En av tre lærere har ikke gode nok karakterer i matematikk til å komme inn når Isaksen gjennomfører sine nye krav. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA
En av tre lærere har ikke gode nok karakterer i matematikk til å komme inn når Isaksen gjennomfører sine nye krav. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA

En av tre lærerstudenter ligger under nytt mattekrav

Når regjeringen krever firer i matte for lærerstudenter fra neste år, viser nye tall at skjerpingen skaper en stor utfordring når det gjelder rekruttering. Tallene er alvorlige, mener statssekretær.

Norge trenger 65.000 nye lærere fram mot 2030, tilsier tall fra Utdanningsforbundet og Statistisk sentralbyrå (SSB). Lærerutdanningen skal bli femårig og opptakskravene skjerpes. Lærerne blir offentlig utskjelt og lærerledere er også bekymret for hva dette gjør med rekrutteringen.

Les også: Bekymret for rekruttering til læreryrket

Khrono har fått Samordna opptak til å regne på hvor mange lærerstudenter som ikke hadde kommet inn høsten 2014 dersom kravet hadde vært karakteren fire i matematikk. Regjeringen skjerper kravet og krever fire i matte fra opptaket til studier høsten 2016 (studieåret 2016/2017).

36,3 prosent kommer ikke inn

Tallene viser at for kullet av studenter på det som heter grunnskolelærer 1-7 tatt opp høsten 2014 er det 36,3 prosent som har dårligere enn firer i matematikk. Av 1.319 studenter som møtte til studiestart 2014 er det 479 av dem som ikke oppfyller det nye kravet.

Tallene er utvilsomt
alvorlige.

Bjørn Haugstad (H)

For studenter som søker seg til grunnskolelærer 5-10 samme høst var det 27,3 prosent som ikke hadde bra nok matematikk til det nye kravet. På lektorutdanningen er prosentandelen i samme gruppe 17,5 prosent.

Svake i matte på HiOA

For Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er utslagene enda større for kullet som ble tatt opp høsten 2014. Der er det 42,1 prosent blant søkere på grunnskolelærer 1-7 som hadde for dårlige matteresultater, mens blant søkerne til grunnskolelærer 5-10 lå andelen på landssnittet, nemlig 27,5 prosent.

Blant grunnskolelærer 1-7. trinn er det 90 av de 214 studentene som møtte som har dårligere enn fire i matematikk.

Forkurs kan avhjelpe

Studieleder på lærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Bjørn Smestad, har tidligere uttrykt at han ser flere positive sider ved det nye kravet om firer i matematikk ved opptak av lærerstudenter.

Les også: Bedre opptakskrav i lærerutdanningene

— Tallene har vi sett i forkant av vår høringsuttalelse, så vi er ikke overrasket. Bildet er liknende over hele landet, for eksempel Høgskolen i Bergen har en helt liknende situasjon, sier Smestad, og legger til: 

— Det viktigste fra min side er å minne om at det er lagt opp til forkurs for de studentene som ikke oppfyller kravet. Departementet har varslet detaljer rundt forkurset. Og forøvrig er jo dette en del av Lærerløftet som regjeringen ser for seg vil gi økt rekruttering ved å gjøre lærerutdanningen bedre og dermed mer attraktiv. Det gjenstår å se om dette vil slå til, sier han.

Delte meninger om krav

Smestad peker på at etter hans syn er det på lang sikt tvilsomt om firerkravet bidrar til noen vesentlig rekrutteringskrise.

— Undersøkelser viser jo at lærerstudentene i stor grad er lærerstudenter nettopp fordi de bestemt ønsker å bli lærere. Dersom det etter hvert innarbeider seg som en selvfølge at man må ha firer i matematikk for å komme inn i grunnskolelærerutdanningen, vil nok de fleste klare å ta en privatisteksamen eller et forkurs og klare å komme inn, sier han.

Vibeke Bjarnø er også studieleder på lærerutdanningen på HiOA. Hun er mer skeptisk til firekravet enn Smestad, og understreker at hun er usikker på om forkurset vil tiltrekke seg studenter og virke slik departementet og Smestad har klare forhåpninger om.

— Jeg har mer tro på styrking av undervisning og veiledning underveis i studiet, og ser ikke for meg hvordan et forkurs kan gjøre underverker på dette området, sier Bjarnø (bildet under) og legger til:

— Vi er opptatt av forståelse for faget og ikke pugging. Jeg har derfor mer tro på en satsing på grunnleggende matematikk parallelt med didaktikkundervisninga. Den grunnleggende matematikken blir da brukt underveis som eksempler. Man får jobba med hvordan kartlegge og vurdere elevers kompetanse, noe en igjen kan bruke for å avdekke sine egne mangler. Videre får studentene mer erfaring i hvordan forklare andre, og dermed seg selv, ved bruk av konkrete og praktiske eksempler, poengterer Bjarnø og legger til:

— I lærerutdanninga arbeider de også med å avdekke elevers og egne misoppfatninger i matematikk. Dette bidrar til en modning for faget, det blir løfta til et nytt nivå som igjen forenkler egen innlæring. Studentene er mer mottakelige og bevisste når vi så setter inn støtet på å oppfriske den grunnleggende matematikken. Det blir på en måte noe annet enn å repetere pensumet fra grunnskolen.

— Mattekrav uheldig for språkstudenter

Både Smestad og Bjarnø er enige om utfordringen ved å ha mattekrav for studenter som vil spesialisere seg som norsk- eller engelsklærer:

— Slik sett er det kanskje mest trøblete med de studentene som velger grunnskolelærer trinn 5-10 med spesialisering norsk eller engelsk. Disse 5-10-studentene vil jo ikke studere matematikk , og det vil formodentlig være vanskelig å motivere seg for å ta et forkurs i matematikk hvis man ikke skal ta matematikk i sin lærerutdanning og ikke har tenkt å bli matematikklærer.

— Alvorlige tall

Vi har forelagt statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (bildet under), de nye tallene om opptak på lærerutdanningen.

— Ser departementet noen dramatikk i tallene?

— Tallene er utvilsomt alvorlige. Mest alvorlig er at lærerutdanningene ikke klarer å tiltrekke seg flere av de studentene som har de beste forutsetningene for å gjennomføre det som burde være kjent som en krevende og givende utdanning for et krevende og givende yrke, sier Haugstad og legger til:

— Det er en av de viktigste grunnene til at vi nå styrker lærerutdanningene ved å gjøre dem til femårige masterutdanninger, og øke inntakskravet. Vi ønsker at disse utdanningene skal ha den prestisjen som læreryrket fortjener. 

— Hva tenker man om rekruttering når Norge samtidig trenger 65.000 nye lærere fram mot 2013?

— Det er litt uklart hvor det tallet kommer fra. Fremskrivningene vi har for forventet underdekning er langt mindre dramatiske. Men, vi har utvilsomt utfordringer med å tiltrekke nok folk til læreryrket. Vi har imidlertid en betydelig «reserve» i form av personer med lærerutdanning som ikke jobber i skolen. Samtidig har vi tro på en styrket lærerutdanning som et viktig virkemiddel for å tiltrekke flere til utdanningen og deretter til yrket. Vi tror ikke at det er noen god idé å kompromisse på kvalitet. Investering i kvalitet er alltid krevende, og lar seg ikke gjennomføre dersom man ser seg blind på prognoser som bare fanger opp kvantitet uten hensyn til at økt kvalitet også er virkemiddel for rekruttering, sier Haugstad. 

Les også: For dårlig for nye lærerkrav

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS