Lærere og status som gjenganger

Lærere og status er en gjenganger i ulike media: «Lavere status for lærere», «Lærere opplever synkende status», «Lærere har lavere status en journalister», «Høyre vil gi lærerne høyere status og mer lønn» og nå sist i HiOAs uavhengige avis Khrono; «Viktigst å heve lærernes status». Alle disse overskriftene signaliserer at lærere ikke har, eller opplever, samme status i befolkningen som tidligere.

Det er imidlertid vanskelig å få helt tak på hva som menes med at lærere må få høyere status og hva status egentlig innebærer. Hva fører til høy status og hvilke parameter skal status måles etter? Skal status måles i lønn, i etterspørselen etter lærere, etter inntakspoengsum eller etter antall søkere til lærerutdanningene?

Disse spørsmålene alene signaliserer at status, og ikke minst måling av status, er mer utfordrende enn «Vil vi ha relativt færre godt lønnede lærere med høy status, enn flere lærere med lavere lønn og lavere status?» slik det uttrykkes av Gaute Torsvik i Khrono fredag 5. desember.

Ideen om at økt lønn og lenger utdanning automatisk vil gi lærerne høyere status kan være et blindspor. Tanken om at status vil bli tillagt lærere uten annen substans enn høyere inntakskrav til lærerutdanningene, mastergrad og høyere lønn er etter min mening optimistisk, men lite realistisk. Å tro at status kan tildeles eller at lærere kan få høyere status har jeg liten tro på fordi status bygger på en form for autoritet som må være anerkjent ut over feltet der profesjonsgruppen arbeider.

Slik jeg ser det oppnås status i et felt eller mer generelt i samfunnet, som en naturlig følge av resultatet til hver læreres lærerarbeid i skoleverket, hvordan dette resultatet kommuniseres og hvordan resultatet oppfattes av omverden. Lærernes status blir dermed et produkt av elevers læringsresultater, hvordan disse resultatene kommuniseres og hvordan «folk flest» oppfatter lærernes bidrag til læringsresultatet. «The proof is in the pudding», som engelskmennene ville sagt.

Status må dermed erverves og kan ikke tildeles eller vedtas. Man kan jo stille spørsmålet: Hvorfor skal lærere ha høy status i samfunnet når norske elever bare skårer middels i PISA-undersøkelsen, når elever kommer til videregående skole uten å kunne lese og skrive og næringslivet mener at yrkesfagelevene som kommer til læretiden ikke behersker yrkesfaget?

Status er derfor avhengig av at kvalifiserte lærere kan vise til kvalitativt bedre læreprosesser og læringsresultater hos elever enn det såkalte ukvalifiserte lærere kan. Da vil formell kompetanse og tittelen lærer må oppfattes som et fortrinn og føre til en form for eksklusivitet, noe som gir status. Dette gjelder imidlertid bare dersom andre opplever og kommuniserer kvaliteten på arbeidet. Tradisjonell tildelt stillingsautoritet vil nok vare en stund, men over tid vil resultatet av det løpende arbeidet styrke eller svekke profesjonens autoritet og dermed status. I sum erverves dermed autoritet, eksklusivitet og status gjennom resultatene av lærernes stadige møter med sannhetens øyeblikk i skolehverdagen.

Skal virkelig og konsistent status erverves, må fokus flyttes fra oppfatningen om at status automatisk vil tillegges lærere bare lønnen stiger, alle får mastertittel, det blir vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen eller at det blir mangel på lærere i skoleverket. Dette blir en form for utvendig symbolpolitikk og symbolpolitikk er et usikkert kort dersom status for lærere ønskes hevet.

Jeg tror det nødvendig å innse at det er produktet av lærerarbeidet som over tid bidrar til allmennhetens oppfatning av læreryrket, og dermed dets status. Utenfor skoleverket er det ingen som er opptatt av hvilke teorier læreren behersker, men i hvilken grad han eller hun er i stand til å løse hverdagens pedagogiske utfordringer slik at norske elever trives på skolen og at de presterer i toppklasse. «Vi er hva vi skaper». Lærernes kunnskap og erfaring må vises i handling og har liten verdi dersom ikke resultatene møter forventningene til elever, foreldre, politiske myndigheter og i nasjonale sammenlikninger.