Universitetsstyret skjerpet UiOs ambisjoner på likestilling

Valgt rektor og styreleder ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, hadde en maratondag i styremøte tirsdag 6.februar. En rekke strategisk viktige saker var oppe til diskusjon, og andre til vedtak: Her handlet det blant annet om utvidelse av campus og næringslivssamarbeid, langsiktig og framtidsrettet satsing på utdanning, sensorveiledning, personalpolitikk, internasjonalisering, merittering av undervisning og ikke minst: Handlingsplan for likestilling og mangfold.

Sistnevnte plan ble møtt med flere kritiske spørsmål og innvendinger.

Vil øke kvinneandelen

I forslaget som ble lagt fram for styret hadde ledelsen samlet seg om fire hovedmål:

Økt innsats for å forebygge trakassering med hovedvekt på seksuell trakassering, økt kvinneandel i vitenskapelige stillinger og vitenskapelige lederstillinger, styrket arbeid med mangfold ved UiO og bedre kjønnsbalanse i alle studieprogrammer.

Det var særlig konkretiseringen av målene om å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger og lederstillinger og som fikk kritikk, spesielt ambisjonen om kun å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger fra 39,2 til over 40 prosent og andelen professor II-stillinger fra 27,1 til 30 prosent. I tillegg fikk de kritikk for en for lite ambisiøs tenkning om mangfold.

Kun 50/50 er likestilling

De eksterne styrerepresentantene Anne-Marie Engel fra Lundbeckfonden og administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer, var tydelige på at ikke noe annet enn 50/50 var godt nok som ambisjon når det gjelder likestilling.

— I utgangspunktet betyr likestilling 50/50. 50 prosent av mennesker i verden er kvinner. Jeg skjønner at man ved UiO ikke vil nå fram til 50/50 kvinnelige vitenskapelige ansatte og ledere de neste to-tre årene, men hvorfor har man ikke det som et mål? 50/50 må være det ultimate målet, sa Engel.

Og hun fikk støtte fra adm.dir. i Finans Norge, Idar Keutzer:

— Det er viktig med forholdet mellom ambisjoner og mål. Ambisjoner er en ledestjerne, et mål skal vi nå. Og vi må etablere virkemidler for å nå målet. Mål uten troverdige virkemidler kommer man ingen vei med, sa Kreutzer og la til:

— En naturlig ambisjon er 50/50 for et langsiktig arbeid for likestilling og så sette mål for en planperiode om hvordan det skal utvikles, sa Kreutzer, som også mente at ambisjonen på kvinnelige professor II-stillinger burde økes i perioden.

Kvinnelige forskere og studieprgrammer

Ingrid Lossius Falkum, som representerte de midlertidige ansatte etterlyste også hvorfor det kun var videreført mentorprogram for kvinnelige postdoc og førsteamanuenser, og ikke var noen karrierefremmende tiltak for kvinnelige forskere.

Studentrepresentant Kristine Berg Hegglund fikk også presisert at målet om kjønnsbalanse ved studieprogrammene måtte tydeliggjøres som minst 40 prosent av hvert kjønn.

Olav Gjelsvik hadde flere konkrete tallforslag til hvor ambisjonen for kvinneandel i de ulike stillingene burde ligge, men rektor og styreleder Stølen advarte mot å endre for mye på dette etter at arbeidsgruppen hadde arbeidet grundig med forslagene.

— Professor II-stillinger er en effektiv måte å få inn kvinner på, her kan man bruke kallelse for å få inn kvinner som rollemodeller og inspiratorer, sa Gjelsvik.

Konservativ på mangfold

Qaisar Farooq Akram, forskningsdirektør i Norges bank, stilte også spørsmål ved om mangoldsambisjonene ikke var for lave.

— Jeg kan lese at man ønsker at studenter og ansatte skal speile befolkningen. Men når det gjelder de konkrete tiltakene på mangfold er det bare snakk om å øke kompetansen på området? Er ambisjonene våre ambisiøse nok her, spurte han.

Og rektor Svein Stølen svarte:

— I første omgang må man komme opp på kompetanse, men jeg skal love at vi skal bli mer ambisiøse etterhvert. Vi endte opp i en debatt om hva mangfold er, så her har vi begynt litt konservativt, jeg er enig i det, men det var der vi endte i prosessen, sa Stølen som mente dette kun var en begynnelse.

Mangfold foran kvinner?

Olav Gjelsvik var også opptatt av mangfold:

— Hensynet til kvinner og mangfold kan være litt i konflikt med hverandre. Det er en gammel konflikt ved UiO, debatten om at dersom man prioriterte en høyere kvinneandel så ble mangfoldet mindre. Vær klar over at det kan være motstrid mellom de ulike tingene her, sa han og la til:

— Det er ikke gitt sånn uten videre at kvinnehensyn bestandig skal gå foran mangfoldshensynet, sa han.

Så godt som samtlige rundt bordet var enige om at ambisjonen om å øke andelen kvinnelige professor II-stillinger fra 27 prosent til 30 var for lav, og det samme med målet om å øke kvinnelige fast ansatte.

— Jeg synes det er uproblematisk å gå inn for å øke andelen noen mer på kvinnelige professor II-stillinger enn det som ligger i forslaget, men jeg er skeptisk til at styret skal justere øvrige prosenter, sa rektor Stølen og viste til at tallene i planen hadde vært gjenstand for grundig debatt i forkant.

Flere mentorer og høyere ambisjoner

Men han kom også kritikken mot manglende karrierefremmende tiltak for kvinnelige forskere i møte:

— Vi må jobbe med å øke antallet mentorer, jeg ser at behovet er like stort for kvinnelige forskere som for kvinnelige postdoc'er og førsteamanuenser, sa han og tok også inn et nytt punkt i planen om kvinnelige forskere.

Konklusjonen ble dermed at man presiserte et langsiktig mål om 40/60 kjønnsbalanse på UiOs studieprogram, at ambisjonene om flere kvinnelige professor II-stillinger skal økes mer enn i det opprinnelige forslaget, at mentorordning også skal settes i gang for kvinnelige forskere, samt at rektoratet skal vurdere å justere opp målet om å komme noe høyere enn 40 prosent på faste vitenskapelige ansatte kvinner.