For dårlig for nye lærerkrav

38 prosent av lærerstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus ville ikke kommet inn på grunnskoleutdanningen med regjeringens nye karakterkrav om fire i matte. Det er litt større prosentandel enn snittet for landet som ligger på 35 prosent. 

Lærerstudent Sverre Søraas mener karakterer er viktig, men at de ikke er alt.

— Det er mer enn èn ting som gir en god lærer, sier han, og legger til:

— Å kun heve terskelen kan dessuten bli urettferdig med dagens skolesystem.

Fra 3 til A

Søraas fikk en treer i matte på videregående, men går nå tredje året på grunnskoleutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). På høgskolen har han fått A i matematikk.

— Man må ta hensyn til at matte i dag ikke bare er matte. Da jeg gikk på videregående var det bare èn type matte, og jeg fikk en treer, mens det i dagens videregående er matte på flere ulike nivåer. Her på HiOA har jeg fått A i matte, mens flere av de jeg går sammen med som fikk fem fra dagens videregående, får karakteren E her, sier Søraas.

Alle trenger ikke firer

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet trekker fram at det blir mulighet for å tilby forkurs til studenter som er generelt godt kvalifisert, men som ikke har fire i matte.

— Søkere med mange femmere og seksere i andre fag, men med tre i matte, kan derfor tilbys forkurs, sier Haugstad, og legger til: 

— Vi mener at et av de viktigste grepene vi kan gjøre for å rekruttere flere til læreryrket er å sørge for en lærerutdanning som har høyere prestisje og som forbereder studentene bedre for et givende, men krevende virke som lærer. Høyere karakterkrav for inntak og femårig masterstudium er to sentrale virkemidler for det. 

Haugstad påpeker også at karakterkravene er utformet slik at studenter som har fordypning utover den obligatoriske matematikken fra videregående skole, ikke har krav om å oppnå karakteren fire.

— Da har de allerede skaffet seg noe fordypning, og er dermed bedre forberedt enn de som har lav karakter med minste fordypning, forklarer Haugstad.

Høyere lønn

Søraas kjenner mange som ikke klarte dagens karakterkrav, men som han mener kunne blitt gode lærere.

— En lærer må se muligheter og sammenhenger mellom de forskjellige fagene og ha god samarbeidsevne, poengterer han. 

— Hva annet kan man da gjøre for å sikre at de beste lærerkandidatene kommer inn?

— Høyere lønn, men ellers ikke så mye. Man kunne kanskje ha inntaksintervjuer, men det ville ta altfor mye tid. Motivasjonsbrev er også en god ide, sier Søraas.

— Blir best

Tallene ved HiOA er dårligere en snittet nasjonalt; 37,9 prosent av lærerstudentene ville ikke kommet inn i 2013 dersom kravet var fire i matte mens det tilsvarende tallet i resten av landet er 35,1 prosent.

— Jeg tror ikke det nødvendigvis betyr at HiOA samler de dårlige studentene. Jeg tror det er ganske tilfeldig, pluss at Oslo er en stor by som tiltrekker flere søkere, sier Søraas.

Selv om Søraas selv fikk tre i matte, er han sikker på at han er en god lærerkandidat.

— Jeg vet hva jeg vil undervise i, og vil kombinere flere fagfelt. Jeg kommer til å bli en god lærer, sier han. 

Vanskelig å fylle lærerbehov

Studieleder ved Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), Bjørn Smestad, sier det kan bli vanskelig å fylle lærerbehovet med de nye inntakskravene.

— Ifølge regjeringen vil økte krav gjøre studiet mer attraktivt og dermed sikre flere søkere, men det er jo foreløpig uvisst. Med dagens situasjon ville vi ikke klart å fylle plassene på grunnskoleutdanningen, sier han. 

At det er flere på grunnskoleutdanningen ved HiOA som har under fire i matte enn ellers i landet forøvrig, er ikke noe Smestad ønsker å tolke.

— Kan det bety at HiOA er i ferd med å bli en B-lagsinstitusjon?

— Jeg mener det er viktigere hva vi går ut med, enn hva vi kommer inn med. Det er dessuten ikke så lenge siden Dagens Næringsliv fremholdt HiOA som en institusjon som stiller høye krav til studentene, sier han, og fortsetter:

— Vi er jo faktisk en av de få som ikke har sluppet inn alle søkerne. Vi har ventelister, mens de fleste andre har sluppet inn alle som har søkt. 

— Alltid matematikk

— Synes du det er riktig å heve kravet, eller er det andre måter å sikre seg de beste lærerkandidatene på?

— Det er i hvert fall interessant det som skjer. Lærerutdanningen har jo hatt rykte for å være et lettvint studium, mens det nå sendes signal om at det krever sitt, sier Smestad. 

Han mener også kravet om minimum fire i karakter fra videregående kan være med på å sikre mindre frafall på lærerstudiet. 

— Med strengere krav er de som begynner kanskje mer kvalifisert, og kanskje mer bevisst på hvorfor de søker og at det er dette de vil. Men samtidig synes jeg man gjerne også kunne sett på andre fag, det er litt rart at man alltid skal begynne med matematikken, sier Smestad.

—  Kunne blitt gode lærere

Studieleder ved LUI, Vibeke Bjarnø, er ikke enig med Smestad i at det er bra å heve kravene. 

— Jeg mener at en med tre i matte også kan være god nok til å undervise i matematikk på grunnskolenivå. Vi tester dem jo dessuten til eksamen, og de fleste forbedrer seg stort i løpet av utdanningen og går ut med gode karakterer, sier hun. 

Hun presiserer at studentene med tre i matte ofte har bedre karakterer i engelsk og norsk.

— Jeg er dessuten litt bekymret for å heve kravene også for de som ikke skal bli lærer i matte. Mange har gode karakterer i alle andre fag og kunne blitt gode lærere, men vil da ikke komme inn. 

Hun bekrefter også at HiOA ville hatt vanskelig for å fylle studieplassene med de nye kravene.

— Vi ville nok hatt mange studenter, men kanskje ikke klart å fylle alle plassene i en overgangsfase, sier hun.

Høyere prestisje

Statssekretær Bjørn Haugstad understreker at et av de viktigste grepene som kan gjøre for å rekruttere flere til læreryrket er å sørge for en lærerutdanning som har høyere prestisje og som forbereder studentene bedre for et givende, men krevende virke som lærer.

— Høyere karakterkrav for inntak og femårig masterstudium er to sentrale virkemidler for det, sier han.