Etterlyser ny politikk. Kaller resolusjonene ukontroversielle.
#LMNSO. Bare 2 av 7 innkomne resolusjoner er foreslått fremmet på NSOs landsmøte. NHH-delegat Linn Antonie Vårdal Solheim etterlyser mer meningsmangfold i Norsk studentorganisasjon.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert etter avstemming)
Tønsberg (Khrono): Landsmøtet til Norsk studentorganisasjon (NSO) skal ta stilling til en lang rekke politiske dokumenter. Alt fra prinsipprogram i ene enden, som legger fundamentet for hva NSO skal mene de neste tre årene, til resolusjoner som er kortere og mer aktuelle politiske uttalelser som «utdyper, konkretiserer og supplerer NSOs politikk på dagsaktuelle områder».
Det er flere enn bare menn og kvinner som jobber i akademia og er studenter. Registreringssystemet gjør at dette ikke vises i statistikken.
Hedda Marie Westlin
Det er gjerne resolusjonene som byr på mest kontroversielt innhold, og som dermed fører til de heftigste debattene. Forslag til resolusjoner må være sendt inn i forkant av landsmøtet, og fredag morgen skal landsmøtet ta stilling til hvilke resolusjoner de skal behandle.
Sentralstyret har innstilt på at bare to resolusjoner skal behandles: «Krav om språkstipend til forberedende språkkurs for alle utvekslingsstudenter» og «UH-sektoren må ta sitt klimaansvar».
Fredag morgen valgte landsmøtet å følge sentralstyrets innstilling. De resolusjonene som skal behandles er dermed bare disse to.
Sentralstyrets Anne Helene Bakke argumenterte fra talerstolen for at resolusjoner først og fremst skal supplere den gjeldende politikken, og ikke nødvendigvis skape ny politikk, selv om det og er mulig.
— Jeg håper virkelig dere stemmer for klimaresolusjonen – NSO trenger med klimapolitikk, sa hun.
— Ukontroversielt
— Jeg synes vi skal tørre å ta noen kamper og få fram meningsmangfoldet i denne organisasjonen, sier Linn Antonie Vårdal Solheim, eksternansvarlig og delegat fra NHH.
— Folk er stort sett enige om innholdet i de to resolusjonene som er innstilt fra sentralstyret. De er ukontroversielle - vi burde heller vedta ny politikk, sier hun.
Før årets landsmøte har det blitt foreslått sju resolusjoner. Noen av dem kan endre NSOs politikk radikalt, og Solheims delegasjon har fremmet en av dem: «Fjern alderspoeng!».
Ut med alderspoeng
I den forestår NHH-delegasjonen å erstatte ordningen med alderspoeng som vurderingskriterium ved opptak til høyere utdanning. De viser til at norske studenter er blant de eldste i Europa og argumenterer for at det er galt å ha et system som belønner dem som venter med å begynne å studere ved å gi dem kvalifiserbare alderspoeng.
Det er fire ganger mer lønnsomt å vente enn det er å opparbeide seg dokumenterbar studiekompetanse, heter det i resolusjonen.
— Alderspoeng bommer på to viktige kriterier jeg mener man burde gå etter. Det gir verken de beste studentene og det er ikke rettferdig, sier NHH-delegat Øivind Schothorst til Khrono, og fortsetter:
— Det eneste man oppnår med alderspoeng er å presse opp snittalderen på studier, og det blir feil å insentivere dette. Forskning viser at eldre studenter både presterer dårligere og i større grad dropper ut. Hvis man fjerner alderspoeng vil det være det samme antall studieplasser og samme konkurranse. Hvis man fjernet studiepoengene ville kanskje de som kom inn på et studie som 24-åring kommet inn på det som 20-åring, sier Schothorst.
Vil ha flere kjønn
«Frikobling av lån og stipend for å nå 1,5 G» er foreslått av Velferdstinget i Oslo og Akershus, ved Gard Løken Frøvoll. Denne resolusjonen har han og NSO-leder, Håkon Randgaard Mikalsen allerede tatt grundig i Khrono.
Resolusjonen tar til orde for at Lånekassen skal kunne tilby gradert og høyere lån, mens stipendets absolutte størrelse skal være det samme uavhengig av låneopptaket.
«Kjønnsmangfold i høyere utdanning» er foreslått av Hedda Marie Westlin og Jeanett Andersen fra OsloMet – storbyuniversitetet.
«Felles studentsystem har kun mulighet for å registrere to kjønn. Man snakker alltid varmt om mangfold i akademia, men hvor er egentlig mangfoldet når man ikke har mulighet til å registrere seg som det kjønnet man føler seg som», spør de i resolusjonen, og foreslår at NSO skal jobbe for å få inn et tredje juridisk kjønn».
Mer enn menn og kvinner
— Det er flere enn bare menn og kvinner som jobber i akademia og er studenter. Registreringssystemet gjør at dette ikke vises i statistikken. Det er viktig for transpersoner, ikke-binære osv, og for så vidt også skeive, å se at disse studentene også eksisterer og er aktivt til stede, sier Hedda Marie Westlin til Khrono.
— Fordi man ikke har et tredje kjønnsalternativ mister man mange tall, på for eksempel hvordan helsesituasjonen til disse studentene er. Mange studenter føler at de ikke blir sett i dag. De føler seg overkjørt av systemet. Noen føler seg så diskriminert at de vurderer å droppe ut av studiet. Dette må vi ta på alvor, sier Andersen.
Resolusjonene «Studenter må sidestilles med arbeidstakere» og «Like forutsetninger og muligheter innenfor akademia» er også foreslått.
Les alle resolusjonene på NSOs nettside, student.no
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!