«Det er en overraskende liten interesse for mangfold ved Universitet i Oslo.»
Strategi. Ledelsen ved Universitetet i Oslo får kritikk for manglende interesse og mangel på helhet når de jobber med mangfold.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
«Det er en overraskende liten interesse for mangfold ved Universitet i Oslo.»
Innledere til strategidebatt om mangfold på HF, UiO
Asta Busingye Lydersen er en norsk-ugandisk skuespiller, forfatter, danser og sanger. Busingye Lydersen var nestleder i Norsk kulturråd i perioden 2009-2015 og sitter i fakultetsstyret på HF som ekstern representant.
Louisa Olufsen Layne, Postdoktor - Engelskspråklig litteratur. Forsker på hvordan forfattere fra Harlem på 1920-tallet bidro i borgerrettighetskampen i USA.
Dag Øistein Endsjø, Professor - Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Forsker på temaer som religion og populærkultur, religion og menneskerettigheter, religion og politikk, religion og sted, kjønn og religion, religionsskifter, gresk religion, kristendom og udødelighetens historie i vestlig religion.
Marianne Nordli Hansen, Professor - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Forsker på blant annet sosial lagdeling, klasse og ulikhet, arbeidsmarkedsforhold, økonomisk ulikhet, eliter.
Lene Auestad, filosof og forfatter. Faglige interesser omfatter fordommer som sexisme, rasisme, homofobi, antisemittisme, islamofobi og lignende.
«Planen for likestilling og mangfold er omfattende på likestilling, tilsvarende mangelfull på mangfold.»
«Hva skal til for å få sparken når man bedriver rasistisk trakassering?»
Det er en overraskende liten interesse for mangfold ved Universitet i Oslo.
Marianne Nordli Hansen
Innspillene var mange da dekan på Det humanistiske fakultet på Universitetet i Oslo, Frode Helland, inviterte til strategidebatt med temaet mangfold og likestilling.
Rektoratet ved Universitetet i Oslo (UiO) jobber med ny strategi for universitetet. Arbeidet med strategi 2030 har allerede skapt mye debatt. Denne uken var det spørsmål rundt likestilling og mangfold som ble satt på dagsorden ved Det humanistiske fakultet.
Universitetet høstet kritiske merknader på mange ulike punkter, både fra innledere og fra de frammøtte. Møtet ble ledet av professor Einar Lie.
Endsjø: «Alle må med»
Dag Øistein Endsjø er professor ved institutt for kulturstudier og orientalske språk.
— Likestilling handler ikke bare om kjønn, alle diskrimineringsgrunnlag må vektes like mye, uansett om det handler om funksjonevne, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller sosial bakgrunn, startet Endsjø, som poengterte hvordan likestillingsloven plikter alle arbeidsgivere til å fremme alle former for likestilling og hindre all diskriminering.
— Alle grupper må med når vi snakker om likestilling og mangfold. Hvis man bare framhever noen spesielle diskrimineringsgrunnlag, som regel bare kjønn, er det mange grupper som blir utelatt og de får et dobbeltproblem, sa Endsjø og la til:
— I tillegg til den tradisjonelle systemiske diskrimineringen i samfunnet, blir de nå også dobbelt diskriminert ved at de blir nektet likestillingstiltak andre kan nyte godt av. Alle må med når man jobber med likestilling, mangfold og diskriminering.
Lydersen: Må forene arbeid med likestilling og mangfold bedre
Asta Busingye Lydersen er en norsk-ugandisk skuespiller, forfatter, danser og sanger og sitter i fakultetsstyret på Det humanistiske fakultet som ekstern representant.
Lydersen trakk fram at hun var veldig uenig i måten man har bygd opp planene for likestilling og mangfold på ved universitetet.
— Først er det side opp og side ned om likestilling, og så klatter man på litt om mangfold bakerst. Det er ikke bra nok, sa Lydersen.
— På meg virker det litt som at mange tenker kjønn når vi sier likestilling og etnisitet når man nevner mangfold, fortsatte hun.
Hun trakk fram at likestilling og mangfold er to sider av samme sak, og at man må integrere både arbeid, planer og ikke minst begrepene.
— Mangfold er paraplyen, alle er omfatta av mangfold, uansett om man er rik eller fattig, sitter i rullestol eller er mann som liker å gå i dameklær. Alle er vi likestilt beskyttet gjennom et juridisk lovverk. Vi må slutte å sette likhetstegn mellom likestilling og damer, og mangfold og de brune, understrekte Lydersen.
Auestad: En strategi for mangfold må ikke overlates til de som ikke har opplevd å være i minoritet
Lene Auestad er filosof og forfatter og starter sin innledning med en liten historie.
På vei til forelesning i filosofi som førsteårsstudent blir hun stoppet av en mann og fortalt at hun må gå en annen vei, fransk-undervisningen er et annet sted.
— Det er en ganske annen situasjon å være den som stadig blir påminnet om at en ikke hører til i dette rommet fra å være den som tenker og opplever at dette rommet ble bygget for sånne som meg, sa Auestad og avsluttet:
— Hvis man aldri har vært i en minoritetsposisjon, er det en type refleksivitet som rett og slett er fraværende. En strategi for mangfold bør ikke overlates til de som aldri har vært der og som derfor ikke ser noe behov for slik refleksjon.
