Avtroppende dekan Hanevik: Mener OsloMet-ledelsen bør omorganiseres

Dekan Knut Patrick Hanevik pensjonerer seg 1. juli, etter å ha vært dekan i til sammen 11 år ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo, ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og til slutt ved det nye universitetet, OsloMet.

I det han pakker ned kontoret i toppetasjen i Pilestredet 42, har han noen klare råd til rektor Curt Rice.

— Jeg har lest innlegget fra professor Ragnar Audunson med interesse, men for meg spiller ikke valgt eller ansatt rektor så stor rolle. Det som bør vurderes er om den samlede pakken av endringer som skjedde i overgangen til enhetlig ledelse i 2015 har fungert optimalt, sier han.

• Les også: Audunson: Jeg tok feil. Vi trenger en ny debatt om valgt eller ansatt rektor

— Vedtaket i høgskolestyret i desember 2014 innebar mye mer enn bare overgang fra valgt til ansatt rektor; prorektorene fikk administrativt ansvar for henholdsvis studieadministrasjon og forskningsadministrasjon, høgskoledirektørens jobb ble splittet i to og fakultetsstyrene ble lagt ned.

— Hvilke råd er det du vil gi Rice?

— Jeg mener at beslutningen om å gi administrativt ansvar til prorektorene bør reverseres. Det blir uklarhet i styringsstrukturen når de to prorektorene har direktøransvar for hvert sitt administrative område, mens de to andre administrative områdene ledes av hver sin direktør, sier han.

I dag leder prorektor for utdanning og prorektor for forskning henholdsvis utdanningsadministrasjon og forskningsadministrasjon, mens de to andre administrative områdene er ledet av henholdsvis direktør for organisasjon og virksomhetsstyring og direktør for digitalisering og infrastruktur.

— De fire administrative områdene bør ha samme styringsstruktur. Slik modellen er i dag er det vanskelig å vite hvilken hatt prorektorene har på seg; er de rektorat eller direktør? De får en uheldig dobbeltrolle, sier han.

Tilråder fakultetsstyrer

Hanevik viser også til at spørsmålet om prodekanene også skal ha administrativt ansvar, slik som prorektorene, samlet ble avvist av fakultetene for tre år siden.

— Men den diskusjonen kommer nok opp igjen, og jeg vil nå som da fraråde at denne modellen innføres på fakultetene, sier han.

Det neste rådet han vil gi Rice er å gjeninnføre fakultetsstyrene, som ble gjort om til fakultetssåd med mindre myndighet i 2015.

• Les også: Rice ber styret holde fast ved fakultetsråd

— Endringen har medført at det blir et demokratiunderskudd på fakultetene. Fakultetsstyret kan være en alternativ informasjonskanal, i stedet for at det er kun er dekanen som skal snakke for fakultetet, sier han.

— Jeg synes at styret ved OsloMet skal vurdere den samlede pakken av endringer, og se på om disse samlet sett har vært en fordel for institusjonen, sier han.

Nei takk til konkurranse

I sitt siste år som dekan har Hanevik måttet stå skolerett i daværende høgskolestyret og forklare hvordan lærerutdanningene skal bli de beste i landet, slik styret har fastslått som et mål i Strategi 2024. Han har sågar blitt sendt hjem med straffelekse fordi han bommet på oppgaven.

— Hva synes du om bestillingen fra styret om å skulle bli landets beste?

— Jeg synes at formuleringen i Strategi2024 kunne vært bedre. At vi skal bli landets beste kan tolkes som om vi skal utkonkurrere noen, og det reagerer jeg på. Lærerutdanningene skal ikke konkurrere, men heller samarbeide for å bygge hverandre gode , sier han.

Hanevik viser til Nasjonal forskerskole for lærerutdanningene, som ble etablert mens han selv var leder av Nasjonalt råd for lærerutdanningene.

— Dette er den type kvalitetsarbeid jeg mener kan gi gode resultater for lærerutdanningene, sier han.

— Hvordan har du opplevd kritikken mot lærerutdanningene, fra internt og eksternt hold?

— Jeg har ikke noe imot saklig kritikk. Læreryrket er så synlig og så betydningsfullt for utviklingen av samfunnet, og at vi er i søkelyset både fra styret og omgivelsene forstår jeg godt, sier han.

Forskning på topp

Hanevik har tilsammen vært dekan i 15 år, når man tar med de fire årene ved Høgskolen i Telemark. I seks år var han leder av Nasjonalt råd for lærerutdanningene i Universitets- og høgskolerådet.

Når han skal trekke fram høydepunkter fra karrieren, er flere av punktene knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid.

— Jeg har fått gleden gjennom 11 år av å se PhD-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning gå gjennom utredning, akkreditering, drift og til at de første kandidatene nå er ferdige. Det er høydepunkt, sier han, og videre:

— Vi har gjort om ordningen med tildeling av forskningstid på fakultetet. Alle faglig ansatte får i utgangspunktet FoU-tid, men det kreves resultater. Kunstnerisk produksjon har også fått anerkjennelse ved at vi praktiserer en ordning vi har kalt NVI+. Det har betydd mye for viktige fag i lærerutdanningene, som kunst og håndverk, musikk og drama, sier han.

Andre store endringer han har vært med på er omlegging av førskolelærerutdanningen til barnehagelærerutdanning med nye kunnskapsområder, innføring av femårig grunnskolelærerutdanning, etablering av tegnspråk- og tolkeutdanning og satsingen på yrkesfag som nå har materialisert seg i et kompetansesenter for yrkesfag. For å nevne noe.

Anbefaler Lillestrøm

Det siste året har han hatt et tilleggsoppdrag fra rektor Curt Rice; å lede en arbeidsgruppe som skulle vurdere hvilket faglig innhold det skulle være på en ny campus på Lillestrøm.

Gruppen avsluttet arbeidet etter påske, da det ble klart at styret ved OsloMet vurderer å skrinlegge flyttingen til Lillestrøm og heller bli værende på Kjeller.

— Hvis OsloMet likevel bestemmer seg for å bli på Kjeller, må man samtidig ha en klar tanke om hvordan miljøet på Kjeller kan utvikles. Det vil være nødvendig å flytte en tyngre administrativ enhet til Kjeller, slik at Kjeller blir en fullverdig campus på linje med Pilestredet, og ikke bare et studiested, sier han.

På høyden uten doktorgrad

Nå blir han pensjonist og har kjøpt seg kapp- og gjærsag og skal i gang med snekring på hyttene i Risør og Mesnalia, ha mer tid med seks barnebarn og nyte friheten som pensjonist.

I august kommer Sarah Paulson, nåværende lærerdekan ved Nord universitet og overtar kontoret hans i Pilestredet 42.

Noen doktorgrad er det ikke tid til for Hanevik, verken før eller nå.

— Jeg synes det er litt morsomt at jeg, høgskolelektoren og den eneste av dekanene på OsloMet uten doktorgrad, først tenker på forsknings- og utviklingsarbeid når du spør om høydepunkter i karrieren, sier han, men legger til:

— Vi har også gjennom kvalitetssikring fått til en betydelig kvalitetsheving på utdanningssiden, og det er jeg også glad for.