Færre lærerstudenter stryker i matematikk

Lærerstudentene gjør det bedre enn i fjor på eksamen i matematikk viser vårens eksamensresulater.

Publisert Oppdatert

I november 2012 ble studentene i grunnskolelærerutdanninga for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) førstesidestoff i Aftenposten på bakgrunn av eksamensresultatene i matematikk. Hvordan gikk det med lærerstudentene som strøyk i matematikk, og hvordan går det med årets studentkull? Er det noen endring i matematikkompetansen til lærerstudentene etter fjorårets mediafokus?

47 prosent av studentene strøyk våren 2012 i matematikk. En liten del av oppgavene som ble gitt på eksamenen er oppgaver elever på 1.-7. trinn og store deler av den norske befolkning synes er vanskelige. Oppgavene er enkle når en har kompetanse i grunnleggende matematikk, men utfordrende når det er lenge siden en har holdt på systematisk med denne type oppgaver. Det krever repetisjon og øvelse, noe som også er viktig i en skolehverdag.

Mediesaken pågikk i ukesvis og førte til at kunnskapsministeren, øvrige universitet og høgskoler og mange som er interessert i skole og utdanning i Norge for øvrig, engasjerte seg i debatten. Eksamensoppgaven ble lagt ut i sin helhet av Aftenposten og flere andre aviser og media vinklet saken på sin måte. Dette resulterte i at HiOA fikk stor støtte nasjonalt for å stille klare krav til studentene, men vi ble samtidig bedt om å ta grep. Studentene fikk et negativt stempel, noe de absolutt ikke trenger når de forsøker å forberede seg på kanskje verdens viktigste og vanskeligste yrke.

Så hva har vi gjort med utfordringa både kunnskapsministeren og resten av Norge ga oss?

Det nye studentkullet reagerte på medias framstilling og ble selvsagt bekymra for egne prestasjoner. Lærerne og ledelsen har derfor brukt en del tid på å informere om saken, og hva som forventes på eksamen. Vi har gjort det klart at både grunnleggende matematikk og fagdidaktikk er pensum i utdanninga, og at vi forventer at studenter som har hull i denne kunnskapen må arbeide systematisk og selvstendig.

Å heve elevers matematikk=ferdigheter og fore=bygge altfor manges frykt for dette faget, er en nasjonal ut=fordring.

Camilla Rodal og Vibeke Bjarnø

Alle studenter har også mulighet til å få ekstra veiledning av faglærerne underveis i studieåret, noe selvsagt også fjorårets kull hadde, men i liten grad benytta seg av. I tillegg ble det arrangert en matematikkuke hvor grunnleggende matematikk var en viktig del. Den bestod av undervisning, praktisk oppgaveløsning og framføring av tidligere eksamensoppgaver i klassene, både innen matematikk og matematikkdidaktikk. Det var stort oppmøte, og studentene har evaluert uka som svært nyttig og lærerik. De studenter som strøyk i fjor og foregående år, har fått samme tilbud.

Vi ser at målrettede tiltak hjelper. Presset studentene har følt fra omverdenen inneværende år, har nok også bidratt til et større fokus i år enn hva vi kan forvente de kommende år. Vi trenger mer langvarige løsninger. Å heve elevers matematikkferdigheter og forebygge alt for manges frykt for dette faget, er en nasjonal utfordring.

Ulike tiltak må vurderes og settes inn både i grunnskole og høyere utdanning. Det er blant annet behov for flere ressurser til matematikkopplæringa på grunnskolelærerutdanninga 1.-7. trinn spesielt, da matematikk er obligatorisk og ikke kan velges bort i denne utdanninga.

Samtidig må det sees på de økonomiske utfordringene dagens studenter står i hvor svært mange heltidsstudenter i prinsippet er deltidsstudenter. De høye levekostnadene som er i Norge i dag, dekkes ikke av studielån og stipend.

Hvordan har det så gått med studentene som var oppe til tilsvarende eksamen nå våren 2013?

For det første kan det være greit å understreke at blant de av studentene som stryker på matematikkeksamen ved første forsøk, er det mange som oppnår veldig gode resultater ved neste forsøk.
Vi ser en klar nedgang fra fjorårets 47 prosent til årets på 35 prosent. Den er likevel forholdsvis høy, og det er viktig at det nasjonalt settes inn tiltak for å øke matematikkunnskapene i Norge.

Nedenfor finnes en oversikt over eksamensresultatene i matematikk på grunnskolelærerutdanninga 1.-7. trinn. I tillegg til resultatene fra den mye omtalte eksamen i første studieår, har vi valgt å vise resultatene for andre studieår som er andre del av den obligatoriske matematikken i studiet, samt resultatene for de av studentene som velger å fordype seg i matematikk i tredje studieår. Hvorfor? Jo vi har mange flinke studenter som vi er meget stolte av, og de kommer til å bli strålende lærere for sine framtidige elever! Det viser også at vi setter en standard for hva vi krever av studenter som vil bli lærere!

I den framtidige debatten håper vi at det blir mer fokus på hvilke studenter som faktisk blir lærere, og ikke like mye fokus på de som slutter eller veiledes ut underveis. Vi ønsker å bidra til dette.

  • 35 prosent stryk i første studieår, skriftlig eksamen.
KarakterAntall
A3
B16
C44
D36
E24
F (stryk)67
  • 2 prosent stryk i andre studieår, muntlig eksamen.
KarakterAntall
A35
B35
C31
D29
E12
F (stryk)3
  • Ingen stryk tredje studieår skriftlig hjemmeeksamen i gruppe (31 studenter).
KarakterAntall
A7
B20
C0
D4
E0
F (stryk)0
  • Ingen stryk i tredje studieår, muntlig eksamen.
KarakterAntall
A5
B14
C7
D4
E1
F (stryk)0

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!