Isaksen vil skjerpe målbruken

På nyåret skal statlige institusjoner rapportere inn hvor stor andel nynorsk og bokmål de har brukt i 2017. Nedslående resultater for 2016 er bakgrunnen for at Kunnskapsdepartementet nå i forkant av årets rapportering ber høgskoler og universiteter om å skjerpe seg.

Institusjonene i kunnskapssektoren tar ikke pålegget om å sikre at begge målformer brukes, tilstrekkelig på alvor, mener departementet og har sendt brev til landets institusjoner der de varsler at veksling mellom nynorsk og bokmål vil bli tema i styringsdialogen framover.

For liten respekt for Lov om målbruk

«Språkrådet har tatt kontakt med Kunnskapsdepartementet og gjort oss oppmerksom på at det ser ut som om en del institusjoner i UH-sektoren har for liten respekt for kravene til målveksling som stilles i Lov om målbruk i offentleg teneste. Den årlige målbruksrapporteringen viser at de fleste forvaltningsorganer i vår sektor ligger et godt stykke fra å oppfylle lovens krav. Noen institusjoner leverer ikke rapporter om målbruk til Språkrådet og enkelte overser helt henvendelser fra Språkrådet,» skriver departementet i brevet.

Foreløpige tall som norske universiteter og høgskoler rapporterte inn til Språkrådet for 2016 viste tidligere i år at ingen oppfyller mållova. Siden har Språkrådet kommet med sin endelige rapport ​.

— Dette er mye dårligere enn det vi kunne ønske oss, sier Åse Wetaas, direktør i Språkrådet.

«Kunnskapsdepartementet deler Språkrådets vurdering av tilstanden, og innskjerper den plikt institusjonene har til å følge loven,» skriver departementet i brevet.

19 av 26 institusjoner leverte rapport, 13 fikk purring for ikke å ha levert innen fristen og seks institusjoner leverte ikke i det hele tatt.

NMBU, UiT og NTNU på bunnen

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og UiT Norges arktiske universitet ligger helt på bunnen blant universitetene, ifølge Språkrådets siste rapport om målveksling, altså veksling mellom bruk av bokmål og nynorsk.

Disse to institusjonen viser ingen vilje til økt innsats på feltet, og Språkrådet ser ingen bedring, heter det i rapporten for 2016.

Ifølge Språkrådet rapporterte NMBU for 2016 om 3,3 prosent nynorsk på nett og 0 prosent i alle de andre kategoriene. Universitetet i Tromsø meldte om 0,4 prosent nynorsk på nett og 0 prosent i de andre kategoriene.

«Universitetet i Agder overser heilt Språkrådets forsøk på å kome i kontakt og har heller ikkje levert rapport », skriver Språkrådet.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fikk fritak fra å levere rapport dette året, på grunn av logistiske problemer etter fusjonen fra 1. januar 2016, men Språkrådet har en lang historikk med universitetet, og NTNU er også et av de institusjonene Språkrådet mottar flest mållovsklager på, spesielt knyttet til eksamensavvikling.

«Vi har gjennom fleire år vore i dialog med universitetet om rutinar, forankring og kurs, utan at vi ser resultat av arbeidet vårt», skriver Språkrådet.

Kunsthøgskolen, HiOA og Østfold får refs

Heller ikke på høgskolenivå står det bra til, selv om høgskolene på Vestlandet stort sett får godkjent på sin veksling mellom nynorsk og bokmål, dog med noen unntak der det brukes for lite bokmål.

Kunsthøgskolen i Oslo har aldri levert rapport om sin målbruk, og i fjor leverte heller ikke høgskolene i Lillehammer og Hedmark rapport.

Høgskolen i Østfold har over flere år fått kritikk for ikke å bruke nok nynorsk. Når det gjelder Høgskolen i Oslo og Akershus peker Språkrådet på at det ikke ser ut som om høgskolen tar det språklige ansvaret sitt på alvor og at de ikke følger opp rådene fra Språkrådet.

Håper på endring

Mållova sier at tekst fra sentrale statsorgan skal ha en fordeling med minst 25 prosent, eller en fjerdedel, av hver målform. Skjemaer skal være tilgjengelige i begge målformer.

Språkdirektør Åse Wetås ser positivt på at Kunnskapsdepartementet har sendt ut brev til institusjonene og ber om en innskjerping.

— Kunnskapsdepartementet har fulgt opp med et brev ut til institusjonene, og jeg har tro på at det kommer til å fungere, sier hun, og fortsetter:

— Det finnes nemlig en enkel løsning på problemet: Det er å sørge for å overholde målloven og tilby publikum de rettighetene de har krav på. Det er et lederansvar, og hvis det blir lagt inn som en del av lederansvaret i alle ledd, tror vi det løser seg ganske fort. Vi har tidligere sett at institusjoner har gjort det godt på kort tid, for det er ikke noe hokus-pokus så lenge alle skjønner at det er en del av jobben.

