Kniven på strupen for Innlandets minste campus

På traktorverkstedet på Blæstad holder andreårsstudenter på bachelor i landbruksteknikk på å reparere traktorer. Faget er verksted og konstruksjon, og i tillegg til å utføre reparasjoner skal de også lære å lage en støttebukk.

Det er to bacelorutdanninger på campusen; landbruksteknikk og agronomi.

I kantina selger studentene Eirin Mytting, Marit Lundberg og Ida Kvestad billetter til julebordet, som er felles for studenter og ansatte. Det er 12-13 ansatte og rundt 220 studenter på gården, som ligger på Ridabu, noen få kilometer fra Hamar sentrum.

— Vi må bli her, hvor det er landbruk. Vi ligger bra til her - midt i smørøyet - og det er mange jobbmuligheter her, sier de.

— Vi driver med ting som ikke er lette å flytte på, og som heller ikke finnes andre steder.

Og: — Vi hadde ikke begynt på denne utdanningen hvis den hadde vært på Evenstad, sier jentene, som er sisteårsstudenter, to av dem i agronomi og en i landbruksteknikk.

Evenstad i Østerdalen er en av de andre campusene til Høgskolen i Innlandet.

Nesten nedlagt

Det var nære på at campus Blæstad ble vedtatt nedlagt i sommer. Rektor Kathrine Skretting innstilte på dette, «å vurdere relokalisering av den faglige virksomheten på Blæstad», som det het, men styret ved Høgskolen i Innlandet ville ikke gå så langt og vedtok i stedet enstemmig å utrede saken videre.

Styresaken kom opp etter at en annen utredning laget av dekan Harry Peter Andreassen og avtroppende høgskoledirektør Pål Dietrichs i vår konkluderte med at det ville koste 185 millioner kroner å ruste opp Blæstad. De kom ikke med en klar anbefaling, men presenterte tre alternativer; ruste opp Blæstad, flytte miljøene på Blæstad til HiNNs campus på Evenstad i Østerdalen eller til campus i Hamar.

Ny ekstern utredning

Den nye utredningen skal handle om hvordan Høgskolen i Innlandet (HINN) kan svare på framtidens utdanningsbehov innen jordbruk. Utredningen skal bygge på høgskolens faglige styrkeområder, økonomiske realiteter og ses i sammenheng med eksisterende tilbud, heter det i vedtaket.

Utredningen skal ledes av professor Anna Gudrun Thorhallsdottir ved Islands landbruksuniversitet, og fristen er for å levere er 1. april 2018.

— Det ble for dramatisk for styret å vedta alternativ lokalisering. Nå ligger saken i stedet i ro. Styret ville ha fokus på det faglige. Jeg tror det var lurt å få noen eksterne til å se på dette, sier Kathrine Skretting.

«Rapport med slagside»

I mellomtiden går virksomheten på den tradisjonsrike gården Blæstad sin gang.

På den vinterkledte campusen går en og annen student mellom bygningene, men i kantina, Blæstadlåven, er det fullt hus ved lunsjtider.

Studentrådsleder Torje Martnes sier at han synes den første utredningen, fra dekanen og høgskoledirektøren var veldig problemorientert.

— Vi mener at den forrige utredningen svartmalte situasjonen her på Blæstad. Det var en rapport med slagside, og det er virkelig nødvendig med en ekstern utredning, sier han.

Han sier at studentrådet jobber med å løfte saken.

— Vi vil kreve å få være med i den videre prosessen og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Vi kan ikke stille oss bak en løsning som ikke ivaretar studiekvaliteten, det er det viktigste, og den er ikke ivaretatt så langt i denne prosessen, sier han.

Midt i landbruket

Selv skal han denne dagen snart på jobb i Graminor AS, som driver med utvikling av nye plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge, bare noen minutter unna campus.

— Blæstad ligger helt perfekt til. Her er vi omgitt av landbruk, vi har landbrukets forskningssentre, organisasjoner, og landbruksmaskinfirmaer rett i nærheten, sier Martnes.

Han understreker at studentene er sikret jobb når de har studert ved Blæstad.

— Noen har gård, andre havner på landbrukskontor, driver med rådgivning, eller jobber i organnisasjoner, kommuner eller med landbruksmaskiner. Blæstad er kjent i hele bransjen, sier han.

Evenstad i Østerdalen, som det kan være aktuelt å flytte utdanningene til, er ihvertfall helt utelukket, slik han ser det.

— Evenstad er noe helt annet, det er et øde sted der det ikke fins landbruk. Alle her mener det ville være helt feil å flytte dit, sier han.

Studentrådslederen er enig i at mye av utstyret er utdatert og at det trengs en del opprusting av byggene, men han mener at den forrige utredningen overdrev hvor ille det står til.

