Lover ingen krisepakke til universiteter og høgskoler

Det er krise. Omtrent hele Norge, og deriblant landets universiteter og høgskoler, er stengt. I praksis på ubestemt tid.

Undervisning og eksamen for nærmere 300.00 studenter må legges om i rekordfart for å holde tempo og gjennomføringsgrad oppe.

Brå-digitaliseringen av akademia har begynt. På sikt kan de store endringene føre til økte kostnader. Men det kommer enn så lenge ingen økonomisk drahjelp fra regjeringen.

Det ble klart i et hasteinnkalt møte sist torsdag.

Ingen økonomiske garantier fra Asheim

På møtet som foregikk digitalt mellom forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og landets rektorer sist torsdag, tok NTNU-rektor Anne Borg opp spørsmålet om økonomisk kompensasjon til universitetene og høgskolene for alle ekstraordinære krisetiltak som nå må gjennomføres.

Statsråd Asheim hadde ingen garantier å komme med.

«Kunnskapsdepartementet svarte at det i utgangspunktet ikke kompenseres for tiltak etter smittevernloven. Hovedfokus nå er å redusere smitte. Vurdering av eventuell kompensasjon kommer i ettertid», står det i referatet fra videomøtet der representanter fra over 40 ulike institusjoner var til stede.

I tillegg var en lang rekke personer fra Kunnskapsdepartementet, samt representanter fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet også representert.

Borg: Synliggjøre uforutsette utgifter

NTNU-rektoren er fornøyd med svaret fra Asheim i møtet, og sier i en e-post til Khrono lørdag at

— Min begrunnelse for å stille spørsmålet var at jeg ser at vi får en del uforutsette utgifter som følge av virusutbruddet, og jeg ønsket å synliggjøre dette for Kunnskapsdepartementet.

— Hvordan vil dere følge opp disse spørsmålene framover?

— Vi vil, som en del av den ordinære økonomioppfølgingen vår, også holde oversikt disse utgiftene.

— Hva er de største ekstraordinære økonomiske løftene du ser for deg for NTNU sin del?

— Dette har vi selvsagt ikke full oversikt i dagens situasjon, men så langt har vi sett at det kan påløpe kostnader knyttet til avlyste studieturer, konferanser og andre arrangementer. Videre kan det komme utgifter knyttet til forskningsaktiviteter som påvirkes og ekstraordinære tiltak som må gjennomføres for å sørge for at studentene får gjennomført sine studier, skriver Anne Borg.

NTNU-rektoren ønsker også å legge til:

— Så må vi i denne sammenhengen huske på at vi i vår sektor uansett er i en mye bedre situasjon enn svært mange andre sektorer i Norge i den krisen vi nå står oppe i.

Ønsker videre fullmakter

Khrono har fått tilgang til referatet fra møtet der det også kommer fram at rektorene er opptatt av hvilke fullmakter de har til å beslutte alternative eksamensformer og om karakterskalaen kan endres til for ekesempel bestått/ikke bestått.

Leder i Universitets- og høgskolerådet, UiB-rektor Dag Rune Olsen, spurte også om søknadsfristen på forskningsmidler til Forskningsrådet kunne utsettes. Fristen for å søke er satt til 6.mai.

Departementet lovte ifølge referatet å komme tilbake til vurderinger rundt dette.

Universitetet i Sørøst-Norge ba også om at Kunnskapsdepartementet kunne gi fullmakt til å avvike fra nasjonale rammeplaner i rammeplanstyrte studier.

«Hvis departementet skal gå inn og vurdere alle paragrafer vil dette ta veldig lang tid», heter det i referatet.

En haug med rammeplaner

Ifølge en oversikt på Kunnskapsdepartementets hjemmesider er det 25 rammeplaner bare for de ulike lærer- og barnehagelærerutdanningene. I tillegg til felles rammeplaner for helse- og sosialfagutdanningene kommer 40-50 forskrifter for alt fra ingeniør-, regnskaps- og videreutdanninger.

Kunnskapsdepartementet svarte at de var i gang med å se på regelverket og kommer tilbake til dette i et brev til alle institusjonene.

«Vi er opptatt av å gi institusjonene et handlingsrom», var svaret.

Østfold fryktet kollaps

Høgskolen i Østfold var opptatt av at det er nasjonale direktiver som styrer eksamen ved sykepleierutdanningene.

«Eksterne samarbeidspartnere tar ikke imot våre studenter. Dette er et avvik fra rammeplanen. Hvordan skal vi forholde oss til dette? Det er fare for systemkollaps. Hva gjør departementet», var spørsmålet fra Østfold.

Her svarte departementet at de «vurderer regelverket knyttet til studier som har obligatoriske praksiskrav» og vil holde institusjonene oppdatert.

Høyskolen Kristiania var også opptatt av fullmakter for å gjennomføre nødvendige tiltak. Og som Khrono har skrevet tidligere var rektor Arne Krumsvik fornøyd med endret fullmakt når det gjelder fagskolene. Et tiltak som ble gjennomført etter møtet.

Solberg-regjeringen har lagt fram en generell økonomisk krisepakke, i forbindelse med unntakstil opposisjonen er kritiske til at de ikke går langt nok.

• Les også: Khronos samlesider om koronakrisen