37 av 55 vil ha ansatt rektor

Så langt har departementet offentliggjort 55 høringssvar i saken om endring av modell for styring og ledelse i universitets- og høyskoleloven.

Khrono har lest alle svarene og vår gjennomgang viser at totalt støtter 37 av de 55 instansene forslaget fra regjeringen om at ansatt rektor skal være normalmodellen i sektoren.

Ni av høringsinstansene sier et klart nei, og ytterligere åtte uttrykker usikkerhet eller skepsis til forslaget.

Flere nye forslag til loven

Departementet sendte ut flere forslag til endringer i universitets- og høgskoleloven rett før sommerferien, 29. juni. Høringsfrist var 15. august. 13 av høringsinstansene uttrykker stor frustrasjon over den korte fristen i sine svar. Noen skriver også at de derfor ikke kan ta stilling.

De nye forslagene fra departementet som instansene ble bedt om å ta stilling til var:

• Forslag om at ekstern styreleder og ansatt rektor skal være hovedmodellen for ledelse ved statlige universiteter og høgskoler.
• Departementet foreslår at man skal kunne endre modell for ledelse ved alminnelig flertall (ikke 2/3 flertall som det er i dag)
• Foreslår at det er departementet som oppnevner eksterne styrerepresentanter, at varaene til eksterne blir numerisk ordnet og ikke personlige
• Samt at det er departementet som skal fastsette godtgjørelse for styrene.

Mest motbør på flertallsregel

Det punktet departementet får mest motbør på er spørsmålet om man skal kunne endre ledelsesmodell med simpelt flertall. I dag er regelen at man må ha 2/3 flertall i styret for å kunne endre modell. 

Departementet foreslår at man skal kunne endre modell for ledelse med simpelt flertall og dette forslaget er det svært delte meninger om, og et flertall er i mot forslaget.

21 instanser sier et klart nei, tre uttrykker usikkerhet, mens 17 støtter forslaget til endring.

Ja til departementet

Når det gjelder spørsmålet om departementet skal oppnevne eksterne styrerepresentanter, så er det bare noen få fylkeskommuner som skriver at de vil beholde dagens ordning der det er fylkene som oppnevner.

Alle støtter forslaget om at det er departementet som skal fastsette godtgjørelse for styrene.

Noen få uttrykker skepsis til at man skal gå bort fra personlige vara for de eksterne styrerepresentanter, men et overveldende flertall støtter forslaget.

Vil ha valgfrihet i ledelse

Universitetet i Oslo (UiO) er en av ni høringsinstanser som klart uttrykker at de går i mot at ansatt rektor og ekstern styreleder skal være hovedmodellen for ledelse og mener at det må være opp til hver enkelt institusjon å bestemme hvilken ledelsemodell man ønsker.

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm)

« Dette vil tydeliggjøre  institusjonenes autonomi og skape langt mer mangfold i sektoren, samt åpne for at institusjonens kan dyrke sin egenart», skriver UiO-rektor Ole Petter Ottersen (bildet over) og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørnebo i UiOs høringsuttalelse.

De sier at de merker en økende tendens til å styre virksomhetene gjennom forskrifter og retningslinjer.

«Forhold som tidligere ble overlatt til institusjonens selv å regulere er nå regulert i nasjonale regler. Dette medfører et betydelig press på den institusjonelle autonomien», skriver de, og viser også til at dette blir forsterket ved at temaene for forskning i økende grad bestemmes av de som tildeler forskningsmidler og ikke av institusjonens selv.

UiO ønsker også å beholde dagens regel om at det skal 2/3 flertall til for å endre modell for ledelse. Her har de støtte fra 20 andre instanser.

De er sterkt kritiske til den korte høringsfristen, som har gjort at det ikke har vært mulig å få fram hva enhetene på universitetet mener om saken. Høringsperioden var på litt over seks uker, hvorav fire uker i juli. De viser til departementets utredningsinstruks som viser til at høringsfristen normalt skal være tre måneder. Høringsuttalelsen ble vedtatt på et ekstraordinært styremøte på UiO 15. august.

Høgskolene støtter det meste

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er en av mange høgskoler som støtter de fleste forslagene fra regjeringen, deriblant at hovedmodellen skal være ansatt rektor og ekstern styreleder, slik høgskolen selv nå har innført. HiOA støtter også forslaget om at modell for ledelse skal kunne endres ved alminnelig flertall.

1. august tiltrådte Curt Rice som ansatt rektor og medieprofessor Trine Syvertsen (bildet under) fra Universitetet i Oslo som ekstern styreleder. Selv om høgskolen er enig i hva som skal være hovedmodellen. skriver rektor Curt Rice i sin høringsuttalelse at han er fornøyd med at det demokratiske prinsippet er ivaretatt ved at styret kan kan endre ledelsemodell med alminnelig flertall.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

HiOA skriver også at det er positivt at de tilsatte og studentene fortsatt skal ha et flertall i styret. Ifølge HiOAs høringssvar er det også positivt at departementet skal oppnevne alle eksterne styremedlemmer.

 «Det vil gjøre det enklere for institusjonene å finne dyktige kandidater til styrene. Det vil også gjøre det mye enklere å foreta en samlet vurdering av behovet for kompetanse og mangfold i det enkelte styre», står det.

Vil ha inn flere studenter

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at det er viktig at de ulike ledelsesmodellene blir likestilt i universitets- og høgskoleloven og at institusjonene har en reell valgfrihet. NSO mener også at det må være opp til institusjonenes styre om de ønsker enhetlig eller delt ledelse, uavhengig av om institusjonen har valgt eller ansatt rektor. Videre går NSO inn for at alle selv må få velge om de vil ha ekstern eller intern styreleder, uavhengig av om rektor er valgt eller ikke.

Ifølge universitets- og høgskoleloven skal studentene ha minst 20 prosent av medlemmene i institusjonsstyrene. I dag har styrene 11 medlemmer, hvorav 2 studenter, det vil si 18 prosent. NSO mener derfor at antall studenter må opp i tre, slik at man kommer over 20 prosents andel.

«NSO mener at det er kritikkverdig at regjeringen i dette forslaget legger opp til å fortsatt bryte med dette lovpålegget gjennom å forelå en modell hvor studentene har 2 av 11 medlemmene i styrene. NSO mener derfor at studentene har rett på en ekstra representant i styrene», står det i NSOs høringsuttalelse.

Også studentene ønsker å beholde kravet om at det skal 2/3 flertall til for å endre modell for ledelse på institusjonene.

Vil ikke ha alminnelig flertall

NTNU i Trondheim støtter forslaget om ny modell for ledelse, men er blant de 21 som klart uttrykker at de ikke ønsker endring i reglene for at det skal 2/3 flertall til for å endre modell. 

«NTNU fraråder å redusere flertallskravet dersom en institusjons styre ønsker å fravike hovedmodellen. Omkamper om valg av styrings- og ledelsesmodell vil svekke styrearbeidet og institusjonens strategiske handlekraft. Slike endringer er av en slik prinsipiell karakter at de må være basert på bred enighet i styret og ha en sterk forankring i institusjonen», skriver rektor Gunnar Bovim i NTNUs uttalelse til departementet.

Ubalansert

Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener at alternativene ansatt eller valgt rektor burde vært mer balansert beskrevet av departementet.

« Når KD velger å drøfte styringsmodellene i høringsbrevet, mener vi at det ville være en styrke for brevet om de to alternativene hadde blitt beskrevet på en mer balansert måte» står det.

UHR viser videre til at det ikke er noe som tilsier at den ene modellen er bedre enn den andre. De siste årene har flere og flere  institusjonene gått over til ekstern styreleder og valgt rektor, og i dag har nær halvparten av UHRs 50 medlemsinstitusjoner denne modellen.

