Leder av Norsk studentorganisasjon mener det er studentene blir skadelidende av utsatt sensurfrist. Arkivfoto: Skjalg Bøhmer Vold
Leder av Norsk studentorganisasjon mener det er studentene blir skadelidende av utsatt sensurfrist. Arkivfoto: Skjalg Bøhmer Vold

Mange røde dager i jula: Tusenvis av studenter må vente lenger på eksamenssensur

Jul og eksamen. Årets jul har for få arbeidsdager, så de fleste universiteter og høgskoler har i siste liten vedtatt utsatt sensurfrist. Studenter reagerer på dårlig planlegging.

Publisert   Sist oppdatert

Mange universiteter og høgskoler har lagt eksamener tett opp mot jul, uten å ta inn over seg at årets jul innebærer få formelle arbeidsdager. Til glede for sensorene har de fleste behandlet saker om utsettelse av sensur i sine styrer, og styrene har sagt ja. Studentene er ikke like fornøyd med den mangelfulle planleggingen, når de må vente ekstra dager og uker på sensur etter jul.

Fakta

Universitets- og høgskoleloven §3-9 (4)

Loven lyder som følger:

«Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter sjuende ledd fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.»

Kilde: Lovdata

— Det er bare én part denne situasjonen nå går utover, og det er studentene, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien.

NSO-lederen legger til at de er ganske oppgitt over at universiteter og høgskoler ikke har bedre planlegging rundt sine eksamener, med tanke på de lovpålagte frister institusjonene har.

I loven heter det at sensur skal foreligge innen tre uker etter eksamen.

En gjennomgang Khrono har gjort viser at svært mange institusjoner har lagt eksamener tett opp mot jul, og man har ikke tatt høyde for at årets jul er såkalt «arbeidstakers jul» med mange røde dager som faller på hverdager. For mange et gode, men for de som har tre uker på seg til å rette eksamensoppgaver er det en stor utfordring.

Det er bare én part denne situasjonen nå går utover, og det er studentene
Marte Øien
Leder, Norsk studentorganiasjon

Hundrevis av eksamener siste uka før jul

Situasjonen har ført til at en rekke styrer ved universiteter og høgskoler de siste ukene før jul har vedtatt utvidet sensurfrist for de eksamenene som er lagt til den siste uka før jul.

Khrono har tidligere sjekket hvor mange eksamener som er lagt til denne siste uka før julaften. Sju studiesteder har svart, og tallene viser at de til sammen har lagt 866 eksamener, hjemmeeksamener og innleveringer den siste uken før jul. Dette utgjør eksamener og innleveringer for tusenvis av studenter.

Hvis man skulle holdt treukersfristen, skulle alle disse hatt sensurfrist mellom 6. og 10. januar — noe som skaper trøbbel for sensorene. Derfor utsetter flere universiteter og høgskoler sensuren i flere emner.

Tallene Khrono har fått inn viser at NTNU har 438 eksamener så tett på jul at sensur skulle falt 6.-9. januar.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) melder om 164, OsloMet om 67, Høgskolen Innlandet 87, NMBU 72, UiS 32 og NHH 6. Dette er institusjonene Khrono har fått tall fra.

Ser på regelverket

Ved Norges miljø- og bioteknologiske universitet (NMBU) besluttet universitetsstyret nylig å innvilge utvidet sensurfrist i 45 av 300 emner.

«Fakultetene har gitt innspill til emner der man ser at det vil være vanskelig å gjennomføre sensurarbeidet med mindre man jobber på røde dager, og det gis også tilbakemelding fra noen fakulteter om at det er utfordringer med å skaffe kvalifiserte eksterne sensorer på grunn av sensurperioden», var argumentasjonen fra rektors side.

— Er det ikke mulig å planlegge slik at studentene får sensuren innen fristen og de ansatte får den ferien de har krav på?

— Teoretisk sett er det kanskje mulig. Men det har ikke vært en problemstilling i saken vi har hatt nå, sier avdelingsdirektør for studieavdelingen ved NMBU, Ole-Jørgen Torp.

Ved NMBU har det ifølge sakspapirene vært vanlig med 15 virkedager som sensurfrist, før Kunnskapsdepartementet presiserte at det er tre uker som er regelen i et skriv Studentorganisasjonen SToR (i Rogaland red.mrk).

Å endre regelen til 15 virkedager er også et forslag som blir diskutert i forbindelse med den nye universitets- og høgskoleloven som det jobbes med i disse dager.

— Det kan godt hende det vil løse dette problemet i fremtiden, sier Torp.

Les også: Flere innfører bøter: Alle bryter lov om sensurfrist

— Ikke mulig å unngå

Også ved Universitetet i Oslo (UiO) ble utsatt sensurfrist behandlet på siste styremøte før jul. Her ble det vedtatt at fakultetene kan velge å utvide sensurfristen ved bevegelige helligdager og offentlige høytidsdager i sensurperioden dette og neste semester.

— Er det ikke mulig å planlegge slik at studentene får sensuren innen fristen og de ansatte får den ferien de har krav på?

— UiO har som mål om å utnytte hele semesterets lengde. For høsten 2019 varer semesteret fra 12. august til 20. desember. Det er dermed ikke mulig å unngå at noen eksamener vil ha sensurperiode som omfatter julen, skriver avdelingsdirektør for studieadministrasjonen, Hanna Ekeli, i en e-post.