Oversett henvendelser

Wetås og Språkrådet reagerer spesielt på at flere universiteter og høgskoler har latt være å svare Språkrådet, selv etter flere purringer.

— Jeg synes det er særlig alvorlig at høyere utdanningsinstitusjoner, som skal utdanne andre, lar være å svare på våre henvendelser, og lar være å ta til etterretning de kravene som loven stiller, sier Wetås.

Hun mener det er viktig at universiteter og høgskoler prioriterer målbruk.

— Vi får ofte til svar at «det kan vi ikke prioritere akkurat nå», men det er en ganske tøff beslutning: å prioritere vekk lovens krav, sier Wetås.

Det punktet har også Kunnskapsdepartementet vektlagt i sitt brev til institusjonene. De skriver at i å følge loven «ligger også en selvsagt plikt til dialog med Språkrådet, og til å søke og følge råd hos rådet som kompetent organ for dette arbeidet».

Forståelse for at det kan ta tid

Selv om både Kunnskapsdepartementet (KD) og Språkrådet forventer bedring, legger departementet til grunn at det kan ta tid:

«KD ser at det for noen institusjoner vil være krevende på kort sikt å møte lovens krav. Av dem ventes det at de tar forholdet alvorlig og iverksetter interne tiltak som kan øke det språklige mangfoldet, slik Språkrådet påpeker».

Blant de universitetene og høgskolene som ble trukket fram av Språkrådet som dårlige tidligere i år, var Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og UiT - Norges arktiske universitet, som begge hadde svært lave nynorskandeler, på under 5 prosent. Universitetet i Agder (UiA) fikk kritikk for ikke å ha svart på henvendelsene, og heller ikke levere rapport.

Flere tiltak i Agder og ved NMBU

Paal Pedersen, kommunikasjonsdirektør ved UiA, sier at de har satt i verk flere tiltak for å bli bedre.

— Vi har inngått dialog med Språkrådet nå, og vi har tatt tydelige grep for å øke nynorskandelen, sier Pedersen til Khrono.

Ved NMBU sier kommunikasjons- og markedsdirektør Monica Hammervold at de har en jobb å gjøre.

— Her kan vi bare bli bedre. Vi har laget en handlingsplan for å øke nynorskandelen, som vil bli iverksatt i årene fremover. Vi gjorde en innsats med å øke nynorskandelen på nettsidene i sommer, men har fortsatt en lang vei å gå.

UiT med arbeidsgruppe

Ved UiT har kommunikasjonsrådgiver Mathilde Torsøe fått i oppgave å lede arbeidet med å øke nynorskandelen ved universitetet.

— I høst begynte vi arbeidet i en egen arbeidsgruppe med å øke nynorskandelen mye mer. Det er viktig å vise at vi tar rapporten på alvor og at vi ønsker å gjøre endringer raskt, slik at det synes allerede ved neste måling, forteller Torsøe.

Ifølge henne har de omsatt rundt 60 nyhetssaker til nynorsk, i tillegg til at de har omsatt nettsider og skrevet pressemeldinger og innlegg i sosiale medier på nynorsk.

— Vi utarbeider også en strategi for nynorskarbeidet, som vi legger ut på intranettsidene på nyåret. Vi planlegger også å gjennomføre nynorskkurs neste år, sier hun, og legger til:

— I dette arbeidet er det viktig å inspirere dem som bruker mye skriftlig språk i arbeidet sitt til å ville skrive nynorsk.​

Flere klager på eksamen

Et annet område hvor norske universiteter og høgskoler kan bli bedre er studentenes rett til å få eksamen på sitt eget språk. I eksamensperioden i år har Norsk Målungdom sendt 18 klager til 7 læresteder, opplyser daglig leder Eline Bjørke.

— Noen klager på at språket i oppgaveteksten er for dårlig, men de fleste har ikke fått oppgavetekster på nynorsk i det hele tatt. Det er alvorlig, mener Bjørke.

Ifølge Norsk Målungdom har det for flere studenter ikke hjulpet å registrere seg som nynorskbruker ved universitetet eller høgskolen de går ved.

— Vi ser hvert år at mange studenter ikke får eksamen på nynorsk, til tross for at de er meldt opp som nynorskstudenter hos lærestedet sitt, sier Bjørke.

• Les også: Hjelpeløs nynorsk på NTNU
• Les også: Hjelp til deg som slit med nynorsk