« UHR vil likevel peke på at det ikke i noen studier vi er kjent med, fremkommer at det er store forskjeller mellom ansatt og valgt ledelse verken når det gjelder ledererfaring og utdanning eller at styringsmodellene har noen innvirkning på hvilke saker som prioriteres. Det er viktig at det fortsatt er mulig å velge en modell med valgt rektor som styrets leder», skriver UHR, som også klager på at høringsperioden har vært altfor kort - så kort at det ikke har vært mulig å behandle uttalelsen i UHRs styre.

Også UHR motsetter seg endring i kravet om 2/3 flertall for å endre modell for ledelse.

Ikke avgjørende forskjell

Universitetet i Agder (UiA) ser ikke noen avgjørende forskjell på de to modellene. Selv har universitetet valgt rektor og har nylig avholdt valg. Et av de viktigste argumentene for ekstern styreleder er, ifølge høringsnotatet fra departementet, at rektor ikke skal lede behandlingen av saker som hun eller han har vært med på å legge fram for styret.

(UiA-rektor Torunn Lauvdal. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Men Universitetet i Agder viser til at også ekstern styreleder skal være med på å forberede saker for styret, i samråd med ansatt rektor, og at det derfor blir ganske likt i de to modellene. Når det derimot gjelder muligheten for å føre eksternt tilsyn med virksomheten, er UiA enig med departementet at modellen med ansatt rektor og ekstern styreleder kan være bedre.

UiA ønsker en regel som tilsier at man kan endre modell for ledelse ved alminnelig flertall i styret velkommen. Universitet i Stavanger uttrykker skepsis til en slik endring.

Universitetet i Stavanger (UiS) er først og fremst opptatt av den korte høringsperioden, som har gjort det umulig å gi saken en grundig behandling. Når det gjelder valg av modell, er styret ved universitetet delt, og valg av modell ved universitetet skal tas opp til bred vurdering i neste styreperiode.

Også når det gjelder spørsmålet om det skal være nok med simpelt flertall for å endre ledelsesmodell, er styret ved UiS delt, ifølge en rask runde som universitetsledelsen har tatt med styret.

Vil ha likestilte modeller

Universitetet i Tromsø (UiT) sier i sin høringsuttalelse at de to ledelsesmodellene skal være likestilte, og ikke som departementet foreslår at ansatt rektor/ekstern styrleder skal være normalmodellen. Uttalelsen er behandlet i styret ved universitetet.

I likhet med UiA stiller UiT et stort spørsmål ved departementets argument om at det gir en uheldig dobbeltrolle når rektor også er styreleder, fordi rektor da både skal forberede saker og lede behandling av dem i styret. Ifølge UiT må dette bero på en misforståelse.

UiT viser til at universitetsdirektøren etter dagens lov har et selvstendig ansvar og myndighet, blant annet til å forberede saker, selv om det skal skje i samråd med styreleder. UiT mener at det kan være en styrke at universitetsdirektør og rektor/styreleder har en ansvarsfordeling her, og mener også at stillingen som universitetsdirektør er viktig i en så kompleks organisasjon som en høgskole/universitet og bør beholdes.

UiT mener også at det vil være uheldig om ledelsesmodell skal kunne endres ved simpelt flertall og går inn for å beholde kravet om to tredjedels flertall.

Feil i høringen

Det var opprinnelig sneket seg inn en korrekturfeil i høringsbrevet fra departementet, en feil son innebar at det kunne se ut til at departementet ønsket at eksterne representanter skulle ha flertall i styret.

Om dette punktet skriver departementet: «I notatet som ble sendt ut i forbindelse med høring om endring av modell for styring og ledelse med mer i universitets- og høyskoleloven, hadde det i forslaget til ny § 9-3 første ledd kommet inn en korrekturfeil. Departementet ønsker ikke å endre styrets normalsammensetning, og forslaget til lovtekst vil bli rettet opp i forbindelse med skriving av proposisjonen. Det korrekte er at i modellen med ansatt rektor skal det være fire representanter for de vitenskapelig ansatte, ikke tre slik det fremkommer i det forslaget som ble sendt på høring.»

Ikke alle instansene fikk med seg at departementet har rettet opp dette på sine nettsider, og deler av høringsinnspillene omhandler altså et punkt som var en korrekturfeil.