ulike prosjekter, The Materiality of White og How Norway Made the World Whiter. Det sistnevnte prosjektet, som er det som har fått aller mest oppmerksomhet, skal blant annet utforske hvordan den norske innovasjonen titanhvitt har endret overflater innen kunst, arkitektur og design, slik at verden ser hvitere, lysere og tilsynelatende renere ut.

Stillingsannonse

Et annet moment som har fått oppmerksomhet er en stillingsannonse til en forskningsstilling tilknyttet prosjektet, der det blant annet står skrevet at hvitfarge i kunst og arkitektur kan teoretiseres opp mot rasistiske holdninger og postkolonial teori.

Det er ut ifra denne utlysningen at misforståelser om prosjektets fokus har oppstått, mener Johnslien og Halland.

— Ja, for dette er bare en mindre del av et bredt forskningsprosjekt hvor vi bruker kunsten som inngang til å forstå komplekse tematik om natur, teknologi og visuell kultur, understreker duoen.

Forrige uke gikk de to ut i Morgenbladet og forsvarte prosjektet, samt forklarte hva det egentlig handler om.

Overfor Khrono formidler Johnslien og Halland at de først og fremst er interessert i å løfte fram historien om hvordan det norske mineralet ilmenitt dannet grunnlaget for en industripatent som endret måten verden ser ut på.

— Overskriftene i Fox News-saken og i andre medier er upresise. Vi har aldri hevdet at prosjektet skal undersøke om hvitfarge er rasistisk, skriver Johnslien og Helland.

— Men i prosessen med å undersøke arkivmateriale har det dukket opp rasistisk reklamemateriell fra 1920-tallet, som vi mener det er viktig å ta på alvor som en del av den større historien, understreker de videre.

Kritikk fra FrP

Nettavisen omtalte prosjektet tidlig i januar etter at Are Søberg, bedre kjent som Sløseriombudsmannen, gikk ut og meldte at tildelingen av midler til dette prosjektet var det tåpeligste han noen gang hadde hørt at staten ville bruke penger på.

I kjølvannet av Nettavisens artikkel stilte stortingspolitiker Himanshu Gulati (FrP) skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

— Tenker statsråden at det er en fornuftig anvendelse av forskningsressurser å bruke flere millioner av skattebetalernes penger på et forskningsprosjekt om hvordan Norge har gjort verden hvitere, herunder hvordan blant annet norsk hvitmaling kan være forbundet med rasistiske holdninger?

Borten Moe svarte med at det aktuelle forskningsprosjektet har blitt vurdert av flere uavhengige internasjonale faglig eksperter.

— Meg bekjent fikk søknaden toppscore på vitenskapelig kvalitet, skriver ministeren i sitt svar til Gulati.

— At jeg eller andre politikerne skal sette oss til doms over de uavhengige faglige vurderingene som er gjort i denne grundige og godt organiserte seleksjonsprosessen er uaktuelt og prinsipielt veldig uheldig. Det er bra med politisk debatt om forskning, men jeg tror at alle er enige i at vurderinger av den faglige kvaliteten på enkeltprosjekter ikke er politikk, fortsatte Borten Moe.

— Vi gleder oss

— Det er fantastisk med betydelig internasjonal interesse i den norske historien om det hvite pigmentet titanhvitt og hvordan det har påvirket den moderne verden.

— Men vi anser det som problematisk når fremstillingen av et komplekst forskningsprosjekt blir redusert til feilaktig overskrifter, skriver Halland og Johnslien i e-posten til Khrono, før de avslutter:

— Vi gleder oss til å starte arbeidet og vi håper å fortelle en nyansert og kompleks historie om et relativt ukjent norsk industrieventyr og om hvordan fargen hvit har hatt betydning for kunst- og arkitekturfeltet.