Masterløft for lærerutdanningen

Det er altså snakk om et realt faglig løft universitetene og høyskolene nå skal gjøre med lærerutdanningene, skriver Terje Mørland, om utfordringene når lærerutdanningen skal bli femårig.

Publisert Oppdatert

Det er spennende tider for lærerutdanningen. Regjeringen har bestemt at alle grunnskole-lærerutdanninger skal være masterutdanninger fra 2017. Det gir store muligheter for å forme helt nye utdanninger. Samtidig vil det by på utfordringer. NOKUT (Norsk organ har spilt inn noen momenter om dette til Kunnskapsdepartementet.

NOKUT mener at omgjøring av lærerutdanningene til integrerte 5-årige masterutdanninger kan være et godt virkemiddel for å styrke kvaliteten i disse utdanningene, og derigjennom i skolen. Forutsetningen er at utdanningen får et reelt faglig løft til masternivå, at dette reflekteres i studentenes læringsutbytte og at andre fagmiljøer anser denne utdanningen for å være en reell mastergrad.

For å få til dette vil det kreves et kompetanseløft for å styrke forskningsbasen for hele utdanningen. Forskningskompetansen må betydelig opp, det må forskes mer og forskningen må brukes inn mot utdanningen. Systematisk satsing over tid blir nødvendig. Institusjonene må prioritere eksisterende kompetanse i andre fagmiljøer inn mot lærerutdanningene. Det vil også trenges nasjonale krafttak for å styrke forskningskompetansen innen fagdidaktikk og andre viktige fagområder for lærerutdanningen.

Et masterløft innebærer altså langt mer enn å legge til ett år på dagens lærerutdanning. Men selv det å legge til ett år er i seg selv et stort løft. Utvidelsen innebærer i praksis at institusjonene må etablere opp mot 3500 nye ettårige studieplasser. For å få til det kreves anslagsvis 230 nye stillinger. Det betyr at en plan om full implementering allerede fra 2017 kan bli problematisk.

NOKUT signaliserer også at det vil være fornuftig å bruke masterprosessen til å realisere et langsiktig mål om at institusjonene og fagmiljøene skal få større mulighet til selv å forme og utvikle utdanningene enn de får i dag. Det betyr at vi mener at politikerne bør avstå fra å gi for detaljerte rammer for hvordan en master i lærerutdanning skal være. En eventuell rammeplan bør i så fall være på et veldig overordnet nivå.

Det er altså snakk om et realt faglig løft universitetene og høyskolene nå skal gjøre med lærer-utdanningene. 

Terje Mørland

Likevel sier det seg selv at departementet må gi noen styringssignaler for å sparke ting i gang. Blant annet må det tas stilling til hvor fordypningselementet på masternivået bør ligge for de ulike variantene av lærerutdanning. Skal det være innen pedagogikk/profesjonsfag, fagdidaktikk eller undervisningsfag? Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Vi tror uansett det kan være fornuftig å tenke at de nye lærerutdanningene skal kombinere det beste fra universitetenes lektorprogrammer med det beste fra lærerutdanningenes fokus på klasseromskunnskap og oppmerksomheten rettet mot den enkelte elev.

Det er altså snakk om et realt faglig løft universitetene og høyskolene nå skal gjøre med lærerutdanningene. Det er også det NOKUT vil legge til grunn når vi etter hvert skal akkreditere og føre tilsyn med utdanningene.

Se også:

Innlegget er første gang publisert på Mørlands blogg hos NOKUT.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!