Studentenes tidsbruk gir helt klart inntrykk av at det er mer å gå på, mener utdanningsdirektør Astrid Søgnen om lærerstudentene i Oslo.
Studentenes tidsbruk gir helt klart inntrykk av at det er mer å gå på, mener utdanningsdirektør Astrid Søgnen om lærerstudentene i Oslo.

Lista må legges høyere på lærerutdanningen

Øverste sjef for lærerne i Oslo, Astrid Søgnen, etterlyser høyere ambisjoner på lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Publisert Oppdatert

Hvert år tar Osloskolen inn 4-500 helt ferske, nyutdannede lærere, og de aller fleste av dem har sin utdanning fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Direktør for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, er ikke imponert over ambisjonsnivå, krav og forventninger til lærerstudentene. Det ga hun også klart uttrykk for på siste møte i høgskolestyret, der hun er vararepresentant. Saken gjaldt Studiebarometeret for 2015, der det blant annet gikk fram at lærerstudentene på grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn på HiOA bare bruker 27,4 timer per uke på studiene. Tilsvarende på trinn 1.-7 er 32 timer per uke.

Får det hardt etterpå

— Disse studentene skal ut i en virkelighet der de har 43,5-44 timers arbeidsuke. Da er det altfor lite å bruke 27 timer per uke på studiene - da vil virkeligheten komme litt bardus på, sier Søgnen.

Hun mener at den lave tidsbruken sier noe om hvilke ambisjoner utdanningen har på studentenes vegne, og hvilke krav og forventninger som stilles til dem.

Lærerutdannerne må være forbilder på eksemplarisk undervisning og oppfølging.

Astrid Søgnen

— Ambisjoner, krav og forventninger vil påvirke hvor mye tid du setter av til studiearbeid. Studentenes tidsbruk gir helt klart inntrykk av at det er mer å gå på. Studiet må ha høy faglig kvalitet i innhold og undervisning, og forutsette studenter på heltid.  Har lærerutdanningen høye forventninger til studentenes prestasjoner i fag og ferdigheter, vil de rimelig sikkert gjøre likeså som lærere for sine elever. Disse tingene henger sammen, sier hun.

Får ekstra kurs

De aller fleste av de nyutdannede lærerne som begynner i Osloskolen tar et 5o timers kurs som kalles «Forsterket lærerutdanning» det første året. De har seks samlinger gjennom skoleåret, der de kurses i det Osloskolen anser som grunnleggende lærerkompetanse. De får i tillegg veiledere på skolene, som observerer undervisningen og veileder underveis. Kurstemaene er blant annet læreren som leder, tilpasset undervisning og spesialundervisning, elevvurdering, analyse av og oppfølging av elevresultater, skole-hjem samarbeid og elevenes læringsmiljø.

Skal dette kurset dekke hull på områder der lærerutdanningene har forsømt seg?

— Jeg vil ikke si det helt sånn, men vi skulle gjerne ha sett at ferske lærere fra høgskolen hadde vært grundigere skolert, i «kjernepensum» som elevvurdering, læreplanforståelse, arbeidet med grunnleggende ferdigheter i alle fag, herunder didaktikk. Et trygt læringsmiljø fritt for krenkelser og mobbing bør høyere på dagsorden i lærerutdanningen. Et annet tema er læringsteknologi. Her er mange på bar bakke, sier hun.

— Vi ønsker at læreroppdraget i dagens skole gjøres tydeligere for studentene i studiet, og at de lærer å arbeide kunnskapsbasert med undervisning og læring.  Vi ønsker at de unge flotte lærerne skal ha utviklet lærerblikket, slik at de oppfatter og kan reagere på det de ser i klasserommet, samtidig som de er solide fagpersoner, sier hun.

Gjentar og gjentar

50 timers-kurset er frivillig, men Søgnen opplyser at nesten alle nyutdannede tar det.

— Vi får stadig mer ambisiøse unge lærere, som vil lære mer. Vi ser tydelig at det er noen temaer som burde vært sterkere betont i utdanningen. Dette har vi en regelmessig dialog med høgskolen om, sier hun.

Opplever du at innspillene deres får noen effekt?

— Vi gjentar og gjentar budskapet. Elevenes mestring og prestasjoner er vår drivkraft, og lærernes kvalifikasjoner er nøkkelen. De «bygger» elevens framtid. Og vi har en god dialog med høgskolen. Vi stiller høye krav til utdanningene, og de kan stille høye krav til oss også.

