Cathrine Egeland Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Cathrine Egeland Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Setter ledelse for mangfold på agendaen

Det er ingen fordel, snarere en ulempe, å være utlending i det norske akademia.

Publisert   Sist oppdatert

Norske forskingsinstitusjoner er gjennomsyret av «norskhet». Det skaper vanskeligheter for innvandrere.

Dette kommer fram i rapporten «Å være utlending er ingen fordel» som Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) i samarbeid med NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning) publiserte denne våren. 

— Preget av fordommer

— Informantene skildrer en kultur ved institusjonene som ikke er preget av åpenhet, medvirkning og flat struktur, men snarere av tildekkede maktrelasjoner og fordommer mot praksis i andre land. Dette kom blant annet fram i form av støtende kommentarer om landa de utanlandske tilsette kommer fra, fortalte Cathrine Egeland fra Afi da rapporten ble presentert, skrev Forskerforum.

Egeland skal innlede til paneldebatt under konferansen om mangfold på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) onsdag 1. juni.

Rapporten hun ar vært med på trekker fram at andelen utlendinger i norsk høgere utdanning og forsking har øke fra 14 prosent i 2001 til 22 prosent i 2009. Veksten er spesielt sterk på stipendiat- og postdoktornivå.

Det kan likevel være vanskeligere for innvandrere å oppnå fast stilling og gjøre karriere i norsk høyere utdanning og forskning. Manglende norskkunnskaper, manglende nettverk, manglende kulturelle referanser og lukkede rekrutteringsprosesser blir nevnt som mulige forklaringer.

Mangfold og ledelse

Kif-komiteens leder Curt Rice innleder først på dagens konferanse, mens blant annet Hanne Bjurstrøm, Likestillings- og diskrimineringsombud også skal innlede, sammen med en rekke anerkjente forskere innen mangfold.

HiOA skriver at høgskolen utvider mangfoldsbegrepet, og spør hvordan mangfold kan overføres til ledelse?

UHI-sektorens likestillingsarbeid har tradisjonelt sett vært fokusert på kjønnslikestilling. De siste årene har imidlertid fokuset i større grad blitt utvidet til å gjelde «mangfold» i sin helhet; blant annet fikk Kif-komitéen for en tid tilbake utvidet sitt mandat til å omhandle «Kjønnsbalanse og mangfold i forskning».

Men hva legges i begrepet og hvordan kan ambisjonen om mangfold overføres til ledelse, spør arrangørene.

1 av 5 forteller om diskriminering

Ved inngangen til 2013 utgjorde innvandrerbefolkningen 14 prosent av befolkningen i Norge.

En holdningsundersøkelse blant ikke-vestlige innvandrere skal i følge Jon Rogstad, Fafo, vist at nærmere 20 prosent hadde opplevd diskriminering i arbeidslivet.

Mens innvandrere ofte har hatt problemer med å bli integrert i arbeidslivet – blant annet på grunn av språkvansker – er etterkommerne deres vokst opp i Norge, og de fleste har utdanning fra norske utdanningsinstitusjoner, skriver Rogstad. Han er også en av innlederne på HiOAs mangfoldskonferanse.

Vanskelig å komme innenfor

Afi-forskerne har blant annet intervjuet vitenskapelige ansatte, født i utlandet om deres møte med det norske akademia. En av dem sier at «UH-sektoren er et lukket samfunn.. når man skal inn, det er nok vanskelig, og til og med for norske utenfra, å komme inn i den sirkelen, så det blir enda mer vanskelig eller av og til umulig for andre å komme seg inn her».

Vidare sier vedkommende at «det handler kanskje om hele høgskolesektoren som er for norsk. Jeg har kontakt med andre høgskoler og fakulteter… det finnes ikke stor plass for mange innvandrere synes jeg. Ikke bare på grunn av kunstige linjer, men fordi høyskolens struktur er veldig norsk. Den er veldig språklig organisert. (…) Du må nesten være norsk for å komme hit».

Bestilt av Kif-komiteen

— Vi som har vært i denne sektoren en stund, vet at det er sterke tendenser til at kjennskap er viktgere enn kompetanse og at det går utover alle som ikke passer inn i professoren sitt ønske om  bygge videre på sin tradisjon. Vi ha en tendens til å reprodusere oss selv, sa leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Vidar L. Haanes da rapporten ble presentert. 

Statssekretær Bjørn Haugstad sa under presentasjonen av rapporten at en har visst frustrerende lite om hva som skal til for at folk med kompetanse som kommer til Norge får sin kompetanse tatt på alvor.

Denne rapporten ble bestilt i 2015 etter at komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forsking (Kif-komiteen) fikk utvidet mandatet sitt fra å ikke bare jobbe med kjønnsbalanse i forskning, men også etnisk mangfold.