Har mindre plass per student enn snittet

Høsten 2014 overtar høgskolen de gamle lokalene til Norges Forskningsråd, som ligger rett ved dagens campus-område. Her skal forskningsinstituttene AFI og NOVA ha 3-4000 kvadratmeter, men enda er det mye plass som  instituttene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kan kjempe om.

— Vi tenker oss å samle en del forskningsvirksomhet her - at det skal bli et Forskningens hus - men det vil også være plass til undervisningsrom og en del kontorer, sier eiendomsdirektør Mariann Hole ved HiOA.

Enkelte andre lokaler skal samtidig avvikles, blant annet leieforholdet i Wergelandsveien 27 der Institutt for atferdsvitenskap holder til. Høgskolen skal også ut av noen mindre lokaler i Holberg Terrasse.

— Men det er ikke gitt at disse skal inn i Forskningsrådets gamle lokaler.  Her er det en kabal som må legges først, sier hun.

Hindrer vekst

Det kan bli en hard kamp om hvem som skal få bedre plass, for romsituasjonen flere steder på høgskolen er vanskelig.

Ifølge Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport for høyere utdanning 2013 har studentene ved HiOA mindre plass enn gjennomsnittet for statlige høgskoler.

Høgskoleledelsen ved HiOA skriver i Rapport og planer 2012/13 at mangelen på lokaler er en begrensende faktor for videre vekst, både mangel på kontorer og undervisningsrom.

Videre står det: «Romsituasjonen begrenser enkelte utdanningers mulighet til å benytte alternative undervisningsformer og få en forutsigbar undervisningssituasjon gjennom semesteret»

HiOA har i dag lokaler på tilsammen 158.725 kvadratmeter fordelt på campus Pilestredet og Kjeller. Situasjonen lettet en en del etter at det nye helsefagbygget i Pilestredet 32 ble tatt i bruk i vår, men likevel er det plassmangel og dårlige egnede lokaler flere steder, blant annet på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI).

Ifølge Rapport og planer, som er høgskolens årlige rapport til departementet, er situasjonen ved LUI spesiell fordi mye av lokalene er uegnede. Det anslås at det vil koste 75-100 millioner kroner å oppgradere lokalene i Pilestredet 50 og 52.

— Vi er i en dialog med LUI om lokaler, men ingenting er avklart ennå, sier Hole.

Bedre på SAM

Også ved ved fakultet ved samfunnsfag (SAM) er plassmangel noen ganger et problem.

— Mye er bra med romsituasjonen ved SAM, men vi har likevel en og annen utfordring. Det er for eksempel enkelte steder noe uoverensstemmelse mellom kullstørrelse og romstørrelse. I tillegg er det knapt med rom som har det riktige tekniske utstyret for utdanninger hvor dette er viktig, som bibliotek og journalist/medie-utdanningene, sier dekan Dag Jenssen.

Han mener likevel at relativt få kvadratmeter per student ikke er noe stort problem og at den sentrale plasseringen veier opp for mye.

Dimensjonert etter gamle opptakstall

Fakultetsdirektør Kristin Nordseth ved Fakultet for helsefag sier at det nye helsefagbygget i P32 er knapt dimensjonert og planlagt for sykepleierutdanningen slik den var ved daværende HiO.

— Opptakstallene og antallet ansatte har økt siden bygget ble planlagt. Jeg har dessverre ingen statistikker jeg kan belegge svaret med nå. Men jeg har inntrykk av at bygget er knapt dimensjonert når studentene har sin undervisning på høgskolen. Når mange er i praksis, som gjerne er midt i semesteret, er det bedre plass. Bygget brukes også til andre fag som har store kull, forteller Nordseth.

I en epost til Khrono skriver Nordseth at når det gjelder de øvrige byggene som fakultetet har aktiviteter, både i øvrig bygningsmasse på studiested Pilestredet og studiested Kjeller har man denne høsten erfaring med at man har for små undervisningsrom til studentaktivitetene.

— Vi jobber med  å kartlegge dette, og forsøker bedre forholdene for studentene. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å si noe om hvor lang tid det vil ta, skriver Nordseth.

Mindre plass per student

Mens studentene ved HiOA har 8,5 kvadratmeter hver, er gjennomsnittet for statlige høgskoler 9,6 kvadratmeter.

Arealet per bruker, det vil si både studenter og ansatte, er på 7,8 kvadratmeter, sammenlignet med et snitt på 8,8 kvadratmeter for de statlige høgskolene.

Tallene er fra ifjor og noe oppdatert tall for 2013 foreligger ikke. Dette tallet er en av indikatorene som skal benyttes i høgskolens nye kvalitetssikringssystem, som ble vedtatt av høgskolestyret tidligere i år.

Eiendomsdirektør Mariann Hole sier at antall kvadratmeter per student ikke nødvendigvis gir et godt bilde, fordi noen utdanninger krever mye mer areal enn andre, for eksempel om man trenger laboratorier eller verksteder.

Høgskolen må uansett rapportere inn tallet til departementet, og det gir et bilde av hvordan høgskolen ligger an i forhold til andre utdanningsinstitusjoner.

På topp blant de statlige høgskolene ligger Samisk høgskole med 45,8 kvm per student i 2012, mens Høgskolen i Lillehammer ligger på bunn med 6,6 kvm per student.