helse og trivsel

Langt flere studenter er overvektige eller sliter med fedme. Gutta har det tøffest

Årets helse- og trivselsundersøkelse blant studenter viser at studentenes vekt har økt betydelig de siste årene. 37 prosent er overvektige eller sliter med fedme.

Flere studenter havner i kategorien for overvektige eller fedme. Trenden er betydelig.

I 2010 rapporterte hver fjerde student, eller 23 prosent, faktaopplysninger som innebar at de kan kalles overvektige eller lider av fedme.

FAKTA

Studentenes helse og trivsels undersøkelse om vekt (BMI)

  • Årets SHoT-undersøkelse viser at 37 prosent av studentene er overvektige eller har fedme etter BMI indeksen.
  • Majoriteten av studentene er normalvektige (60 prosent), mens et mindretall (3 prosent) kan regnes som undervektige.
  • Årets undersøkelser viser at det har vært en markant økning i andelen studenter som har overvekt/fedme
  • 2022: 37 prosent
  • 2021: 32 prosent
  • 2014: 32 prosent
  • 2010: 23 prosent
  • Økningen i overvekt/fedme er gjeldende for begge kjønn.
  • Studentene ble spurt om vekt og høyde, og basert på denne informasjonen er det blitt beregnet kroppsmasseindeks (BMI) for studentene.
  • BMI regnes ut ved å dele vekt i kilo med kvadratet av høyde i meter, og følgende terskelverdier er brukt: Undervekt (BMI < 18,5), normalvekt (BMI mellom 18,5 og 24,99), overvekt (BMI mellom 25 og 29,99), og fedme (BMI > 30).

Kilde: SHoT, 2022

I 2022 er tallet økt til 37 prosent, en økning på 14 prosentpoeng.

60 prosent av studentene er normalvektige, mens 3 prosent er undervektige, går det fram av Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) som ble lagt fram tidligere i høst.

Tallene kommer fram ved at studentene er bedt om å oppgi høyde og vekt, og så har man beregnet en såkalt BMI (Body Mass Index, kroppsmasseindeks) ut ifra dette. Grensen for overvektige er satt til 25 BMI, og fedme 30 BMI.

Økningen i overvekt/fedme gjelder begge kjønn.

Flest overvektige menn

Det er totalt sett flere mannlige enn kvinnelige studenter som er overvektige eller som har fedme, 41 prosent. Blant de kvinnelige studentene er prosentandelen 35 prosent.

Det er samtidig flere kvinnelige studenter som er undervektige, 4 prosent, mens det blant mennene er 2 prosent som er undervektige.

Andelen studenter med overvekt/fedme øker betydelig med alder, og ligger i den eldste aldersgruppen i undersøkelsen, 29-35 år, på 62 prosent, sammenlignet med 27 prosent i den yngste aldersgruppen, 18-20 år.

Studenter i Nord-Norge skiller seg ut med en høyere andel som har overvekt/fedme. Her er prosentandelen totalt sett 45 prosent, åtte prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Motsatt skiller utenlandsstudenter seg ut med en lavere andel med overvekt/fedme. For denne gruppen er andelen 27 prosent.

— Ikke overraskende

Jakob Tarp var postdoktor ved Norges idrettshøgskole fram til 2021, i dag har han stilling som postdoktor ved Århus universitet.

— Hva tenker du om den økningen vi ser blant studentene?

— Det er i stil med det vi ser i resten av samfunnet. Flere og flere mennesker blir større og større, vi ser den samme utviklingen også i Danmark, og tallene er derfor ikke overraskende. Dessverre, sier Tarp til Khrono.

Postdoktor Jakob Tarp.

Tarp sier at utviklingen er resultat av mange og kompliserte årsaker som spiller sammen.

— Hvis du skulle trekke fram noen faktorer som er viktigere enn andre, hva skulle det være?

— Det første jeg tenker på, er hvordan vi designer vårt samfunn, med tanke på at det blir enklere å ikke bevege seg så mye. Vi kan handle på nett, og det er en robot som klipper plenen vår. Her handler det altså ikke om trening, men om dagligdagse gjøremål og bevegelse, sier Tarp.

Samtidig trekker han fram hvordan reklame for ferdigmat med mye sukker, fett og salt når fram til det enkelte individ, og gjør noe med kostholdsvanene våre.

— Det er viktig å innse at skal man gjøre noe her, så må man jobbe på flere områder samtidig.

