— Det må skaffes vikarer til alle de 10.000 lærerne som skal på etterutdanning i matematikk hvis de ikke skal bruke sommerferien til dette, sier lederen ved landets største lærerutdanning, Knut Patrick Hanevik, som ser store samfunnsmessige konsekvenser ved den nye regjeringens varslede omlegging. Foto: Tove Lie
— Det må skaffes vikarer til alle de 10.000 lærerne som skal på etterutdanning i matematikk hvis de ikke skal bruke sommerferien til dette, sier lederen ved landets største lærerutdanning, Knut Patrick Hanevik, som ser store samfunnsmessige konsekvenser ved den nye regjeringens varslede omlegging. Foto: Tove Lie

Nye krav til utdanningen kan gi større lærermangel

Solberg-regjeringen vil innføre fem-årig lærerutdanning og skjerpede opptakskrav. — Det blir problematisk i en situasjon med lærermangel, mener dekan Knut Patrick Hanevik.

Publisert   Sist oppdatert

Knut Patrick Hanevik er leder av landets største lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Og som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ser han store samfunnsmessige utfordringer ved planene den nye regjeringen har for en omlegging av lærerutdanningen. 

Betenkt over karakterkrav

Hanevik er betenkt når utvidelsen til fem år skal kombineres med at det settes et minstekrav om karakteren fire i norsk, matematikk og engelsk ved opptak til lærerutdanningen.

— For samfunnet kan det bli en kjempeutfordring når utdanningen forlenges samtidig som karakterkravet skjerpes. Store deler av vårt nåværende søkergrunnlag blir fjernet når opptakskravet blir høyere, og samtidig tar vi ut et årskull lærere fra arbeidsmarkedet i forbindelse med overgangen til fem år. Det vil bli problematisk i en situasjon med lærermangel, sier han.

Hanevik er slett ikke sikker på at det er noen god idé å heve karakterkravet fra tre til fire.

 Jeg er ikke sikker på at en så ensidig satsing på matematikk er riktig.

Knut Patrick Hanevik
Dekan ved lærerutdanningene, HiOA

— Jeg vil advare mot å tro at det er en ensidig sammenheng mellom karakterer fra videregående utdanning og muligheten for å bli en god lærer, sier han.

Krevende å gjennomføre

I regjeringsplattformen blir det lagt stor vekt på etter- og videreutdanning for lærere, spesielt i matematikk. Det skal gjennomføres et særskilt krafttak der 10.000 lærere i grunnskolen tilbys videreutdanning i matematikk i løpet av fem år.

— Dette er et politisk løfte, men så skal det jo gjennomføres. Vi er glade for økt kompetanse blant lærerne, men det blir krevende å organisere en så omfattende videreutdanning. sier han.

— For eksempel må det skaffes vikarer til alle disse 10.000, hvis de ikke skal bruke sommerferien på det, og skal de det så blir det en vanskelig sak for partene i arbeidslivet. Skolen har mange formål, og jeg er ikke sikker på at en så ensidig satsing på matematikk er riktig. Det er litt ensporet å fokusere så mye på dette ene faget, mener han

Tilhenger av mastergrad

Hanevik er tilhenger av at framtidige lærere skal ha mastergrad, men han ser store utfordringer både for HiOA som utdanningsinstitusjon og for samfunnet.

— Dette vil kreve tildeling av mange nye studieplasser på masternivå, og vi må ha bedre fasiliteter og mer plass når kullene skal være her et år ekstra, sier Hanevik.

Han er i utgangspunktet positiv til at lærerutdanningen forlenges med et år.

— Dette gir muligheter både for økt relevans og forskningsbasering av utdanningene. Begge deler er viktig for å gi studentene anledning til å utvikle en god læreridentitet i utdanningen, mener han.

Flere lærerutdanninger

En annen av høgskolens store utdanninger er barnehagelærerutdanningen. Den nye regjeringen vil at flere ansatte i barnehagene skal ha barnefaglig kompetanse og at det skal utdannes flere pedagoger. Det sier Hanevik at HiOA gjerne vil bidra til, samtidig som han er glad for at det legges stor vekt på yrkesfagene.

— Vi får en indirekte beskjed om at vi må jobbe godt med yrkesfaglærerutdanningen, og den utfordringen tar vi gjerne. Regjeringen vil for eksempel at fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer skal yrkesrettes, og det blir vi gjerne med på, sier han.

Når regjeringen sier at lærerutdanningen skal bli femårig, menes grunnskolelærerutdanningen. Det finnes flere andre lærerutdanninger, for eksempel barnehagelærer og yrkesfaglærer.

— Vi ser dette som et første steg på veien mot at all lærerutdanning skal bli fem-årig, sier Hanevik.