Hva med lærerstudentenes totale kunnskap?

Nå dreier opptaket seg om bestemte karakterer i et par fag, men hva med lærerstudentenes totale kunnskapsgrunnlag, spør Eystein Raude, førstelektor Høgskolen i Sør-Øst Norge.

Publisert Oppdatert

Enhver utdanning utover grunnopplæringen har (vel) opptakskrav. Da vet en søker hva hun eller han har å innrette seg etter og sørge for at egen kompetanse oppfyller kravene. Vil man f.eks. bli bussjåfør, er det viktig å ha rett sertifikat.

Lærerutdanningenes fagbeskrivelser sier mye om hva arbeidet som lærer innebære. Yrket er, ved siden av legens, det viktigste og mest krevende en kan velge. Det gjelder jo både å danne og grunnutdanne barn og unge; gjøre dem til «gagns mennesker», som det står i lov om utdanning.

Ethvert barn er enestående og kommer til skolen preget av opplevelser og erfaringer og bærer med seg kunnskaper og ferdigheter ervervet fra fødselen av. Barnet har, helt enkelt, med seg sitt eget verdensbilde. Dette må skolen og den enkelte lærer ta hensyn til. Alle elever har jo rett til tilpasset opplæring.

Yrket må selvsagt ha opptakskrav. Og evaluering av skikkethet. Hva studentene må ha av kvalifikasjoner for å begynne på studiet har variert over tid. En gang, for lenge, lenge siden, var eksamen artium kravet, og hadde man bare realskole, måtte en ta opptaksprøve i alle fag ved lærerskolen før en eventuelt slapp inn.

Det var vanskelig å komme inn. Dessuten var andelen av en årsklasse som «gikk på gymnaset» ikke på langt nær hva den er i dag. Yrket hadde en gang (relativ) høy status og god lønn. Samfunnet har endret veldig seg siden den gang, og dessuten har lærerne tapt i lønnskampen og statusen har falt. Det utdannes for få lærere nå, og mange uutdannete må «trå til» i klasserommet.

...hva med lærer-studentenes totale
kunnskaps-grunnlag?

Eyvind Raude

Uansett fra hvilket ståsted man velger å betrakte opptakskravene, gjenstår det faktum at barn og unge fortsatt skal dannes og utdannes. Det er mulig det er ennå mer krevende nå enn før? Hva vet jeg. Arbeidet skal uansett skje på best mulig vis. Det er barna og de unge som er samfunnets framtid. Og opptakskravene skal sørge for at studentene som tas opp har de rette kvalifikasjonene som skal til for å oppfylle kravene.

Matematikkfaget har lenge vært brukt som et utvalgsverktøy. Det overtok jobben etter latinen, som fikk et skikkelig skudd for baugen med lille  Marius’ død. Tidligere var det altså bestått eksamen artium eller realskole og særskilte opptaksprøver som var opptakskravet. Karaktergjennomsnittet på vitnemålet fra gymnaset ble lagt til grunn.

Nå dreier opptaket seg om bestemte karakterer i et par fag, men hva med lærerstudentenes totale kunnskapsgrunnlag? For å sammenlikne med tidligere tiders praksis, burde kanskje kravet være full fordypning fra et av de studieforberedende program? Eksamen artium var en modenhetsprøve. Men det gjelde også i dag. Ordet «artium» er fjernet fra den videregående skolen. Rart, kanskje, når ordet artium er avledet av artes (liberales), (de frie) kunster.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!