Får masterstudenter i ikt nok relevant undervisning?

Ledigheten til de som gikk ut med en mastergrad i ikt i 2017 er på 14 prosent. Studentene organiserer selv egne forelesninger for å tette kompetansehullene etter gjennomført mastergrad. Kan det være et tegn på at studiene ikke er relevante nok for arbeidslivet som venter dem?

Kandidatundersøkelsen 2017 viser at ledigheten blant kandidater med ikt-master har økt betraktelig og er nå på hele 14% seks måneder etter ferdigstilt master. Funnet har overrasket både forskere og næringslivsaktører. Spesielt siden bedriftene de siste årene har etterspurt en økning av ikt-studieplasser.

I artikkelen Khrono skrev om problemet kom forsker Liv Anne Støren ved NIFU, som står bak undersøkelsen, med en teori om at man kan lure på om studiene er godt nok rettet mot arbeidslivet. Også Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge, spekulerte i samme Khrono-artikkel i studienes relevans og hvorvidt innholdet i studiene rett og slett ikke er det bedriftene ser etter i en ansatt. Hun mener det er bra med flere studieplasser, men også viktig å sikre at de kandidatene som kommer ut har god nok kvalitet. Ikt er et vanskelig studie å holde dagsaktuelt og relevant da endringene i teknologien skjer utrolig raskt.

Å holde samme emne flere år på rad vil derfor være vanskelig samtidig som det skal være kompetansen arbeidsgiver faktisk ser etter. Man sitter igjen med en basiskompetanse innenfor teknologi og programmering, og vil måtte lære det meste fra bunn når man kommer inn som arbeidstaker.

Nylig var jeg på besøk hos masterprogrammet ikt-basert samhandling, også ved NTNU, og holdt en forelesning om den nye personvernforordningen til EU, som også trer i kraft i Norge i løpet av de neste månedene. Denne vil i stor grad påvirke ikt-basert samhandling, og studentene når de kommer ut i arbeidslivet. Studentene savnet derfor relevant undervisning om dette. Forelesningen jeg holdt ble organisert av mastergradsstudenter som den siste tiden har hatt nær kontakt med arbeidslivet gjennom jobbsøking.

Med tre uker igjen til mastergraden skal leveres for sisteårsstudentene og midt i eksamensperioden for resten er det derfor både imponerende og nesten urovekkende at studentene selv organiserer en forelesning og tar seg tid til ny faglig input.

Nina Risung, som er en av initiativtakerne, sier de synes det er synd at NTNU selv ikke har tatt initiativ til å gjennomføre noe lignende for de, selv etter forespørsel fra studentene.

Hun uttaler blant annet det at de sers eg nødt til å arrangere og legge til rette for at studentene skal gå ut fra NTNU med kompetanse som skal gjøre dem ettertraktet for arbeidsgivere er noe de synes er skuffende. Hun mener også at de som studenter burde kunne forvente at universitetet la til rette for at det de underviser i er dagsaktuelt.

Når dette initiativet fra studentene blir tatt i en travel periode er det tydelig at de ser mangler i egen kompetanse etter å straks ha fullført en mastergrad. Kommentaren de ga meg var at de ønsket innsikt i GDPR og hva dette vil føre til for virksomheter i Norge før de skal ut i arbeidslivet. Dette kan være et godt tegn på at studiene som finnes ikke klarer å gi studentene kompetansen de trenger før de skal ut i arbeidslivet og den virkelige verden.