Årets førsteårs-studenter på lærerutdanningen måtte ha fire i matematikk for å starte på utdanningen. Likevel steg strykprosenten fra 27 til 35 prosent for studentene på Høgskolen i Oslo og Akershus på vårens eksamen i matematikk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Årets førsteårs-studenter på lærerutdanningen måtte ha fire i matematikk for å starte på utdanningen. Likevel steg strykprosenten fra 27 til 35 prosent for studentene på Høgskolen i Oslo og Akershus på vårens eksamen i matematikk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Matematikk-krav og resultater ett år etter

Er matematikkresultatene styrket som følge av økte opptakskrav til lærerutdanningene, spør studieleder på Høgskolen i Oslo og Akershus, Vibeke Bjarnø.

Publisert   Sist oppdatert

Khrono har spurt oss om vi ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kan se tegn på at innføring av firerkravet i matematikk har gitt bedre resultater for årets førsteårskull på grunnskolelærerutdanninga 1.-7. trinn.

Det er nok for tidlig å trekke noen klare konklusjoner etter ett års erfaring med det nye opptakskravet. Det jeg kan si er at vi per nå ikke ser noen tegn på at eksamensresultatene i matematikk for førsteårsstudentene på grunnskolelærerutdanninga for 1.-7. trinn er styrka. De er faktisk litt dårligere enn i 2016. Det er verdt å merke seg at svingninger i eksamensresultater kan ha mange årsaker. Selv om det etterstrebes å ha tilnærma lik vanskelighetsgrad på oppgavesettene vil det alltid være noen ulikheter. Vi kan se av årets sensur at det ser ut til å være en oppgave mer enn i fjor som studentene har hatt ekstra utfordringer med. Dette påvirker raskt antallet som stryker (F) når vi har et oppgavesett med en del 1 det alle må ha minst 17 av 20 riktige for å få en bestått karakter (A-E).

Jeg er fornøyd med at antallet studenter som får en av de tre beste karakterene holder seg nokså høyt. 52,6 prosent fikk enten karakteren A, B eller C. Med tanke på å øke matematikkompetansen til framtidas elever holder det ikke at vi, på lærerstudentenes vegne, kun har et mål om å få flest mulig gjennom. Jo dårligere karakter en får, jo flere hull har en både i den grunnleggende matematikken og didaktikken.

Karakter

2012

Selv om vi har høy strykprosent på våre interne eksamener ligger vi i toppen når det arrangeres nasjonale prøver. Det viser at vi stiller strenge krav og er opptatt av å utdanne best mulig lærere.

Vibeke Bjarnø
Studieleder, HiOA

2013

2014

2015

2016

2017

A

17

43,4%

3

33,2%

14

47,5%

12

47%

17

59,2%

6

52,6%

B

20

16

33

35

47

36

C

45

44

56

38

62

61

D

11

 

36

 

33

 

15

 

20

 

19

 

E

6

 

24

 

18

 

9

 

9

 

5

 

F

90

47,6%

67

35,2%

63

29,0%

72

39,8%

58

27,2%

69

35,2%

Antall

189

190

217

181

213

196

Det er også viktig å påpeke at det ikke er noen overraskelse for oss at eksamensresultatene på grunnskolelærerutdanninga for 1.-7. trinn ikke ser ut til å være styrka etter innføring av nytt karakterkrav. Det arbeides ikke i noen nevneverdig grad med matematikkpensumet fra den videregående skolen i denne utdanninga. At grunnskolelærerutdanninga for 1.-7. trinn har et annet pensum enn videregåendematematikken, er en av de faktorer vi har forsøkt å formidle både til myndighetene og gjennom mediedebatten som har gått.

Ved HiOA får en ikke gode resultater uten hardt arbeid. Selv om vi har høy strykprosent på våre interne eksamener ligger vi i toppen når det arrangeres nasjonale prøver. Det viser at vi stiller strenge krav og er opptatt av å utdanne best mulig lærere. Selv om våre matematikklærere bruker grunnleggende matematikk når de underviser matematikkdidaktikk, kreves det iherdig innsats fra alle studenter for å oppnå gode resultater. Uten egeninnsats for å repetere grunnleggende matematikk underveis i studiet, går det ofte ikke så bra på første eksamensforsøk.

Siden det i denne utdanninga først og fremst er matematikken på 1.-7. trinn som er grunnlaget, hjelper det ikke uten videre med en bedre videregående karakter. Selvsagt kan det ha en sammenheng, matematikkgrunnlaget fra grunnskolen og videregående, men det er ikke en konklusjon som kan trekkes uten forsking.

Derimot på grunnskolelærerutdanninga for 5.-10. trinn er det mer overlapp i pensum, og det arbeides spesielt med pensum som er relevant for overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole. Det er mange felles temaområder som introduseres i 10. klasse og som følges opp i den videregående skolen. Det er også verdt å merke seg at vi i grunnskolelærerutdanninga for 5.-10. trinn alltid har hatt gode resultater på matematikkeksamen. Det henger nok også sammen med at faget er valgfritt for denne utdanninga. I grunnskolelærerutdanninga for 1.-7. trinn er matematikk et obligatorisk fag.