Debatt ● rune j. Sørensen
Masteroppgaver: Ikke tilgjengelige, ingen muntlig sensur
Studenter har sjelden kompetanse til å avgjøre hva som må unntas offentlighet. Det normale bør være at masteroppgaver offentliggjøres.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at en masteroppgave jeg hadde veiledet ikke var tilgjengelig via fagbiblioteket vårt på BI. Forklaringen var som følger: Ved innlevering krysset studenten av på et skjema som sørget for at oppgaven ikke ble offentlig tilgjengelig. De to studentene hadde vurdert at oppgaven inneholdt sensitive data – noe som slett ikke var tilfelle. Etter å ha sjekket, viser det seg at dette er en rutine som brukes ved mange læresteder. Dette er en uheldig praksis av flere grunner.
Selvsagt bør oppgaver være offentlige fordi de kan inneholde verdifulle forskningsfunn som kan være nyttige for forskere og andre studenter. Vel så viktig er at åpenhet sikrer etterprøvbarhet; det er mulig for andre å sjekke at oppgaven er studentens eget verk, og at bestått karakter tilfredsstiller rimelige kvalitetskrav i høyere utdanning. Masteroppgavene til Sandra Borch og Ingvild Kjerkol var offentlig tilgjengelige; hadde de krysset av for at oppgavene inneholdt sensitive data, ville oppgavene neppe blitt sjekket.
Men saken er viktigere enn som så. Åpenhet er vesentlig fordi studentenes veileder ofte har innflytelse på valg av ekstern sensor, og veileder er i mange tilfeller også medlem av eksamenskommisjonen. Det er lett å se for seg situasjoner der veileder peker på en eller flere vennligsinnede eksterne sensorer, for slik å sørge for at studenten oppnår en toppkarakter. Dette er selvsagt enklest når eksamenskommisjonen består av en enkelt ekstern sensor i tillegg til veileder.
Masteroppgavene til Sandra Borch og Ingvild Kjerkhol var offentlig tilgjengelige; hadde de krysset av for at oppgavene inneholdt sensitive data, ville oppgavene neppe blitt sjekket.
Rune J. Sørensen
Problemet kan forsterkes hvis institusjonen ikke har muntlig eksamen knyttet til masteroppgaven; i slike tilfeller mangler ekstern sensor mulighet til å se hvor mye hjelp studenten har fått av veileder og kunstig intelligens. Jeg kjenner ikke til eksempler på at denne sensurordningen blir utnyttet. Men systemet bør ikke friste til misbruk.
Masteroppgaver kan selvsagt inneholde bedrifts- eller personopplysninger som ikke kan offentliggjøres. Men dagens rutine hvor studentene selv avgjør om oppgaven skal offentliggjøres, bør endres. Studenter har sjelden kompetanse til å avgjøre hva som må unntas offentlighet. Det normale bør være at masteroppgaver offentliggjøres. Oppgaver bør skrives på en måte som anonymiserer individer og virksomheter, og eventuell sensitiv informasjon bør legges i vedlegg som ikke gjøres offentlig. Anonymiserte oppgaver bør uansett offentliggjøre forfatternavn og sammendrag. Når oppgaven unntas offentlighet, bør det gis informasjon om hvordan man kan få tilgang til oppgavetekst og data, eventuelt ved å undertegne en taushetserklæring.
Nyeste artikler
Sjusk og fusk i norske fagmiljøer
Tilsyn avdekket sviktende arkivføring
Rapport: Det har blitt meir krevjande å samarbeide med forskarar frå andre land
Sverige går motsatt vei av Norge: Vil heve kravene til lærerutdanningen
Forskere føler seg lurt
Mest lest
Student døde under fjelltur i regi av Nord universitet
Mange tomme studieplasser etter nye signaler om masterkrav
Sjå kva arkeologen skreiv for 150 år sidan
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU