Hva skjer i skolepolitikken?

Vi samlet to sentrale lærerutdannere og forskere fra HiOA til samtale om forholdet politisk retorikk og verden slik den ser ut fra høgskolen. Kaare Skagen er professor og leder for forskningsgruppa Skoleforskning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Finn Aarsæther er førsteamanuensis og prodekan ved samme fakultet.

Kaare Skagen: — Vår primæroppgave er å drive utdanning av lærere. Utdanningen skal være praksisrelatert, og den skal være forskningsbasert. Overfor våre myndigheter har vi en dobbeltrolle: Vi skal lojalt følge opp reformer og forskrifter, men vi skal også bidra tilbake med ny forskning, herunder om effekten av ulike tiltak. Mitt generelle inntrykk er at skole- og utdanningsreformene de siste årene i stor grad har vært forskningsbasert.

Dannelse og profesjonelt skjønn

Finn Aarsæther: — På HiOA har vi i løpet av dette året diskutert begrepet dannelse, og på vårt fakultet har vi særlig vært opptatt av profesjonsdannelse, som blant annet innebærer evne til å reflektere og til å ta selvstendige avgjørelser, på faglig grunnlag. Det er svært viktig at nyutdannede lærere har disse egenskapene, og at skolen gir de nye lærerne den nødvendige tilliten til å utøve et slikt profesjonelt skjønn. Noe av nøkkelen til den finske skolesuksessen er sannsynligvis at tilliten til lærerne som yrkesgruppe er så høy. Det er å håpe at ei ny regjering legger vekt nettopp på dette. 

— Valgkampen etterlot et inntrykk av et sterkt trykk inn mot endringer både mht. lærerutdanning og innhold og organisering av skolen. Nå når Høyre og Frp har dannet regjering sammen, hva har vi i vente?

Skagen: — Jo, det var sterkt fokus på vårt felt i valgkampen. I det store og hele er det likevel konsensus omkring skole og utdanning i Norge. Kunnskapsløftet, som ligger bak dagens læreplaner, ble innført av Høyre-statsråd Kristin Clemet. Siden har tre ulike SV-statsråder ført Clemets reform videre, uten særlig store endringer. Jeg tror utfordringen nå ligger i å følge opp og realisere føringer som allerede er lagt, for eksempel at den gamle allmennlærerutdanningen nå i praksis er omgjort til en faglærerutdanning.

Masterutdanning blir mest gjennomgripende

Aarsæther: — Krav om master i grunnskolelærerutdanningene er nok det som vil føre til mest gjennomgripende endringer, dersom det blir gjennomført. Vi er klare for å bygge ut kapasiteten her, men må selvsagt få friske midler til dette, både i form av personell og infrastruktur. Det har også vært snakk om å heve karakterkravet for matematikk og norsk til 4, noe som gir mer realistiske signaler til studentene om hva som kreves for å bli lærer. Jeg er spent på om dette blir en realitet – et slikt krav kan være vanskelig å forene med målsettinga om å utdanne flere lærere. 

— Høyre gikk blant annet til valg på erklæringer om å åpne mer opp for nivådeling, privatisering og fritt skolevalg. Enkelte mener dette kan true fellesskolen slik vi er vant til å kjenne den?

Skagen: — Jeg tror ikke det er så dramatisk. Nivådeling kan være så mangt, og er i stor grad til stede allerede, for eksempel i videregående. Det er også forskningsmessig belegg for at en viss deling kan bidra positivt. Med hensyn til privatskoler er det lite belegg for at dette vil gripe inn i kvaliteten i skolen. For meg er det også et paradoks at man godtar privat, kommersiell drift av barnehager, men mener det er forkastelig straks barnet er fylt seks år og skal begynne i skole. Fritt skolevalg har vi allerede i høyere utdanning. Selv om du bor i Tromsø og de har en utmerket lærerutdanning der, er det ingen som reagerer på om du kommer hit i stedet. Tilsvarende tror jeg heller ikke dette truer skolen på de lavere trinnene, om det ble åpnet for dette der.

Aarsæther: — Jeg synes dagens grenser for hvor permanent nivådeling kan være i grunnskolen, er bra. Skoleeiere og lærere bør tenke grundig gjennom hvorfor de eventuelt skulle dele inn elever etter prestasjonsnivå. Særlig gjelder dette de sosiale konsekvensene, men det gjelder også læring.  Dette er godt belagt i forskningslitteraturen, både av newzealenderen John Hattie og den norske pedagogen Thomas Nordahl. For meg er det dessuten viktig å unngå at minoritetsspråklige elever med mindre god norskbeherskelse blir satt til å arbeide sammen. Solid forskning på andrespråkslæring dokumenterer at slike konstellasjoner ikke er gunstig.

Byråkratene må ikke bestemme

— Det er også tatt til orde for at kommunene bør få stå friere til å gjøre egne valg med hensyn til hvordan skolen skal være organisert. Vil ikke dette kunne skape ulikheter?

Aarsæther: — Vi har, og jeg mener vi må ha, nasjonale retningslinjer for skolen. Skoleledelsen og fagpersonalet på skolen, ikke politikere og byråkrater, skal i fellesskap fortolke retningslinjene og finne sin måte å utøve den faglige og pedagogiske praksisen på. Samtidig fins det områder der det er utrolig viktig at det fins klare nasjonale prinsipper og regelverk. Språkopplæring for elever med norsk som andrespråk er et eksempel.

Skagen: — De siste 50 årene har denne debatten bølget fram og tilbake. Forrige gang det var oppe, var det venstresida som trykket på for mer lokal beslutningsmyndighet og høyresida som sa nei, vi må ha nasjonale retningslinjer. Og så ble det sånn. Nå har dette øyensynlig snudd. Det gjenstår derfor å se hva som faktisk blir gjort og hva effekten vil være.

— I samarbeidsavtalen de fire borgerlige partiene inngikk etter valget, heter det at det skal komme et skikkelig lærerløft.  Det er nevnt etter- og videreutdanning i matematikk. Hva tror dere dette ellers vil bestå i?

Skagen: — I de nye forskriftene for grunnskolen heter det blant annet at lærere på ungdomstrinnet skal ha minimum 60 studiepoeng i de fagene de underviser i. En undersøkelse fra SSB viser at under 50 prosent av lærerne som underviser på dagens ungdomstrinn i norsk, engelsk eller matematikk, har de 60 studiepoengene i faget. Som de rødgrønne har fulgt opp Clemets Kunnskapsløftet, tror jeg den nye regjeringen vil følge opp de nye forskriftene. Etter- og videreutdanningspakken vil nok komme der.

Aarsæther: — Høgskolen har allerede i fire år vært tungt inne i videreutdanningsløftet Kompetanse for kvalitet. Denne satsingen retter seg særlig mot ungdomstrinnet og gir lærere anledning til å bygge ut fagkompetansen sin i engelsk, matematikk og norsk. Fordi utvikling av lesekompetanse er så sentralt, er også to 30-studiepoengsemner i lesing en del av dette tilbudet. Det viser at selv om den nye regjeringen tar mål av seg til å satse på videreutdanning av lærere, starter vi ikke på scratch. 

Økt status og økt lønn

— Den nye regjeringen vil gjøre lærerutdanningen femårig og føre fram til en mastergrad. Går vi i retning en utdanning der alle kandidater i praksis vil gå ut med lektorkompetanse?

Skagen: — Dagens utdanning er jo fireårig, og en slags mellomting av bachelor og master. Finland, som mange har begynt å skjele til, har hatt femårig utdanning tilsvarende master i hele 40 år. Noe av det de har fått til der, har åpenbart sammenheng med det ekstra året og den ekstra statusen. Her ved HiOA er vi godt rustet til å gjøre lærerutdanningen til master; vi har den forskningsaktiviteten og fagkompetansen som skal til, og har allerede en profesjonstilknyttet master på fakultetet vi kan bygge videre på.

— Det skal også etableres en karrierestige for lærere. Hvis alle går ut herfra med lektorkompetanse, vil ikke det bare skape et press på stillinger i videregående og mindre interesse for grunnskolen?

Skagen: — Vel, det vil jo eventuelt vise seg. Det er riktig at læreryrket tradisjonelt har vært ganske flatt, du er lærer fra du kommer ut av høgskole eller universitet og er fortsatt lærer når du går av med pensjon. Jeg tror de borgerlige partiene har sett at det er nødvendig med grep for å øke statusen og avlønningen av lærere, og slik bidra til økt rekruttering.

Aarsæther: — En master i grunnskolelærerutdanning vil i utgangspunktet ikke være beregnet på arbeid i videregående opplæring. Den skal mer gi tilbud om faglig og fagdidaktisk fordypning rettet mot grunnskoleelever. Vi må derfor reforhandle forestillingen om lektoren, fra en som kun jobber i videregående skole, til en som også kan ha sitt arbeid i grunnskolen.

(Artikkelen har stått på trykk i HiOA-MAG. Artikkelforfatteren er seniorrådgiver ved Seksjon for samfunnskontakt og forskningsformidling ved høgskolen).