Kyrre Lekve og Simula kan vise til god internasjonal utvikling på flere områder, og er blant de små aktørene som har bra gjennomslag i EU-systemet.
Kyrre Lekve og Simula kan vise til god internasjonal utvikling på flere områder, og er blant de små aktørene som har bra gjennomslag i EU-systemet.

Små miljø med store EU-muskler

Sentre og institutter som Simula og NILU drar inn opp mot det tidobbelte per forskerhode fra EUs program Horisont 2020 sammenlignet med de store universitetene.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Store aktører som Sintef, NTNU og UiO er i toppen på gjennomslag i EU, men mindre sentre og institutter som Simula og NILU viser også solide EU-muskler.

På en topp-20 liste over institusjoner i Norge som har dratt inn mest penger i EUs program Horisont 2020, er Simula nummer 5 og NILU nummer 8.

Tallene kommer fram av Forskningsbarometeret for 2016 og oversikten på institusjonsnivå er avgrenset til prosjekter med signert kontrakt.

Tidobbelt så mye per forskerhode

Mens NTNU og eksempelvis UiO på sin side ligger på henholdsvis 3167 og 3529 faglige stillinger i 2015, har Simula og NILU henholdsvis 88,8 og 101,1 faglige årsverk. 

Vi må si at vi synes det er interessant å se at mens NTNU og UiO  ligger på henholdsvis drøyt 51.000 og 44.000 i EU-støtte per forskerhode, så er altså tallet for Simula det tidobbelte,
nemlig 
640.000.

Kyrre Lekve

Hvis man deler EU-støtten per forskerhode finner man at de to nevnte institutter drar inn langt større summer per faglige årsverk, enn de store universitetene. 

— Vi må si at vi synes det er interessant å se at mens NTNU og UiO  ligger på henholdsvis drøyt 51.000 og 44.000 i EU-støtte per forskerhode, så er altså tallet for Simula det tidobbelte, nemlig 640.000, sier Kyrre Lekve.

Han er viseadministrerende direktør i Simula.

8 av 20 er institutter

Andre institutter på oversikten, foruten SINTEF som er en suveren ener på lista, og nevnte Simula og NILU, er Havforskningsinstituttet, NIVA, PRIO, Meteorologisk institutt og NIBIO.

Fem universiteter er med blant de 20, og en høgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). NTNU har den største deltakelsen så langt av universitetene, både i antall prosjekter og tildelt beløp.

Les også: NTNU best i klassen på EU-støtte

Universitet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) deltar i litt over 30 prosjekter, mens UiO i sum mottar mer midler enn UiB. 

Men på en oppsiktsvekkende femteplass finner vi altså Simula, eller Simula Research Laboratory. De er inne i 8 prosjekter og har etter Forskningsbarometerets tall mottatt 57 millioner kroner (i 2010-verdi).

Norsk institutt for luftforskning (NILU) mottok 32 millioner gjennom deltakelse i 7 prosjekter og er åttende best.

Stor utvikling i publisering

Simula er inne i sitt femtende leveår og skal evalueres. Simula har gitt NIFU oppdrag å gjennomføre en analyse av sin vitenskapelige publisering i perioden 2009-2015. En tilsvarende analyse ble gjort for alle forskningsmiljøene i Norge innenfor IKT i 2012.

— Det har vært en forbedring for Simula på alle undersøkte områder, forteller viseadministrernde direktør i Simula Kyrre Lekve, og drar fram følgende funn fra NIFU-rapporten:

  • Publiseret årlig rundt 175 artikler i perioden 2009-2015, mot 85 artikler i året i perioden 2006-2010.
  • Siteres 39 prosent over verdensgjennomsnittet for perioden 2009-2013, mot 14 prosent over for perioden 2006-2010.

Les også: Marianne Aasen til Simula

— Har jobba hardt over lang tid

— Tallene viser god internasjonal utvikling for Simula på forskningsområdet på flere felter. Hva er suksessfaktorene?

— Ved forrige evaluering fikk vi kritikk for å ikke være gode nok på EU. Vi har gjort det bra i samarbeid både rettet mot USA og eksempelvis Kina, men vi hadde lenge slitt med å nå fram i de europeiske systemene, forteller Lekve, og fortsetter:

— I 2013 satte vi dette ordentlig på dagsorden, og startet et systematisk arbeid som altså raskt har vist seg å bære frukter, sier Lekve, og trekker fram tre poenger:

  • Vi har systematisk gått gjennom alle prosjektutlysninger
  • Vi har aktivt søkt opp potensielle internasjonale partnere
  • Vi har ansatt to eu-rådgivere som selv er aktive forskere med EU-erfaring

— Suksess avler mer suksess

— Og så er det jo slik at det å ha suksess ofte er en god oppskrift for å få mer suksess, sier Lekve, og legger til:

— Vi opplever at vi nå er kommet innenfor i den del gode selskaper, og vi blir invitert med og har fått litt friplass i noen prosjekter. 

Lekve forklarer også at de opplever at de på Simula føler at de er i ferd med å knekke EU-kodene, hva er det EU egentlig vil oppnå i utlysningen, forstå hva som ligger bak og mellom linjene i utlysningstekstene. 

— Vår to EU-rådgivere har vært veldig viktig i dette arbeidet, sier han.

Og så legger Lekve til at de har forankret satsingen fra topp til bunn, og har trykket hardt på i hele organisasjonen for å lykkes bedre i EU.

— Langsiktig og møysommelig arbeid

Et annet institutt som er inne på topp-20-lista over Horisont 2020-mottakere er Norsk institutt for bioøkonomi. Der er Nils Vagstad forskningsdirektør.

(Nils Vagstad. Foto: Erling Fløistad, NIBIO)

— Når institutter som NIBIO hevder seg godt er det resultat av et møysommelig og langsiktig arbeid, sier Vagstad, og slik vi oppfatter ham også poengterer at det her finnes ingen snarveier til økt støtte og mer deltakelse i flere prosjekter.

— For oss står nettverksbygging og selvsagt faglig kvalitet meget sentralt. Vi jobber aktivt med å <dytte» våre ansatte ut i internasjonalt «farvann» og ikke minst la de bli profilerte. Gode nettverk er helt uvurderlig i denne sammenheng, sier Vagstad.

Forskjeller i tidsbruk

Vagstad legger til at det er viktig å forstå at det å søke om EU-støtte er noe som kan ta mye tid, det er komplisert og man bør vite hva man gjør, og ikke minst hva EU er ute etter. Men han presiserer at med tanke på tidsbruken er det en vesensforskjell på å ha en koordinatorrolle og det å være ordinær deltaker i prosjektet.

Samtidig støtter han opp under Lekves utsagn om at «suksess avler mer suksess».

— Når man kommer innenfor er det svært viktig at man gjør en god jobb. Gjør du det åpner det seg mange muligheter, legger Vagstad til.

Vagstad berømmer også Forskningsrådet (NFR) for å være en god støttespiller, og han sier at med dagens økonomiske støtteordninger er det lagt godt til rette for økt norsk deltagelse fra instituttenes side.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS