lønnsoppgjøret
LO hos Rikslønnsnemnda: Staten har skapt kaos
Hvis LO Stat ikke får oppfylt førstevalget sitt, ønsker de å fortsette med dagens hovedtariffavtale.
Mandag morgen har 40-50 medlemmer av LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL)-medlemmer møtt opp utenfor Rikslønnsnemnda med bannere, appeller og allsang.
«I ❤️ lønnstrinn», står det på bannere.
De synger den kjente fagforeningsvisa med refrenget:
«Which side are you on? Which side are you on?»
I statsoppgjøret er det splittelse, både internt i fagbevegelsen på den ene siden, og mellom staten og fagforeningenes hovedsammenslutninger på den andre.
Fredag møtte LO Stat i Rikslønnsnemnda for å legge frem sine krav til ny tariffavtale for ansatte i staten.
Rundt 6500 ansatte ved statlige universiteter og høgskoler er organisert i LO-forbundet NTL.
LO Stat krever at:
- Rikslønnsnemnda fastsetter én likelydende hovedtariffavtale for alle hovedsammenslutningene i staten. Den skal bygge på hovedtariffavtalen mellom staten og YS, men LO krever flere endringer. De vil ha mer sentral styring og kontroll over lønnsdannelsen.
- Prinsipalt, dersom Rikslønnsnemnda ikke fastsetter én likelydende hovedtariffavtale, krever LO Stat at deres eksisterende avtale videreføres. De krever også endringer i denne avtalen.
— Det LO Stat ber om er å styrke det sentrale leddet i YS-avtalen, sa LOs advokat Imran Haider hos Rikslønnsnemnda.
Statens krav endte med streik
Staten har lenge jobbet for fire likelydende hovedtariffavtaler i staten. I dag er det to «avtaleområder» i staten, altså to sett med likelydende avtaler.
At staten krevde likelydende avtaler for de fire hovedsammenslutningene under lønnsforhandlingene i år, fikk Unio og Akademikerne til å streike.
De vil beholde egne avtaler der all lønnsøkning fordeles lokalt på den enkelte arbeidsplass.
Staten tilbød en avtale der 75 prosent av lønnsøkningen skulle fordeles lokalt. Den var det bare hovedsammenslutningen YS som endte med å si ja til.
LOs forhandlere sa ja først til statens tilbud, men LO Stat endte med å si nei etter uravstemningen.
NTL, som er LO Stats største forbund, oppfordret sine medlemmer til å si nei. De mente statens tilbud innebærer at for mye av lønna skulle fordeles i lokale forhandlinger. Og de vil beholde lønnstrinnene- og stigene de har i sin avtale, noe som var fjernet i statens tilbud.
Da staten møtte Akademikerne og Unio i Rikslønnsnemnda forrige uke, var det statens påstand at denne avtalen skulle gjelde for disse. Det samme krever de overfor LO Stat.
LO vil ha én avtale
LO Stat mener altså YS-avtalen kan legges til grunn for én felles hovedavtale, men mener det må gjøres en del endringer.
— Tariffoppgjøret i 2024 er et kaos som staten har skapt selv. Men LO Stat ser likevel ingen andre muligheter enn at det bør gjelde likelydende avtaler i staten, sa LO-advokat Imran Haider.
LO Stat ber altså Rikslønnsnemnda endre en avtale som staten og YS har inngått, og som Stortinget har godkjent.
— YS-avtalen er godkjent av Stortinget, men det kan ikke være avgjørende for nemnda, sa Imran Haider.
Han sa at de rettslige sidene av avtalen har ikke vært problematisert overfor Stortinget.
Sentral koordinering
Hvordan LO Stats påstand ser ut i sin helhet, gikk ikke fram av LO Stats hovedinnlegg fredag. LO Stat ønsker heller ikke å dele påstanden i sin helhet med Khrono.
LO Stat mener YS-avtalen mangler en viktig dimensjon:
— At hovedsammenslutningene skal ha en rolle i lønnsdannelsen og kunne gripe inn overfor lokale forhandlingsresultater. Dette for å bidra til en større grad av sentral koordinering, sa Imran Haider.
LO Stat vil blant annet beholde lønnstrinnene og lønnsstigene, som staten vil fjerne. LO har også krav om at de sentrale partene skal rette opp lønnsforskjeller mellom virksomheter og grupper. Og at dokumenterte lønnsforskjeller kan bringes inn for Statens lønnsutvalg.
Staten nedla som ventet påstand om at YS-avtalen også skal gjelde for LO Stat.
Staten: — Rimelig kompromiss
Fagdirektør Anne Elisabeth Wold Sæther i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sa at LO Stat har kommet med en rekke nye krav som ikke har blitt framført under forhandlingene, og ba Rikslønnsnemnda se bort fra disse.
Dette gjelder blant annet et krav om at en hovedsammenslutning, under visse betingelser, kan bringe resultater fra lokale lønnsforhandlinger inn for Statens lønnsutvalg.
Hun argumenterte for at det er et rimelig kompromiss at LO Stat får YS-avtalen.
To avtaleområder har gjort det utfordrende for virksomhetene å ha en helhetlig lønnspolitikk, ifølge fagdirektøren.
Hun sa at YS-avtalen er tilnærmet lik den avtalen staten har hatt med Akademikerne og Unio de siste årene. Akademikerne og Unio har til sammen flere medlemmer i staten enn LO og YS.
— Vi har strukket oss langt for å få alle hovedsammenslutningene med på en forhandlingsløsning, og vi har fulgt interessene til den medlemsmassen som er størst i staten. Akademikerne og Unio er nå størst. Dette må staten forholde seg til, sa hun.
— Det var derfor aldri tvil under forhandlingene om at det var LO Stat og YS Stat som måtte bevege seg betraktelig i retning hovedtariffavtalene til Unio, for at det skulle lykkes å samle alle fire hovedsammenslutninger om like tariffavtaler.