Etterslep på vedlikehold

Rektor Kathrine Skretting peker på at det vil kreve store investeringer for å oppdatere bygningene på Blæstad.

Ifølge Skretting dreier det seg ihvertfall om ombygging og oppgraderinger i 100 millionersklassen på gården, som HiNN leier av fylket for en billig penge mot at høgskolen tar seg av vedlikehold.

— Det er gamle bygg og et omfattende etterslep på vedlikehold. Utfordringene på Blæstad har vært der lenge, og det har vist seg vanskelig å drive i balanse, sier hun.

Instituttleder Fred Håkon Johnsen viser rundt på gården. Her har det vært landbruksutdanning siden 1923, først som Blæstad Småbrukerskole og fra 1969 som Statens Landbruksmaskinskole. I 1989 fikk studiestedet høgskolestatus og har siden drevet undervisning innen landbruksteknikk og jord- og plantekultur.

Staselig festsal

I den staselige festsalen i hovedbygningen flasser litt maling av etter en vannskade i det flott dekorerte taket og skinnsetene på noen av stolene har sprukket opp, men et større problem er at byggene ikke har universell utforming.

— Vi hadde en student med rullestol en gang, og det gikk det og, sier Johnsen.

I kjelleren i hovedbygningen er det gamle kantinekjøkkenet gjort om til et provisorisk laboratorium.

— Vi prøver å få det til med de lokalene vi har. Dette duger til å analysere jordprøver og slike ting, men vi mangler en ordentlig lab, sier Johnsen.

Han er enig med studentene i at de ligger «midt i smørøyet» på Blæstad.

— Vi har en klynge her, med Hedmarks landbrukskontor, bondelagets fylkesorganisasjon, landbruksmaskinfirmaene, forskningssentre og Vekstra som driver med landbruksregnskap og økonomisk rådgivning, for eksempel. Vi får mye input fra disse, og det går begge veier. Mange av de som jobber disse stedene har gått på Blæstad, sier han.

Han er i likhet med studentene helt klar på at å flytte herfra til Evenstad i Østerdalen - det ville vært fryktelig dumt.

— Evenstad mangler fasilitetene og nærheten til viktige institusjoner, sier han.

Skal bli universitet

Kostnader i 100-millionersklassen for å oppgradere Blæstad er ikke enkelt for HiNN å ta, påpeker rektor Kathrine Skretting, samtidig som høgskolen jobber for å bli universitet og trenger midlene blant annet til å bygge opp doktorgradsprogrammer, øke andelen ansatte som har førstekompetanse og andre krav som må tilfredsstilles for å få en universitetssøknad godkjent.

En ting som ble trukket fram av forrige arbeidsgruppe, var at det er lav forskningsproduksjon på Blæstad.

— Er det fusjonen og universitetsplanene som gjør at Blæstad er i fare som campus?

— Dette handler om kostnader og spissing mer enn at det har med fusjonen å gjøre. Men det er et faktum at det er lite forskning på Blæstad. Det jobbes med å få den opp, men dette momentet får mer oppmerksomhet når vi jobber for å bli universitet, sier Skretting.

Fred Håkon Johnsen sier at det er utfordrende å få opp forskningen, men han sier at de er på gang og at omfanget øker langsomt.

— Vi har en del små forskningsprosjekter, og vi har to phd-studenter og ihvertfall fire ansatte med doktorgrad, så det går langsomt rette veien. Vi jobber også med å få på plass en master i bærekraftig landbruk, sier han.

Framtidens landbruk

Skretting sier at hun er fullt klar over at studentene på Blæstad er godt fornøyde med studietilbudet, og at det er jobber til dem når de er ferdige.

— Dette handler mye om hva slags landbruk vi skal ha i framtiden og dermed også om hva slags landbruksutdanning. Vi har et klimaskifte nå og mer nedbør som påvirker hvordan vi driver landbruk. Vi står også overfor et teknologisk skifte, der det for eksempel kommer inn roboter i landbruket. Vi håper å få belyst gjennom den nye utredningen hva disse tingene kan ha å si for utdanningene, sier hun.

Et av alternativene som den forrige arbeidsgruppen presenterte var å flytte virksomheten på Blæstad til campusen på Evenstad i Østerdalen.

— Studenter sa til oss at hvis utdanningen hadde ligget på Evenstad ville de ikke ha begynt?

— Det er jo ikke jordbruk i tradisjonell forstand på Evenstad, jorda ligger ikke til rette for det, men Evenstad har svært dyktige miljøer på sine felt; landbruk, herunder skogbruk, naturforvaltning og anvendt økologi. Vi venter på utredningen før vi tenker videre på spørsmål om framtidig faglig profil, sier hun.