Lærerstrategi med ambisiøse mål

Jeg vil på vegne av Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) begynne med å gratulere regjeringen med den nye strategien for norsk lærerutdanning, og takke for muligheten til å komme hit og kommentere den.

NRLU setter stor pris på det fokuset regjeringen har hatt og har på norsk lærerutdanning. Lærerutdanningenes bidrag til Norge som kunnskapsnasjon kan ikke - og bør ikke - undervurderes. 

NRLU er opptatt av styrking av alle lærerutdanninger, og dette har vi også kunnet spille inn i prosessen med å utvikle strategien. Vi setter pris på muligheten vi har hatt for å bidra inn i arbeidet med strategien, og ser blant annet at det er en bred forståelse av lærerutdanning som uttrykkes her.

Strategien vektlegger både kvalifisering til yrket og videreutvikling som lærer, og skisserer dermed lærerutdanning som et kontinuum. Dette støttes også av NRLU og representerer en forskningsbasert utvikling av forståelsen av hva lærerutdanning er.

NRLU støtter de fire viktige målområdene som skisseres i strategien:

1. Studieprogrammer som er faglig krevende og givende.
2. Faglig sterke og godt organiserte lærerutdanningsmiljøer.
3. Kunnskapsbaserte og involverte samarbeidspartnere i barnehagesektoren og skolesektoren.
4. Stabilt og gjensidig utviklende samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene, barnehagesektoren og skolesektoren.

Vi ser svært positivt på det fokus som strategien har på styrking av samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjonene og praksisfeltet, altså barnehagene og skolene - og at dette skal preges av gjensidig respekt og forpliktelse.

Praksisopplæreringen er en svært viktig del av våre utdanninger, og det er viktig at skoler og barnehager i større grad involveres i, og tar medansvar for, utdanningene. Fra og med 2020 vil det også være drøyt 2.000 nye grunnskolelærerstudenter med behov for problemstillinger og empiri til sine masteroppgaver - årlig.

Dette kan bli en utfordring å håndtere for praksisfeltet, hvis vi ikke lykkes med å integrere masterstudentene i gode samarbeidsprosjekter innrettet mot skolenes behov. Da vil masterstudentene og masteroppgavene kunne bli en formidabel ressurs.

Den nye desentraliserte modellen for etterutdanning kan bli en viktig brikke i dette forsterkede samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. Vi er derfor glad for at departementet så tydelig understreker den rollen lærerutdanningsinstitusjonene skal spille både i behovsanalyse/kartlegging, i de samarbeidsfora som skal etableres, og i gjennomføringen av kompetansehevingstiltakene.

Et hovedgrep i strategien er etablering av lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbarnehager for å styrke både praksisopplæring, forskning og utprøving av innovative arbeidsmåter. Dette er åpenbart en spennende vei å gå videre på og vi støtter tiltak som skal stimulere slikt samarbeid så som blant annet delte stillinger, midler til praksisnær forskning og øremerkede ph.d.-stillinger, herunder offentlige ph.d-er.

Mange av våre institusjoner har allerede gjort seg viktige erfaringer som andre kan bygge videre på. Vi vil imidlertid understreke at lærerutdanningsskoler og -barnehager ikke alene er svaret på behovet for bedre samarbeid om praksisopplæring. Bare en brøkdel av studentene vil kunne ha praksisen sin i slike varianter av universitetsskoler og -barnehager. Vi må derfor også ha fokus på styrking av samarbeidet med ALLE skoler og barnehager.

Rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningene bekymrer oss. Statistisk sentralbyrås framskrivninger innen høyere utdanning tyder på at det blir knapphet på grunnskolelærere framover. Samtidig har vi sett at innføringen av kravet om 4 i matematikk fra 2016 reduserte søkningen til grunnskolelærerutdanningene, særlig innenfor trinn 1-7, og at overgangen fra 4-årig til 5-årig utdanning fra 2017 har redusert søkningen ytterligere.

Myndighetene, skole-Norge og lærerutdanningsinstitusjonene har en felles interesse i å øke rekrutteringen av kompetente søkere til lærerutdanningene. Vi er glad for at dette har en tydelig plass i strategien og for at Regjeringen har innført en ny ordning med gradert ettergivelse av studielån for de som fullfører grunnskolelærerutdanning.

Vi håper myndighetene og skoleeierne også fremover vil ha høy bevissthet rundt denne utfordringen og gjøre klare prioriteringer som hjelper oss med å styrke rekrutteringen.

NRLU har ambisjoner på vegne av alle lærerutdanningene, og er opptatt av at det er høy kvalitet hos alle. Alle barn, unge og voksne under opplæring eller i barnehage har rett til å få høyt kvalifiserte og kompetente lærere, uansett hvor de bor i landet og hvor deres lærer er utdannet fra.

Lærerstudenter - uansett hvor de studerer - skal møte forskningsaktive utdannere med god innsikt i det praksisfeltet de utdanner til.

Alle studenter – uansett hvor de studerer - skal ha mulighet til å utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse og bli utfordret både kreativt og sosialt.

Studentene skal kunne engasjere seg i fagmiljøer som har tilgang til det ypperste i utstyr, i læremidler, i muligheter for ekskursjoner og internasjonalisering. For at dette skal være noe alle studenter opplever, og har mulighet til, ønsker vi å løfte alle lærerutdanninger fram mot 2025 - ikke kun de som vinner fram i konkurranse med andre om å skrive gode søknader.

Vi er derfor kritiske til det vi oppfatter som økt bruk av søknads- og konkurransebaserte tildelingsmodeller. Søknadsbaserte tildelingsmodeller vil i mange tilfeller være en svært kostbar fordelingsmodell hvor mye av den ekstra ressursinnsatsen spises opp av transaksjonskostnader i søknads- og utvelgelsesprosessen.

Det skaper også en uforutsigbar ressurssituasjon og kan gi en uønsket omfordeling mellom de som er flinkest til å skrive søknader og de som trenger ressursene mest. Kanaliser heller midler gjennom den ordinære resultatbaserte finansieringsmodellen, eventuelt supplert med noen øremerkede tildelinger til institusjonene basert på hensiktsmessige kriterier, kombinert med resultatrapportering.

NRLU har høye forventninger til våre lærerutdanninger og til den til enhver tid sittende regjering. Vi forventer at det er tverrpolitisk enighet om en visjon som strekker seg fram til 2025, og vi forventer også at vi gis rammevilkår som står i forhold til de høye ambisjonene.

Ambisjonene om klinisk praksis, om forskningsaktive miljøer, om tilgang på utstyr som er i den pedagogiske frontlinjen, om verdensledende utdanninger, står ikke tilbake for forventninger som man har til for eksempel medisinerutdanninger. Da bør også rammevilkårene være sammenlignbare.

Lærerutdanningene må ha forutsigbare rammer for å utvikle seg, ikke midler som er konkurranseutsatte og kan komme eller ikke komme. Det er kategoriheving som gir oss både rammer og muligheter for utvikling av fremragende utdanninger.

Vi har altså fått en strategi med ambisiøse mål for utdanningskvalitet, for kompetansen i fagmiljøene, for volum, kvalitet og relevans på forskningen og fort innsatsen i samarbeidet mellom lærerutdanningen og praksisfeltet. Det er bra!

Vi håper vi kan fortsette, og forsterke, det gode samarbeidet mot våre felles mål om enda bedre lærerutdanninger. Vi kan og vil. Og er glad for at dere vil hjelpe oss å få det til!