språk
Lærte seg norsk på under to år: — Man trenger tid til å «fordøye» språket
Constantinos Xenofontos har på kort tid lært seg norsk — og blitt professor. Men han mener kravet om å lære seg norsk på tre år er for kort tid for mange.
I august 2021 ankom gresk-kypriotiske Constantinos Xenofontos Norge. 39-åringen hadde da fått jobb ved OsloMet.
Nå, knappe to år senere, kan han norsk nesten flytende og han har fått opprykk til professor.
— Jeg har lært språket i to år nå, og hver dag kjenner jeg at jeg blir bedre og bedre, sier han.
Språkkrav til utenlandske ansatte som har undervisningsoppgaver, har vært en het potet den siste tiden.
I juni la avtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) fram en handlingsplan for norsk fagspråk.
Med totalt 21 tiltak ønsker Borten Moe å stoppe svekkelsen av norsk fagspråk og hindre at forskningspubliseringen og undervisningen ved universiteter og høgskoler blir stadig mer engelsk.
Men tiltakene som handler om krav til norskkompetanse for utenlandske ansatte og norskopplæring til stipendiater og postdoktorer har blitt møtt med skepsis.
Viktig å lære seg norsk
Et av tiltakene som foreslås er å forskriftsfeste krav til norskkompetanse på B2-nivå innen tre år for fast ansatte som har undervisningsoppgaver og som ikke mestrer norsk ved ansettelsen.
— Jeg tror det er viktig for internasjonale akademikere å lære norsk når de jobber i Norge, spesielt for oss som jobber med samfunnsvitenskapelige fag. Jeg er imidlertid ikke 100 prosent overbevist om at tre år er nok tid for alle, sier Xenofontos.
Han mener at dette kravet bør revurderes.
— Spesielt fordi mange internasjonale kollegaer tar med så mye viktig kompetanse til norsk høyere utdanning. For å gjenta, jeg har stor tro på at det å lære språket er viktig, men det fungerer kanskje ikke for alle å gjøre dette innen tre år.
Han mener det må tas hensyn til de individuelle behovene til akademikere.
Takker OsloMet
Xenofontos kunne gresk og engelsk før han lærte seg norsk. Men han er tydelig på at det ikke skjedde over natten.
— Man trenger tid til å «fordøye» språket og muligheter for å bruke det. Det er utfordrende for en akademiker å finne balansen mellom å lære et nytt språk, forberede forelesninger og publisere artikler.
— I de to årene jeg har vært i Norge, måtte jeg forstå hvordan ting fungerer i en ny kontekst, tilpasse meg de nye arbeidskravene mine, og fortsette å eksistere som internasjonal forsker. Jeg har nylig blitt professor, og det var ikke lett å forberede søknaden om opprykk på toppen av alt annet.
Han takker arbeidsgiveren OsloMet for å legge til rette for språkopplæringen. Han trekker fram norskkurs med kolleger og én-til-én opplæring med en pensjonert kollega som tiltak OsloMet tilbød som var til stor hjelp.
Flyttet fra Skottland
Han har en doktorgrad i matematikkdidaktikk fra University of Cambridge i Storbritannia.
Han forsker primært på temaer om matematikkdidaktikk og lærerutdanning i matematikk, fra sosiokulturelle og sosiopolitiske perspektiver.
— Jeg er med andre ord interessert i hvordan den sosiale, kulturelle og politiske konteksten påvirker vår forståelse av hva skolematematikk er og hvordan vi lærer og underviser den.
Før han flyttet til Norge jobbet han ved et universitet i Skottland.
— Etter Brexit og covid-19 ble det vanskelig for mange EU-borgere å fortsette å være i Storbritannia. Jeg lette etter muligheter for å jobbe i andre land i Europa, og OsloMet hadde noen ledige stillinger på den tiden. Jeg hadde alltid tenkt på Norge som et land som verdsetter sosial rettferdighet og inkludering, så jeg så på det som en fin mulighet til å sende inn en søknad. Og her er jeg.
Vil utvikle matteopplæringen
— Hva forsker du på nå?
— Jeg er spesielt interessert i å støtte minoritetsgrupper av elever i matematikk. Noen eksempler på disse gruppene inkluderer jenter, innvandrere, LHBTQ+ elever, barn med nedsatt funksjonsevne og barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Svært ofte ser ikke barn som har disse egenskapene seg representert i mer «tradisjonelle» matematikklasserom. Jeg er også interessert i å støtte matematikklærere i å utvikle sosiokulturell og sosiopolitisk bevissthet rundt disse temaene, siden folk ofte har en tendens til å tenke på matematikk som noe «rent», «objektivt» og «uskyldig».