Tarp viser til helseundersøkelsen fra Nord-Trøndelag (HUNT), der man de siste årene har sett at genene spiller en stadig større rolle.

— Man så det ikke så tydelig tidligere, men genene blir viktigere og viktigere jo nærmere vår tid vi kommer i undersøkelsen. Den utviklingen vi ser med tanke på andre mønstre, spiller her altså på sett og vis på lag med genene, og forsterker en utvikling hos mange individer i retning av overvekt og fedme, sier Tarp.

Bevegelse og sunn mat

— Hva kan universiteter, høgskoler og studentsamskipnader bidra med her?

— Et enkelt sted å begynne er å sikre billig og sunn mat i kantinene. Så kan man hjelpe til og understøtte aktive fellesskap. Man kan tilrettelegge uteområdene slik at de stimulerer til fysisk aktivitet, og ikke minst kan man bidra til å stimulere til at studentene i større grad velger å gå eller sykle, framfor å ta bil eller kollektiv transport, sier Tarp.

— Hva kan studentene selv gjøre?

— Vi er mer og mer opptatt av å understreke at dette ikke er et individproblem, men et systemproblem, og må løses på det nivået. For den enkelte kan det være fint å vite at dette ikke handler om hard trening og høy puls, men det viktige er at man beveger seg. Litt aktivitet er i seg selv helsefremmende, det skjer positive og viktige ting i kroppen vår, selv om vi ikke går ned i vekt, understreker Tarp.

Økning siste 50-60 årene

Folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet om fedme og overvekt ble oppdatert 1. juli 2022. Der går det fram at andelen med overvekt og fedme i befolkningen generelt har økt de siste 50-60 årene.

Tallene for barn og unge viser at mellom 15-21 prosent av barn og ungdom har overvekt eller fedme. Folkehelseinstituttet benytter også BMI og de samme grenser som SHoT i sin rapport.

Samtidig poengterer de at tallene varierer både etter landsdel, men også etter utdanningsnivå.

En gjennomgang VG har gjort av rapporten, viser at det er nær dobbelt så høy forekomst av fedme hos personer som kun har grunnskole eller videregående utdanning, sammenlignet med personer med fire års lengre høgskole eller universitetsutdanning.

VG trekker fram at tallene er mer lovende for den yngre garde. Ser man på de lavere aldersgruppene, har utviklingen i BMI vært nesten flat de siste årene, dette i kontrast til funnene man nå gjør blant studentene.

BMI skaper debatt

Professor Steinar Krokstad ved NTNU leder det som heter HUNT Trøndelag som er en stor, norsk befolkningsbasert helseundersøkelse som omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggerne i Trøndelag.

Overfor NRK har HUNT-leder Steinar Krokstad luftet et forslag om å endre BMI-skalaen for å tilpasse den utviklingen i samfunnet, altså at det er blitt vanligere å være overvektig enn normalvektig.

— Bakgrunnen for BMI-inndelingen er jo å kunne klassifisere folk etter hvilken risiko man har for sykdom. Nå er det en del studier som viser at det å ha en BMI mellom 25 og 30, altså det vi klassifiserer som overvektig, ikke har noen store helsemessige konsekvenser, sier Krokstad til Nettavisen.

— Det kan være stigmatiserende å klassifisere normale som «overvektige». Befolkningen har endret seg, og synet på det som er normalt har endret seg. En person med en BMI på 26 eller 27, blir av mange i dag sett på som «normal», eller kanskje til og med slank.

Økende problem blant kvinner

Blant studentene, som i befolkningen ellers, er det flest menn som havner i kategoriene overvektig og fedmeproblemer.

27. september kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med en helt ny rapport om kvinnehelse. Der skriver de at fedme per i dag er mest utbredt blant menn, men at problemet er økende også blant kvinner. Andelen med fedme har økt blant kvinner over tid, fra 8 prosent i 2002 til 12 prosent i 2019 (SSB 2020).

Av rapporten går det fram at om lag 15 prosent av unge kvinner (16-24 år) er overvektige (BMI ≥27). Av disse har 5 prosent fedme (BMI ≥ 30) i 2019. Tidlig på 2000-tallet var det kun 1 prosent av unge jenter som hadde fedme dette i henhold til selvrapporterte opplysninger på høyde og vekt i levekårsundersøkelsen om helse, skriver SSB.

Powered by Labrador CMS