Nei til fragmentering av midler til næringsrettet forskning

Publisert
Marianne Synnes, Høyre. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Marianne Synnes, Høyre. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Forskning. Det er ingen god idé å fragmentere en helhetlig og koordinert forskningssatsing slik Hagen-utvalget foreslår, skriver Stortingsrepresentant Marianne Synnes (H).

Kompetanse er Norges viktigste konkurransefortrinn, og vi er avhengige av å utvikle et kunnskapsbasert næringsliv. Relevant forskning i næringslivet er avgjørende for å styrke innovasjon og bidra til nye arbeidsplasser i norske bedrifter.

Bedrifter i ulike deler av landet kan ha ulike utfordringer, og behovet for FoU løses ofte av bedriften selv eller i samarbeid med nærliggende forskningsinstitusjon. Men felles for mange av bedriftene er at de konkurrerer i et internasjonalt marked. Deres konkurransekraft fordrer derfor i mange tilfeller at de selv utvikler eller samarbeider med de beste forskningsmiljøene for å lykkes internasjonalt.

Flere oppgaver bør legges nær innbyggerne der det er hensikts-messig. Å fragmentere en helhetlig og koordinert forsknings-satsing for å oppnå det, er ingen god idé.
Marianne Synnes
Stortings-representant (H)

I februar i år kom Hagen-utvalget med sin rapport «Regionreformen – Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene». Ett av forslagene i rapporten er å gi fylkeskommunene ansvar for om lag halvparten av det offentliges innsats for næringsrettet forskning som i dag ligger til Forskningsrådet. Disse midlene er foreslått forvaltet etter modell av Regionale forskningsfond.

Jeg skjønner Hagen-utvalgets ønske om å tilpasse forsknings- og innovasjonsinnsatsen i større grad til regionale behov og prioriteringer. Det er viktig at virkemidlene er mest mulig treffsikre i hele landet. Men jeg er redd for at man med den løsningen de skisserer, vil helle ut barnet med badevannet.

Norge er endelig i gang med å tenke helhetlig, strategisk og langsiktig i forskningspolitikken gjennom langtidsplanen som revideres i disse dager. Siden 2013 har regjeringen styrket satsingen på forskning og innovasjon. I statsbudsjettet for 2018 er det satt av i overkant av 4,5 mrd. kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert skattefradrag for skattefunnordningen og kapitalfunn. I samme periode har bedriftene styrket egne investeringer til forskning og utvikling, og investerte i 2016 hele 29,5 mrd. En fragmentering av midlene til næringsrettet forskning kan medføre at man truer nasjonal prioritering og koordinering, og derved får mindre verdiskaping ut av midlene.

Ett av punktene i Hagen-utvalgets mandat er: Oppgaver bør legges så nært innbyggerne som mulig, men på et så høyt nivå som nødvendig for å sikre en kostnadseffektiv oppgaveløsning.

Forskningsrådet er og har vært en stadig viktigere virkemiddelaktør, og Rådets strategi for 2015-2020 «Forskning for innovasjon og bærekraft» fokuserer på hvordan innovasjonsevnen kan økes i både i næringsliv og i offentlig sektor. Forskningsrådet tildeler ikke bare midler, men bidrar også til målretting og koordinering av forskningsinnsatsen mellom de ulike departementene slik at midlene utnyttes på best mulig måte. Men som flere andre statlige organisasjoner, har Forskningsrådet fått pålegg om avbyråkratisering og effektivisering, og må innrette driften etter det. I lys av det blir det meningsløst å bygge opp elleve nye forskningsadministrasjoner rundt om i landet, som Hagen-utvalget foreslår.

Flere oppgaver bør legges nær innbyggerne der det er hensiktsmessig. Å fragmentere en helhetlig og koordinert forskningssatsing for å oppnå det, er ingen god idé.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Studiestart. Vi er kanskje kommet til et punkt der gamle universiteter bør være villige til å se om det kan komme noe godt fra høyskolene, skriver rektor Arne Krumsvik og utfordrer U5-fraksjonen i akademia.

Ikt. Forskningsrådet presiserer at de mener både grunnforskning og anvendt forskning innenfor ikt er viktig. Nå vil de invitere til møte for å diskutere satsingen på ikt.

Kina. Utviklingen i Kina de siste årene viser at omverden har lite å hente på å gi etter for egne prinsipper på kort sikt for å påvirke Kina på lang sikt. Tre innspill til videre samarbeid med Kina.