Vi må utdanne lærere for fremtiden

Det er vårt ansvar å legge til rette for at alle barn i Norge får den kompetansen de trenger, både som medborgere og bidragsytere i et samfunn i stadig endring. Faglig dyktige og trygge lærere er nøkkelen til en skole hvor elevene kan lære mer, utvikles og dannes. Fremtidens lærere skal utdanne barn og unge til yrker vi i dag ikke engang kjenner. Det er et stort ansvar – og en givende og meningsfull jobb.

Derfor er regjeringen i gang med å forbedre grunnskolelærerutdanningen. Vi har nå gjort lærerutdanningen til en femårig masterutdanning og skjerpet opptakskravene. Vi har en rekordsatsing på videreutdanning for lærere som allerede er i skolen - og vi satser på flere karriereveier for lærere. Det er også viktig å rekruttere dyktige studenter til utdanningen og sørge for at det uteksamineres tilstrekkelig mange, og høyt kvalifiserte, lærere.

Vi har derfor innført krav om at alle som vil bli lærere, må ha minimum fire i den enkleste matematikken i videregående skole. Det er fordi vi ønsker at de sterkeste elevene fra videregående skal søke seg til nettopp lærerutdanningen. Forskning viser at studenter med gode karakterer fra videregående skole, har større sjanse for å fullføre studiet de starter på. Det er viktig for å sikre nok lærere i fremtiden.

I Khrono 25. september presenterer professor Kjetil Bjorvatn en undersøkelse som viser at de med gode karakterer i matematikk får bedre karakterer på lærerstudiet og i større grad fullfører på normert tid. Han er altså enig i at karakterkrav har en hensikt. Men Bjorvatns studie viser at dette i like stor grad også gjelder for de med gode karakterer i fag som norsk, engelsk og samfunnsfag. Så hvorfor matematikk?

• Les også: Type matematikk viktigere enn selve karakteren

Det er flere årsaker til at regjeringen har valgt å skjerpe karakterkravet i akkurat matematikk. Alle studenter som tar lærerutdanning for trinn 1 til 7 i grunnskolen, skal ha minst 30 studiepoeng i matematikk i utdanningen. Regning er en grunnleggende ferdighet som man har bruk for i alle skolefag. Gode forkunnskaper i matematikk er derfor viktig for alle som skal bli lærere.

Bjorvatn peker på at hvilken type matematikk studenten velger har mye å si. Ifølge hans studier gjorde de med avansert matte det klart bedre på lærerstudiet. At studenter med avansert matematikk fra videregående gjør det såpass mye bedre enn studenter med enkel matematikk, viser at det var en riktig vurdering av regjeringen bare å stille karakterkrav for søkere med den enkle matematikken. De som består S eller R-matten har allerede vist det som er poenget; at de mestrer matematikk på et tilstrekkelig nivå.

Bjorvatn har imidlertid rett når han påpeker at det ikke bare er i matematikk et karakterkrav kan være hensiktsmessig. I dag er det også krav om karakter tre i norsk og 35 skolepoeng.

Kvaliteten på utdanningen blir bedre når søkerne har høyere karaktersnitt. Samtidig må vi ta hensyn til at det må utdannes et tilstrekkelig antall lærere. Det å endre karakterkrav kunne i en periode få konsekvenser for antall kvalifiserte søkere. Prognoser før kravet ble innført tilsa at færre ville vært kvalifisert hvis vi hadde stilt krav om karakter fire i norsk i stedet for i matematikk. Derfor valgte regjeringen i første omgang kun å skjerpe opptakskravet i matematikk.

Karaktersnittet til søkerne til lærerutdanningene har imidlertid økt etter at karakterkravet i matematikk ble skjerpet. Våren 2018 var antall førstevalgssøkere til grunnskolelærerutdanningen det høyeste vi har sett hittil. De som har fryktet at skjerpede opptakskrav ville føre til en vedvarende nedgang i antall kvalifiserte søkere kan dermed senke skuldrene.

Funnene til Bjorvatn er interessante, og vi tar det med i vår videre vurdering av den nye, femårige lærerutdanningen. Vi skal fortsette å jobbe for en bedre lærerutdanning - og for å få flere kvalifiserte søkere.

Det er lurt å stille høye krav til de som skal utdanne barna våre. Vi trenger at flere dyktige studenter vil bli lærere for å møte utfordringene i fremtidens skole.