Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, fikk nei fra Kunnskapsdepartementet på anmodning om utsatt høringsfrist om ny ledermodell i akademia. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor kritisk til «feriehøring»

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får kritikk fra blant andre bergensrektor Dag Rune Olsen for svært kort høringsfrist om ny rektor-modell.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen valgte å sende endringene av ledelsesmodell ved universitet og høgskoler til høring midt i ferietiden, med særlig kort frist. Høringsbrevet er datert 26.juni og svarfristen er 15.august.

Avslag på utsatt høringsfrist

– Jeg regner med at det blir færre og mindre gjennomarbeidede tilbakemeldinger på grunn av tidspunktet, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen til På Høyden.

Ved Universitetet i Bergen vil det bli holdt et ekstraordinært styremøte 11. august for å få til en høringsuttalelse innen fristen. UiB har søkt om, men fått avslag på en forlenget høringsfrist.

Tidligere i sommer gikk stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete ut og kritiserte regjeringen, som har sendt ut en kontroversiell sak om bilaterale investeringsavtaler på «feriehøring».

– Blir mindre robust

Deler av universitets- og høgskolemiljøet har motsatt seg endringen i universitets- og høyskoleloven, som vil gjøre ansatt rektor med en styreleder oppnevnt blant de eksterne styrerepresentantene til hovedregelen ved norske universitet og høgskoler. I dag er valgt rektor hovedregelen, men styret kan også velge en modell med ansatt rektor.

UiB-rektor Olsen hadde ønsket seg bedre tid til å behandle en lovendring som både han og kollega Ole Petter Ottersen i Oslo har gått imot.

Mindre robust høring

– Jeg har registrert at statssekretær Bjørn Haugstad har argumentert med at en må få dette på plass til fusjonene 1.1.2016. Det er for så vidt legitimt. Men når man har en høringsrunde, er det jo for å få innspill. Og jo kortere tid en har til å gi innspill, jo mindre robust vil denne delen av arbeidet kunne bli. Jeg regner derfor med at det kan bli færre og mindre gjennomarbeidede høringsuttalelser, sier Olsen.

Forskerforbundet: Utidig

Også generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet har merket seg den korte fristen på feriehøringen.

– Dette var veldig utidig, og vi liker det ikke. Departementet har gitt høringsinstansene en veldig liten mulighet til å behandle høringen på en god måte. Det har vi gjort statsråden oppmerksom på uformelt, sier Avløyp til På Høyden.

Forskerforbundet har likevel fått mange høringsinnspill fra sine lokallag, og skal behandle saken sentralt 11. august.

Normaltid tre måneder

Hun synes departementets argumentasjon for en bare sju ukers høringsfrist, som går gjennom fellesferien, er sviktende.

– Minimumsregelen for en vanlig høring er at den minst skal vare i tre måneder. I veldig mange lovendringssaker vil man oppleve at det haster, sier Avløyp.

Utredningsinstruksen setter tre måneder som en normal minstetid for høringsrunder, og departementet kan bare fravike denne når «særlige omstendigheter gjør det nødvendig.»

Forskerforbundet for valgt rektor

Forskerforbundet har programfestet at de vil ha valg på den øverste lederen ved institusjonene.

– Valgt rektor er hovedregelen nå, og det fungerer helt fint. Om institusjonene ønsker ansatt rektor er det mulighet til det i dagens lovverk, og dette klarer institusjonene helt utmerket å avgjøre selv. Det er ulike meninger om valgt og ansatt rektor, og at denne saken er kontroversiell i sektoren viser vårens mange uttalelser fra ulike hold i universitets- og høyskolesektoren, mener Avløyp. Det er derfor heller ikke slik at en enstemmig sektor har bedt om lovendringen kunnskapsministeren har sendt på høring.

– Jeg tror også at saken har vært lite debattert i det offentlige rom i sommer, noe som er naturlig når man tenker på at høringsfristen dekker ferieperioden i sektoren, sier Avløyp. 

Debatt på Facebook

Den eneste debatten På Høyden-redaksjonen har registrert om selve høringsdokumentet, ble initiert av UiB-professor Jill Walker Rettberg – på Facebook.

– Høringsfristen er usedvanlig kort, og jeg vet heller ikke om temaet er fullt så veldebattert som Kunnskapsdepartementet mener.

Den korte debatten på Facebook nådde trolig ikke et særlig bredt publikum, men til gjengjeld deltok både prorektor ved UiB, Anne Lise Fimreite, HiOA-rektor Curt Rice og statssekretær Bjørn Haugstad (bildet under).

Haugstad: En smule overdrevet? 

Haugstad er for tiden på ferie, og ikke tilgjengelig for kommentar for På Høyden. Men på Facebook 30.juli forsvarer han høringsforslaget på denne måten:

«Tre små momenter til vurdering:

1. Et bredt flertall på Stortinget har allerede gått inn for endringen; dette handler mer om hvordan endringen formuleres i loven.

2. UiB og UiOs rektorer har uttalt seg tydelig mot endringen da den ble foreslått; jeg legger til grunn at dette var forankret i styrene.

3. Etter endringsforslaget bestemmer et flertall i styret om det skal være valgt eller utnevnt rektor. Av styrets 11 medlemmer er 7 valgt av og blant ansatte og studenter. Å kalle dette en stor endring for universitetsdemokratiet virker en smule overdrevet.»

Pinseopprør mot Isaksen

Før Stortingets behandling av strukturmeldingen tidligere i vår deltok både rektor Dag Rune Olsen i Bergen og rektor ved Universitetet i Oslo i et «pinseopprør» mot regjeringens forslag om at tilsatt, og ikke valgt, rektor skal bli normalmodellen ved universiteter og høgskoler. Professor Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo frontet kampanjen.

Les også: Pinseopprør mot statsråd Isaksen

På relativt kort tid etter pinse ,og før Stortingets behandling av strukturmeldingen, ble det samlet inn 2600 underskrifter i akademia som protesterte mot regjeringens forslag. 

Les også: Sterke krefter for både vald og tilsett rektor

Dengang påtroppende og nytilsatt rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice, mente at debatten var en storm i et vannglass.

— Dette er en storm i et vannglass. Begge alternativene gir styrene mulighet til å velge modell selv. Og dersom det er snakk om å gå fra hovedmodellen ansatt til valgt så vil dette kunne gjøres med simpelt flertall, så da er det vel greit, sa Rice til Khrono den gangen.

Ansatt rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (bildet over), ønsket den gangen ikke å gå inn i en polemikk om ledelsesmodell. 

— Først og fremst så mener jeg at debatten ikke hører hjemme på universitetene og høgskolene, men i samfunnet ellers. Det er der man bør ta stilling til hvordan universitetene best ivaretar samfunnsrollen sin. Det er en helt legitim og viktig demokratisk debatt som reises, mente han.

Begge de tilsatte rektorene, Rice og Bovim, var klare på at de ikke ville ha vært rektorer på sine respektive institusjoner, HiOA og NTNU, i dag dersom rektor-rekrutteringen hadde skjedd via valg.

Les også: Dette er storm i et vannglass

 

 

Dette var veldig utidig, og vi liker det ikke.

Hilde Gunn Avløyp

Å kalle dette en stor endring for universitets-demokratiet virker en smule 
overdrevet.

Bjørn Haugstad (H)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS