Artist Ida Maria Sivertsen er en av forkjemperne for å beholde høyere utdanning i Nesna. Foto: Paul S. Amundsen
Artist Ida Maria Sivertsen er en av forkjemperne for å beholde høyere utdanning i Nesna. Foto: Paul S. Amundsen

Dødsdømte får gjerne et ønske oppfylt. Vi ønsker bare svar på et spørsmål.

Nord. Hvis man kan avlive en hel fusjonspartner på tross av slike avtaler tre år senere, hvem er da nestemann ut, spør Raymond Lillevik.

Publisert   Sist oppdatert

Tidligere statssekretær Bjørn Haugstad skrev følgende i et innlegg i Rana Blad 21. januar 2015:

«Vi ønsker ikke å legge ned studiesteder, men å styrke dem slik at de kan bli sterkere og mer betydningsfulle i regionen.»

Selv om Nord tilsynelatende ikke bryr seg om sin egen troverdighet, føler kanskje regjeringen annerledes om dette.
Raymond Lillevik
PhD og fagbokforfatter

Høyere utdannings- og forskningsminister Iselin Nybø sa følgende fra Stortingets talerstol 13. februar 2019:

«Men la meg bare si det helt klart fra Stortingets talerstol at Kunnskapsdepartementet har ikke gitt noen signaler eller lagt fram noen forventning om at Nord universitet skal redusere campus med ett eller flere studiesteder».

«Departementets forventning er at universitetene og høyskolene må finne ut hva som tilbys hvor, for best å møte samfunnets – og regionens – behov. Strukturmeldingen sier tydelig: Sammenslåingene som regjeringen vil gjennomføre, gjelder institusjoner, ikke studiesteder.»

I Felles plattform for fusjon mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna fra 2015 heter det:

4. Det fusjonerte universitetet skal bygges opp rundt eksisterende organisatoriske strukturer og infrastruktur for høyere utdanning i Nordland. Den fusjonerte institusjonen skal planlegges som et flercampusuniversitet, hvor dagens studiesteder videreføres som del av det fusjonerte universitetet.

6. Det skal planlegges med at aktiviteten ved etablerte campuser og studiesteder skal opprettholdes og videreutvikles, samtidig som universitetet skal tilby distribuerte og fleksible studietilbud.

7. Det skal planlegges med at fremtidig vekst i antall studietilbud skal skje ved alle studiesteder. De store profesjonsutdanningene skal tilbys i alle deler av fylket.

Spørsmålet er: Hvem i Nord-systemet fikk ansvaret for å arbeide med denne veksten på alle studiestedene?

Helgeland trenger nemlig å vite hvordan det gikk med dette arbeidet for Sandnessjøen, Mo i Rana og Nesna sin del. Selv om Nord tilsynelatende ikke bryr seg om sin egen troverdighet, føler kanskje regjeringen annerledes om dette.

Vesterålen, Steinkjer og Namsos trenger dessuten å vite om man kan stole på løfter fra Nord.

Hvis man kan avlive en hel fusjonspartner på tross av slike avtaler tre år senere, hvem er da nestemann ut?

Dødsdømte får gjerne et ønske oppfylt. Vi ønsker bare et svar: Hvem fikk ansvaret?