Hundre dager praksis

Dere har jo også et stort ansvar for utdanningen fordi lærerstudentene har mye praksis?

— Det har vi, det er 100 dager i praksis gjennom utdanningen og vi har ansvar for å fylle de med innhold og kvalitet. Vi spiller en rolle i for de totale kvalifikasjonene til lærerstudentene, og det tar vi på alvor. Det er et tema som vi tar opp på samarbeidsmøtene som vi har med høgskolen, sier hun.

Ifølge Studiebarometeret for 2015 er lærerstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus ganske fornøyde med praksisen de har under utdanningen. Praksis generelt får 3,8 på en skala til 5, men når det gjelder sammenhengen mellom teori og praksis er det dårligere stilt. Studentene mener at høgskolen ikke har forberedt dem godt nok på praksis (2,8) og at kommunikasjonen mellom høgskolen og praksistedet er for dårlig (2,4). Teoriens relevans for praksis får også en heller dårlig score (3,0). På alle disse punktene ligger Høgskolen i Oslo og Akershus lavere enn snittet av lærerutdanninger i Norge.

— Det er bra at studentene gir rimelig bra score til praksis, men vi er ikke fornøyd med en vurdering under 4. Jeg håper høyskolen tenker i samme baner på «sine» områder.  Studentene etterlyser en bedre sammenheng mellom den teoretiske delen av utdanningen og praksis, og det er det begges ansvar å få til, sier hun.

Bedre veiledning

Det er mange hundre studenter som skal ha praksis i Osloskolen hvert år, og alle skal ha veiledning. Generelt er det et tilbakevendende tema på høgskolen at studentene ikke synes de får god nok veiledning på praksisstedet. Det gikk også fram av Studentombudets rapport, som ble presentert på siste møte i høgskolestyret.

— Vi  vil være sikre på at vi tar vår del av ansvaret for dette, og har iverksatt flere tiltak, blant annet en pilot for å bidra til kompetanseutvikling hos  praksislærerne. Her er det 36 praksislærere som deltar i en utprøving med en kursrekke med fem samlinger i løpet av skoleåret, forteller hun.

I de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningen står det at praksislærerne skal ha 15 studiepoeng i pedagogisk veiledning.

— Det er målet vårt at alle skal ha det, men slik er det ikke i dag. Der er mange som trenger opplæring, og denne piloten kommer i tillegg til det institusjonene tilbyr av kurs og møter for praksislærerne. Vi har også gjort pedagogisk veiledning til en del av den kommunale stipendordningen i Oslo. Dette er også et incitament for rekruttering til studiet, sier Søgnen.

Ikke redd for mattekrav

Fra høsten av skjerpes opptakskravet i matematikk for lærerstudentene fra 3 til 4. Astrid Søgnen synes det er bra.

— Kravet om 4 i den enkleste matematikken på videregående skole bør absolutt være overkommelig. Læreryrket er så viktig, og det handler om hvilken status utdanningen har, og hva slags folk vi vil ha som lærere. Derfor er jeg glad for at vi har fått en gradvis opptrapping av kravene for å komme inn, sier hun.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sagt at han er bekymret for en midlertidig nedgang i søkningen til lærerutdanningene på grunn av skjerpet mattekrav, men Astrid Søgnen deler ikke denne bekymringen.

— Økte krav vil gjøre lærerutdanningen mer attraktiv. I Oslo har vi dessuten svært god søkning til ledige lærerjobber, og det vil forundre meg om vi vil se en nedgang. Dessuten ser vi nå en tendens til at ungdom søker seg til tryggere yrker, sier hun.

Fra 1. august 2014 til 1. august 2015 var det 32.000 søknader til 1420 stillinger i Osloskolen, opplyser Søgnen.

— For å bli en god lærer må du være faglig solid, kreativ og strukturert i ditt arbeid med elevene, og trives sammen med dem. Lærerens oppdrag er at elevene lykkes faglig og sosialt.  Derfor er det helt på sin plass at vi stiller høye krav til studentene og til hverandre. Lærerutdannerne må være forbilder på eksemplarisk undervisning og oppfølging. Studentene må trenes i studiet til å sette seg høye mål, både for egne prestasjoner og for sine elever. Alle Oslo-elever skal være heldig med læreren, sier hun.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!