Hun poengterer at også de håper spørsmålet blir avklart i den nye universitets- og høgskoleloven.

Studentombudet på Vestlandet, Sindre Dueland, har tidligere uttalt til Khrono at forsinket sensur er brudd på tjenesteplikten.

— Sløvt av institusjonene

Studentrepresentant i styret, OsloMet, Bjørn Harald Hegreberg Garborg. Foto: Runhild Heggem
Studentrepresentant i styret, OsloMet, Bjørn Harald Hegreberg Garborg. Foto: Runhild Heggem

Bjørn Harald Hegreberg Garborg er studentrepresentant i styret på OsloMet. Han trekker fram at det ikke burde komme som en overraskelse på institusjonene at årets jul har mange røde dager som faller på det som vanligvis er arbeidsdager.

— At så mange oppdager dette nå på tampen og vedtar utvidet sensurfrist vitner om litt dårlig planlegging, mener Garborg.

— Hvilke konsekvenser har det for studentene?

— Det er jo sånn at noen faktisk har avsluttende eksamen nå før jul og må nå vente til lenge etter jul før de får vitnemål. Dette kan være avgjørende når og hvis studentene søker jobber, nevner Garborg som et eksempel.

Andre situasjoner kan være fag som studentene må bestå for å kunne gå videre, og utfordringer knyttet til klagefrister, konte-eksamener og så videre.

Mange studenter sliter

Garborg får her støtte fra leder i NSO, Marte Øien. I tillegg til momentene Garborg trekker fram, mener Øien det også er relevant å trekke inn studentenes psykiske helse.

— Vi vet at mange studenter sliter i eksamenstiden, og mange oppgir at de er preget av eksamensangst. For mange er det å måtte vente ekstra lenge på at sensuren faller en stor påkjenning. Nå håper vi universiteter og høgskoler skjerper seg og i større grad planlegger med tanke på studentene når de legger opp eksamensløpet mot slutten av hvert semester, sier Øien.

Les også: Alt jeg ønsker meg til jul er å få sensuren i tide

Reagerte på vegne av sensorene

Verneombud Celina Anker-Rasch ved Fakultetet for helsevitenskap ved OsloMet ble frustrert da hun oppdaget situasjonen for «sine» sensorer.

— Da jeg innså hvordan juleferien i år vil bli, tenkte jeg at nok er nok. Som verneombud kan jeg ikke se på dette. Det er verre enn noensinne. Vi får «aldri» ferie, sa Anker-Rasch til Khrono i november.

Hun tok opp situasjonen med ledelsen ved OsloMet, men fikk ikke gehør i første omgang. Så ba hun om svar fra Kunnskapsdepartementet som kunne fortelle at helligdager slik de faller i jula i år vil gi grunnlag for utvidet sensurfrist.

Etter dette har OsloMet sett brevet fra Kunnskapsdepartementet og har snudd og gitt utsatt sensurfrist for noen av de siste eksamener før jul.

Trekker fram at mange røde dager er særskilt grunn til utvida frist

Kunnskapsdepartementet har i et brev svart ansatte på OsloMet som har spurt om de røde dagene bør utløse utvidet sensurfrist.

— Kravet om at sensuren skal foreligge innen tre uker, med mindre særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid, innebærer samtidig at institusjonene selv har et rom for å vurdere hva som eventuelt må regnes som særlige tilfeller og som kan begrunne at det brukes lenger tid, heter det i brevet.

Departementet skriver videre:

— Verken loven eller forarbeidene avklarer nærmere hva som kan utgjøre særlige grunner, utover at det på samme måte som ved bruk av unntaksbestemmelsene nevnt over, må forutsettes at terskelen for å utsette fristen må være høy. Når eksamen for eksempel avholdes rett før eller i forbindelse med en høytid er det som regel flere arbeidsdager som bortfaller.

Og departementet poengterer da:

«Departementet ser at det i slike tilfeller kan anføres å foreligge særskilte grunner i lovens forstand. Departementet forutsetter at universitetene og høyskolene ved planlegging og gjennomføring av eksamen legger universitets- og høyskoleloven til grunn, og samtidig sikrer en personalforvaltning som er forsvarlig og i tråd med de krav som følger av arbeidsmiljøloven og annet lovverk.»

OsloMet Curt Rice skriver

Etter at ansatte protesterte på OsloMet endte universitetet opp med å gi utvidet sensurfrist på en rekke eksamener som avholdes denne uka.

I sitt brev i sakens anledning framhever Curt Rice at med grunnlag i departementets brev kan ferie- og helligdager gi unntak fra den normale fristen på tre uker, men studenter skal varsles om forsinket sensurfrist og sensuren skal meddeles studentene så snart den foreligger.

Bjørn Harald Hegreberg Garborg er studentrepresentant i styret til OsloMet. På styremøtet 12. desember tok han opp at rektor hadde poengtert at både helligdager og feriedager var god nok grunn for utvidet sensurfrist.

— Vi reagerte på at rektor mente ferie kunne utløse forsinket sensur. Han kom bort til meg etterpå og sa at han var glad for vår bemerkning og at han ville stryke dette med ferie, men holde fast ved at helligdager utløser utvidet sensurfrist, forteller Garborg til Khrono.