<span class="caps">NTNU</span> er blant de som gir regjeringen ros for innretningen på den nye industrimeldingen. Foto: Benjamin A. Ward, HiOA Foto: HiOA
NTNU er blant de som gir regjeringen ros for innretningen på den nye industrimeldingen. Foto: Benjamin A. Ward, HiOA Foto: HiOA

Høster ros og godord for ny industrimelding

Det er 36 år siden forrige industrimelding fra en norsk regjering. Denne gangen er slagordene «grønnere, smartere og mer nyskapende».

Publisert   Sist oppdatert

Testsentre for ny teknologi, fortsatt kraftig satsing på forskning og innovasjon, bedre tilgang på kapital og en eksportstrategi er blant tiltakene i regjeringens nye industrimelding.

— Norge har en stolt industrihistorie. Industrien bidrar til næringsutvikling og velferd i hele landet, men næringslivet er i endring, sier næringsminister Monica Mæland, i en pressemelding fra departementet, og hun fortsetter:

— Ambisjonen vår er at Norge fortsatt skal være en ledende teknologi- og industrinasjon. Da må vi må tenke grønnere, smartere og mer nyskapende.

(Foto: Næringsdepartementet)

Forrige melding i 1981

Regjeringen la fredag 31. mars fram den første industrimeldingen siden 1981. Meldingen ser på hvilke muligheter og utfordringer man står overfor som følge av klimautfordringen, ny teknologi, roboter og digitalisering.

— Norske bedrifter har gode forutsetninger for å møte disse endringene. Gjennom denne meldingen legger vi til rette for at Norge fortsatt skal være en ledende teknologi- og industrinasjon. Vi trenger flere nye og lønnsomme bedrifter som skaper verdier og jobber, sier næringsminister Mæland, ifølge pressemeldingen.

NTNU gir ros

NTNU skriver i en pressemelding at de ser svært positivt på at regjeringen har lagt fram en egen melding for norsk industriutvikling.

— Regjeringens industrimelding er viktig for å bidra til Norges utvikling som industrinasjon framover, sier NTNUs prorektor for nyskaping, Toril A. Nagelhus Hernes, og hun fortsetter:

— Regjeringen fortjener ros for å vektlegge kunnskap, kompetanseheving, forskning og teknologiutvikling som spesifikke områder av betydning fremover. Dette er avgjørende områder for å sikre grønn omstilling av industrien.

Hernes trekker fram at for å lykkes må man utnytte de fordelene man har i Norge.

— En av disse fordelene er det tette samarbeidet mellom bedrifter, universiteter og forskningsinstitutter. Et meget godt virkemiddel for å realisere dette er sentrene for forskningsdrevet innovasjon, sier NTNUs prorektor.

— Lurt å samarbeide med utdanningmiljø

NTNU legger vekt på at industri som samarbeider tett med utdanning- og forskningsmiljø som en integrert del av sin strategi, vil ha lettere og raskere tilgang til ny kunnskap og kompetanse innenfor relevante fagområder. 

De trekker fram at de selv har et langvarig og sterkt samarbeid med norske industribedrifter, der både kompetanse og teknologi blir nyttiggjort av næringslivet til å skape nye produkter og tjenester. 

— For å få til det må vi være i front av den internasjonale kunnskapsutviklingen og omsette kunnskapen til den beste nytten for næringslivet. Regjeringens varsel om fortsatt satsing på forskning og teknologiutvikling er derfor helt riktig, sier Toril A. Nagelhus Hernes, og hun avslutter:

NTNU både ønsker og bør bidra aktivt inn i både Digital 21 og Prosess 21 fremover, sier prorektor Toril A. Nagelhus Hernes.

En industrimelding for nyskaping

Også Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet er fornøyd med signalene regjeringen kommer med i sin nye industrimelding, og de skriver i en felles pressemelding at de er klare til å følge opp gjennom nye og eksisterende virkemidler.

— Industrimeldingen tar de utfordringene norsk næringsliv står overfor på alvor, sier sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, ifølge pressemeldingen.

— Det er positivt at regjeringen vil styrke de næringsrettede virkemidlene for forskning og innovasjon, spesielt innenfor muliggjørende teknologier og gjennom en ny skatteinsentivordning for forskningsbaserte oppstartsbedrifter, fortsetter Røttingen. 

— Økt grunnbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene er også viktig i denne sammenhengen. Instituttene har spilt en svært viktig rolle for utvikling av mange sterke næringer og bedrifter i Norge. I den omstillingen som nå skjer og må skje, blant annet innen digitalisering, vil instituttene kunne ta en tilsvarende rolle.

— Treffer blink

Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, er også fornøyd

— Regjeringen treffer blink når den satser mer på å øke eksporten og tiltrekke seg internasjonale investeringer. Globalt vekstprogram, styrking av GIEKs ordninger og felles merkevarebygging vil bidra til å løfte flere norske bærekraftige løsninger ut i verden, sier Krohn Traaseth, i pressemeldingen.

— Det er også gledelig at klyngesatsingen styrkes og videreutvikles for å bli enda mer relevant for et næringsliv i omstilling.

Ny støtteordning

Som et ledd i arbeidet for nyskaping i industrien lanserer regjeringen den nye støtteordningen Norsk katapult. Norsk katapult skal gi raskere industriell vekst og være en brobygger mellom forskning og marked. Ordningen håndteres av Siva.

— Norsk katapult gir bedrifter tilgang til utstyr og fasiliteter i en økonomisk krevende mellomfase hvor de har behov for å teste og visualisere nye løsninger i industriell skala. Gjennom å opprette åpne flerbrukssentre tilknyttet etablert industri vil innovasjonsprosessen gå raskere, spesielt for små og mellomstore bedrifter, forteller Sivas administrerende direktør Espen Susegg, ifølge samme pressemelding.

Norsk katapult vil være et spleiselag mellom det private og offentlige. Siva vil i løpet av kort tid komme med en utlysning for å finne gode industrielle samarbeidspartnere.