Ansatte opplever mer autoritær ledelse
Over en tredjedel av de ansatte ved universiteter og høgskoler mener at arbeidsplassen går i en mer autoritær retning.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
46 prosent i staten mener at de bestemmer mindre over sin egen hverdag nå enn før, viser Medbestemmelsesbarometeret fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Ved universiteter og høgskoler er det 36 prosent som mener at arbeidslivet går i en mer autoritær retning.
— Det bekymrer meg at så mange mener de bestemmer mindre over sin egen arbeidshverdag, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.
I universitets- og høgskole-sektoren hvor den akademiske friheten er grunn-leggende, er det alvorlig at så mange mener det er blitt mindre med-bestemmelse på arbeids-plassen.
Petter Aaslestad
Demokratimangel
Selv om ansatte i universitets- og høgskolesektoren ikke er de som opplever den mest autoritære utviklingen, mener Aaslestad det er alvorlig at en såpass stor andel som 36 prosent her svarer at utviklingen går i en autoritær retning.
— I universitets- og høgskolesektoren hvor den akademiske friheten er grunnleggende, er det alvorlig at så mange mener det er blitt mindre medbestemmelse på arbeidsplassen, sier han.
Medbestemmelsesbarometeret er utarbeidet på oppdrag fra Forskerforbundet, Politiets Fellesforbund, Den norske legeforening, Forbundet for Ledelse og Teknikk, SAFE og Lederne.
Bra for omstilling
Undersøkelsen viser at lav grad av medbestemmelse øker sannsynligheten for motstand mot omstilling og endring. Motsatt gir høy grad av medbestemmelse større oppslutning om ledelsens mål og verdier.
Aaslestad trekker fram de mange fusjonene i universitets- og høgskolesektoren.
– Vår erfaring er at skal du få til store endringer som dette, så er det vesentlig å ta i bruk de ansattes organisasjoner, sier han.
Han viser til at fusjonsprosessene har gått best der de tillitsvalgte har hatt reell medbestemmelse.
— Dette bør ligge til grunn nå når Kunnskapsdepartementet skal omorganisere de sentraladministrative virksomhetene i kunnskapssektoren, sier han videre.
— Medbestemmelse er ikke bare viktig for de ansatte, det er viktig for hele samfunnet. Medbestemmelse bidrar til mindre konflikter, bedre tjenester og et bedre grunnlag for omstillinger i arbeidslivet. Gode ledere ser verdien av dette, sier Petter Aaslestad. ifølge forskerforbundet.no.
Modell under press
Av alle spurte mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning, mens bare 12 prosent mener det blir mer demokratisk. Tallene er stabile, sammenlignet med fjorårets undersøkelse.
Det er andre året at Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershusvhar undersøkt endringer i medbestemmelse, medvirkning og det norske bedriftsdemokratiet.
Forsker Eivind Falkum på AFI mener barometeret, som flere andre undersøkelser, viser at den norske arbeidslivsmodellen er under press.
— For oss ser det ut til at man nærmest får en todeling av arbeidslivet: Én del som fortsatt holder seg med medvirkning og medbestemmelse, og en annen del som ikke prioriterer dette, sier han, ifølge NTB.
- Les også: Minst medbestemmelse i staten
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!