Det er et alternativ til valg av rektor om en ønsker å opprettholde den tradisjonelle normalmodellen for styring, men finner det tjenlig at rektor rekrutteres ved tilsetting, sier Åsulv Frøysnes. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Det er et alternativ til valg av rektor om en ønsker å opprettholde den tradisjonelle normalmodellen for styring, men finner det tjenlig at rektor rekrutteres ved tilsetting, sier Åsulv Frøysnes. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Det er et alternativ til å tilsette eller velge rektor

Det finnes et alternativ til valgt eller tilsatt rektor ved høgskoler og universiteter, mener Åsulv Frøysnes. Og dette alternativet kan vedtas med simpelt flertall.

Publisert Oppdatert

Det er tidligere høgskoledirektør ved Høgskolen i Oslo (HiO), Åsulv Frøysnes som legger fram dette i et et hefte han nylig har gitt ut om høyere utdanning: Høgre utdanning 1994-2011 med vekt på virksomheten ved Høgskolen i Oslo (HiO). 

Den alternative ordninga som i dag, ifølge Frøysnes, er mulig etter universitets- og høgskolelova innebærer at styreleder oppnevnes av departementet blant de eksterne representantene. Rektor blir faglig og administrativ leder, styrets sekretær og ansvarlig for å legge fram saker for styret og effektuere styrets vedtak.

Frøysnes viser til § 1-2 (4) der det heter: «Departementet kan, etter innstilling fra styret, vedta at det kan gjøres avvik fra loven og forskriften til loven i forbindelse med tidsbegrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk».

Tilsatt arbeidende styreleder

Frøysnes mener dermed at det er mulig, med henvisning til denne paragrafen, å søke om og få tilsette rektor som arbeidende styreleder for en styreperiode. 

Det burde vel være nok demokrati i at tilsatte og studenter velger flertallet av representanter til styret.

Åsulv Frøysnes

«Det er et alternativ til valg av rektor om en ønsker å opprettholde den tradisjonelle normalmodellen for styring, men finner det tjenlig at rektor rekrutteres ved tilsetting», skriver den tidligere direktøren med over 40 års ansiennitet i unviersitets- og høgskolesektoren og også med en periode i departementet.

Og han legger til at dette alternativet synes å være lite drøftet i sektoren. Videre skriver han at det er et alternativ det nok ikke uten videre vil være full tilslutning til i styret, men det kan vedtas med vanlig flertall. Å vedta overgang fra valgt til tilsatt rektor krever to tredjedels flertall i styret. 

Frøysnes mener også at diskusjonen om styring og ledelse ved høgskoler og universiteter fokuserer mye på spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor. 

Styrets sammensetning sentral

«Det bør jo være styrets sammensetning og funksjonsmåte som er det sentrale spørsmålet i styringen av institusjonen», mener Førysnes og legger til: 

«Det demokratiske element for institusjonens tilsatte og studenter ligger i valget av representanter til styret. Det burde vel være nok demokrati i at tilsatte og studenter velger flertallet av representanter til styret», mener Frøysnes.

Han mener også at formelt vil denne modellen gjøre det mulig å velge en student til rektor også, og den tradisjonelle styringsmodellen kan opprettholdes. Frøysnes mener også at en slik ordning blir vekten på faglig ledelse naturlig lagt til fakultetsnivået og rektor får mer en ordførerrolle.

«Det er etter min vurdering også nokså åpenbart at at rektors posisjon som administrativ og faglig leder blir særlig sterk og styrets posisjon klart svakere enn etter den tradisjonelle ordninga. Rektors rolle i administrative saker må nødvendigvis bli såvidt mye større enn i dag at faglig ledelse i større grad må overlates til prorektorer eller dekanene. (…) Det vil jo være mange som synes det kan være hensiktsmessig», skriver han.

Ingen klar mening

Til Khrono sier Frøysnes at han ikke har noen klar formening om valgt eller tilsatt rektor er best.

— Jeg har ikke noen klar mening om hvilken løsning som er den beste. Begge fungerer jo bra der de er i bruk. Det sentrale spørsmålet er ledernes kvalifikasjoner og utøvelse av lederfunksjonen. I det jeg har skrevet har jeg pekt på noen forhold som taler for de ulike løsningene, sier han.

— Mener du evt at alternativ 3 er et godt kompromiss for styret dersom de ikke blir enige? 

— Den løsningen jeg har antydet, er ikke en tredje vei, men et justert alternativ til den såkalte normalordningen med rektor som arbeidende styreleder. For å kunne bruke denne ordningen, må en søke departementet om godkjenning for en styreperiode i medhold av dispensasjonsparagrafen i Uh-loven § 1-2(4).

— Hvorfor tror du ingen institusjoner har prøvd ut «den tredje veg»?

— Dette alternativet er så vidt jeg kjenner til bare brukt en gang, ved Høgskolen i Akershus for perioden 2003- 2007. Det er nok ikke så mange som er oppmerksom på muligheten. Så lenge mange tilsatte mener at valg av rektor er et så viktig prinsipp at det nærmest overskygger styringssystemet, så vil det ikke være helt enkelt å få en samling om et forslag om å tilsette rektor. Dette antar jeg er grunnene til at det har vært lite oppe som alternativ, sier Frøysnes.

Krevende delt ledelse

Frøysnes viser også til at ordninga med delt ledelse, som ble innført for alle i 1992 åpenbart var krevende. Han skriver at man registrerte at det oppsto alvorlige problemer ved flere institusjoner. Blant annet kunne det være vanskelig for nye ledere uten direkte kjennskap og erfaring fra høgskole- og universitetssektoren å håndtere de spesielle utfordringene som kjennetegner denne sektoren.

«Det gjelder blant annet ledelse av de det høgt kvalifiserte undervisnings- og forskerpersonalet som representerer flertallet av de tilsatte. Dette personalet har, og har hatt, relativt stor friheti sitt arbeid og ønsker egentlig ikke noen sterk styring av institusjonen, noe som medfører spesielle ledelsesutfordringer. Forholdet mellom valgte ledere og tilsatte administrative ledere som hadde høgskoledirektøren som sin leder kunne være utfordrende, spesielt i tilfeller der det var uenighet om viktige spørsmål», skriver Frøysnes. 

Her kan du lese hele kapitlet om Styring og ledelse i Frøysnes’ hefte. 

 

 

 

 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS