Ansatte opplever mer autoritær ledelse

Publisert - Sist oppdatert
Toppene i universitets-og høgskolesektoren møttes på Lillehammer nylig. Over en tredjedel av de ansatte mener at utviklingen i sektoren går i en autoritær retning. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Toppene i universitets-og høgskolesektoren møttes på Lillehammer nylig. Over en tredjedel av de ansatte mener at utviklingen i sektoren går i en autoritær retning. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Over en tredjedel av de ansatte ved universiteter og høgskoler mener at arbeidsplassen går i en mer autoritær retning.

46 prosent i staten mener at de bestemmer mindre over sin egen hverdag nå enn før, viser Medbestemmelsesbarometeret fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ved universiteter og høgskoler er det 36 prosent som mener at arbeidslivet går i en mer autoritær retning.

— Det bekymrer meg at så mange mener de bestemmer mindre over sin egen arbeidshverdag, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

I universitets- og høgskole-sektoren hvor den akademiske friheten er grunn-leggende, er det alvorlig at så mange mener det er blitt mindre med-bestemmelse på arbeids-plassen.
Petter Aaslestad
Leder, Forsker-forbundet

Se undersøkelsen her

Demokratimangel

Selv om ansatte i universitets- og høgskolesektoren ikke er de som opplever den mest autoritære utviklingen, mener Aaslestad det er alvorlig at en såpass stor andel som 36 prosent her svarer at utviklingen går i en autoritær retning.

— I universitets- og høgskolesektoren hvor den akademiske friheten er grunnleggende, er det alvorlig at så mange mener det er blitt mindre medbestemmelse på arbeidsplassen, sier han.

Ledet Petter Aaslestad i Forskerforbundet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ledet Petter Aaslestad i Forskerforbundet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Medbestemmelsesbarometeret er utarbeidet på oppdrag fra Forskerforbundet, Politiets Fellesforbund, Den norske legeforening, Forbundet for Ledelse og Teknikk, SAFE og Lederne.

Bra for omstilling

Undersøkelsen viser at lav grad av medbestemmelse øker sannsynligheten for motstand mot omstilling og endring. Motsatt gir høy grad av medbestemmelse større oppslutning om ledelsens mål og verdier.

Aaslestad trekker fram de mange fusjonene i universitets- og høgskolesektoren.

– Vår erfaring er at skal du få til store endringer som dette, så er det vesentlig å ta i bruk de ansattes organisasjoner, sier han.

Han viser til at fusjonsprosessene har gått best der de tillitsvalgte har hatt reell medbestemmelse.

— Dette bør ligge til grunn nå når Kunnskapsdepartementet skal omorganisere de sentraladministrative virksomhetene i kunnskapssektoren, sier han videre.

— Medbestemmelse er ikke bare viktig for de ansatte, det er viktig for hele samfunnet. Medbestemmelse bidrar til mindre konflikter, bedre tjenester og et bedre grunnlag for omstillinger i arbeidslivet. Gode ledere ser verdien av dette, sier Petter Aaslestad. ifølge forskerforbundet.no.

Modell under press

Av alle spurte mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning, mens bare 12 prosent mener det blir mer demokratisk. Tallene er stabile, sammenlignet med fjorårets undersøkelse.

Det er andre året at Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershusvhar undersøkt endringer i medbestemmelse, medvirkning og det norske bedriftsdemokratiet.

Forsker Eivind Falkum på AFI mener barometeret, som flere andre undersøkelser, viser at den norske arbeidslivsmodellen er under press.

— For oss ser det ut til at man nærmest får en todeling av arbeidslivet: Én del som fortsatt holder seg med medvirkning og medbestemmelse, og en annen del som ikke prioriterer dette, sier han, ifølge NTB.

Fakta

Medbestemmelses-barometeret

For andre år på rad har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus undersøkt endringer i medbestemmelse, medvirkning og det norske bedriftsdemokratiet.

Rapporten som ble lagt fram mandag er den første oppsummerende rapporten fra Medbestemmelses-barometeret 2017. Her er medbestemmelse og medvirkning temaet.

I løpet av 2018 vil det komme en notatserie om flere temaer, blant annet eierskap, tillit, faglig integritet og konflikthåndtering.

Oppdragsgiverne er Forskerforbundet, Politiets Fellesforbund, Den norske legeforening, Forbundet for Ledelse og Teknikk, SAFE og Lederne.

Artister. Musiker og billedkunstner Magne Furuholmen er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Agder, som også har knyttet til seg flere andre kjente artister.