Kristin Wæhle Ask og Benedicte Sjølander tar bachelor i sykepleie over fire år. De er veldig fornøyd med høgskolens studietilbud, men tilsvarende lite fornøyd med regler for studielån og krav om tilbakebetaling når du er deltidsstudent. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Kristin Wæhle Ask og Benedicte Sjølander tar bachelor i sykepleie over fire år. De er veldig fornøyd med høgskolens studietilbud, men tilsvarende lite fornøyd med regler for studielån og krav om tilbakebetaling når du er deltidsstudent. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Deltidstudenter på sykepleie havner i låneklemme

Som 75 prosents studenter på sykepleie må Kristin Wæhle Ask og Benedicte Sjølander bruke studielånet sitt på å betale tilbake gammel studiegjeld, mens de studerer.

Publisert   Sist oppdatert

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tar de to studentene bachelor i sykepleie. Høgskolen tilbyr to løsninger: Enten heltidsstudier over tre år eller deltidsstudier over fire år.  Kristin Wæhle Ask og Benedicte Sjølander startet på deltidsstudiet høsten 2011 sammen med over 100 medstudenter. Siden den gang har det vært noe frafall, men det er mange igjen.

— De fleste av oss er i alderen 25-35 år. Mange av oss som har barn.  Det er flere ulike årsaker til at vi studerer på deltid, men for mange handler det om en etablert livssituasjon, sier Ask.

— Selv syns jeg faktisk dette er en veldig fornuftig måte å studere på. Vi slipper å nipugge, og har noe bedre tid på å modnes med fagene. I tillegg får jeg nyttig tilleggspraksis gjennom ekstrajobbing ved siden av studiene. Opplegget er helt topp, slår Ask fast.

Tøft økonomisk

Ask og Sjølander er på den ene siden veldig fornøyd med det faglige tilbudet sykepleie på fire år innebærer for dem. Men de er langt mindre fornøyd med reglene som slår fast at er du deltidsstudent kan ikke det gamle studielånet ditt fryses, så du må betale ned på studielån du måtte ha fra før av.

— Vi har mange ukers praksis i året. Neste år, tredje året, topper det seg med 10 uker på høsten og åtte på våren. Deltidsstudentene har 100 prosent praksis akkurat som heltidsstudentene, og i disse periodene er det ikke mulig å få jobbet ved siden av. Dette er en særsituasjon alle praksistunge studieretninger med deltidsstudenter er i, forklarer de to.

Faller utenfor

Ask sier hun føler at hun faller mellom flere stoler når det kommer til betalingsutsettelse av lån.

— Som heltidsstudent får du automatisk fryst lånet den tiden du er i studier, men som deltidsstudent blir du behandlet på lik linje med folk som har avsluttet sine studier. Du må betale tilbake lånet som om du ikke studerer i det hele tatt. Konsekvensen av dette ble for meg i forrige semester at jeg måtte bruke studielånet til å betale tilbake på tidligere studiegjeld, forteller Ask. 

Sjølander legger til at det er spesielt for sykepleiestudiet at deltidsstudentene har samme praksisopplegg som heltidsstudentene.

— Det betyr at når du er i praksis blir det minimalt med tid til å jobbe ved siden av for å tjene til livets opphold. Praksisperiodene løper på 8 - 10 uker avhengig av hvilken praksis du har. Man er i praksis fem perioder i løpet av sykepleierutdanning, forklarer Sjølander.

Ask og Sjølander forteller at de er mange i deres kull som deltids sykepleiestudenter som er i samme situasjon, og sliter med at de må betale på gammel studiegjeld samtidig som de studerer og tidvis er i 100 prosent ubetalt praksis.

Tilleggsutfordring - praksis i utlandet

Kristin Wæhle Ask har også erfart at det kan svi økonomisk når man er deltidsstudent og skal ha praksisopphold i utlandet også.

— I samtale med lånekassa fikk jeg vite at jeg får 16.000 kroner mindre enn mine heltids medstudenter til et praksisopphold i Namibia, selv om opplegget er helt likt og det regnes som 100 prosent under praksisoppholdet. Oppholdet varer i tre måneder, forteller Ask.

Ingen planer om endring

Statens lånekasse ønsker ikke å svare på spørsmål rundt deltidsstudentene - verken lånevilkår eller tilbakebetaling, og henviser til Kunnskapsdepartementet.

Og departementet har ingen planer om endringer i regelverket.

— Eventuelle endringer av reglene for betalingsutsettelse og rentefritak ved deltidsutdanning vil ha budsjettkonsekvenser og må i tilfelle vurderes opp mot andre tiltak innenfor utdanningsstøtteordningene. Departementet har på det nåværende tidspunkt ingen planer om slike endringer, sier seniorrådgiver i seksjon for utdanningsstøtte og etatsstyring i Kunnskapsdepartementet, Ellen Smogeli.

Smogeli peker på at støtte til deltidsstudenter gis i samsvar med studiebelastningen for det enkelte semester.

— Når utdanningen er lagt opp med 75 prosent studiebelastning i semesteret, gis det lån og stipend med 75 prosent av støtten som gis ved fulltidsbelastning i semesteret. Dette gjelder også reisestøtten til praksisopphold i utlandet, forklarer Smogeli.

— Studentene må planlegge egen økonomi

— En bachelorutdanning vil naturlig nok ha gjennomsnittlig lavere intensitet per år når den fordeles ut over fire år, sier avdelingsdirektør Fredrik Dalen Tennøe i universitets- og høgskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet.

— Dersom det i noen perioder likevel er høy intensitet i deltidsvarianten, for eksempel i praksisperioder, så betyr det at det blir tilsvarende lavere intensitet i andre perioder av deltidsvarianten. Studentene må selv ta ansvar for å planlegge sin egen økonomi, eksempelvis ved å arbeide mer ved siden av studiet i perioder med lav intensitet, og mindre når de har praksisperioder med høy intensitet, sier Tennøe.