Hun trakk også fram at institusjoner tenderer mot å reprodusere seg selv, og dette kan fremstå som noe helt uskyldig fra innsiden.
— Man velger å vie mer oppmerksomhet til den som «passer best inn» i miljøet, og den får derfor fordeler som andre ikke har glede av. Eller man kan tro man velger den objektivt best egnede kandidaten, og at det er rent tilfeldig at dette også er den som ligner mest på en selv, i sosiologisk så vel som i faglig forstand, sa Auestad.
I debatten etterpå la Auestad fram forslag om å begrense muntlig eksamen, som hun mente sannsynligvis fremmer forskjellsbehandling, noe professor Marianne Nordli Hansen sa hun hadde forsket på og kunne bekrefte, nemlig at skriftlig eksamen i mindre grad forsterker forskjeller forårsaket av kandidatenes bakgrunn.
Sett med mine øyne er en slik trakasseringssak som har pågått over så mange år, og ledelsen ikke gjør tydelige tiltak, et svært tydelig signal ut om at man egentlig ikke bryr seg om rasisme.
Lene Auestad
Auestad foreslo også at man kanskje burde begynne med anonyme jobbsøknader, da det å ha et utenlands klingende navn har vist seg å ikke være gunstig når man søker jobb.
Hva skal til for å få sparken?
Et kritisk innspill fra salen kom fra Deise Faria Nunes som er teaterviter og jobber i gruppen Golden Minors.
— Vi ser at det har vært saker der ansatte både ved Kunsthøgskolen og Universitetet i Stavanger både har fått sparken og/eller har sluttet på grunn av seksuell trakassering, trakk Nunes fram, og fortsatte:
— Men her på universitetet i Oslo har vi hatt en svært alvorlig rasistisk trakasseringsak. Den har pågått over mange år, og de ansatte får stå i jobbene sine. Hva skal egentlig til for å få sparken på grunn av rasisme, spurte Nunes, som et innspill til mangfoldsdebatten.
I oppsummeringsrunden tok Lene Auestad opp igjen den ballen.
— Jeg vil gjerne bringe fram saken Nunes tok opp istedenfor å oppsummere: Sett med mine øyne er en slik trakasseringssak, som har pågått over så mange år, og ledelsen ikke gjør tydelige tiltak, et svært tydelig signal ut om at man egentlig ikke bryr seg om rasisme, sa Auestad, som ba om innspill på saken.
Layne: — Også en grunn til å anbefale å dra på utveksling
Louisa Olufsen Layne er postdoktor på engelskspråklig litteratur. Hun trakk fram at det kanskje først var da hun reiste ut på utveksling at hun klarte å se at fagmiljøet rundt henne på UiO var ganske homogent og ensartet.
— Når man drar ut ser man klarere rammene av hva man har vært endel av. Det er nok et viktig argument for å reise ut, utveksling er jeg veldig for, la Layne til.
Hun trakk videre fram at mangfoldsdebatten har et imageproblem.
— Det blir lett festtaler. Vi som jobber og underviser må vise reell interesse for å snakke med folk som er uenige med oss, og helt konkret bidra til økt mangfold i hverdagen, sa Layne.
I tillegg var hun opptatt av at universitetet måtte dra med seg studentene i debatten.
— Det er også viktig å huske på at en faglig mangfoldsdebatt vil være helt forskjellig blant medisinstudenter på den ene siden og litteraturstudenter på den andre siden, sa Layne og la til:
— Det er viktig å engasjere fagmiljøene, la fagmiljøene problematiserer hvorfor og hvordan mangfold er relevant for dem og deres fag.
Hansen: Overraskende liten interesse for mangfold
Marianne Nordli Hansen er professor på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på UiO.
— Det er overraskende liten interesse for mangfold på UiO, sa Hansen.
Hun fortalte at på universiteter verden over er mangfold på institusjonen og blant studenter og ansatte en svært viktig del av planer og debatter, men at hun på ingen måte opplever samme engasjement i Norge generelt, og på UiO spesielt.
Som ett av flere innspill trakk Hansen fram måten universitetene rekrutterer studenter på, der karakterer betyr alt.
— Det er veldokumentert at sosiale forskjeller gjenspeiles også i hvem som oppnår gode karakterer, og at et rent karakteropptak dermed ikke fremmer sosialt mangfold, snarere tvert imot, sa Hansen.
Hun foreslo at man heller burde begynne med et system der man satte en slags karaktergrense for hva man må ha prestert for å kunne studere et fagfelt. Blant alle som har oppnådd dette grunnivå burde man så ha loddtrekning eller en annen tilfeldig silingsmekanisme.
— På UiO skal vi nå teste ut to ulike opptak som ikke bare innebærer karakterer, trakk prorektor Gro Bjørnerud Mo fram, som satt i salen og fulgte nøye med.
— Hva tenker du om ekstrapoeng for menn på psykologi og at en del av medsinstudentene kan komme inn gjennom en egnethetstest, spurte Mo Hansen.
— Ekstrapoeng til menn høres jo litt kvoteaktig ut, og dette med egnethetstest er svært dyrt og vanskelig å få til. Jeg tror det er bedre bruke utvalg gjennom loddtrekning eller lignende tilfeldighetsuttrekk av studenter, svarte Hansen.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!