— Lærerutdanningene kan ikke bli best på alt samtidig

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice, sa i styremøtet tirsdag at høgskolen må gjøre et løft for å bli landets beste på sine to flaggskip-utdanninger - sykepleie og grunnskolelærer:

— Vi burde ha som ambisjon å være best i landet på disse to store utdanningene. Vår profil er sterkt preget av disse utdanningene, og de må bli bedre, og det på en måte som er synlig for omverdenen, sa han.

Viktig på styrenivå

Dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på HiOA, Knut Patrick Hanevik, oppfatter dette som at høgskolen ser alvoret i lærersatsingen:

— Høgskolen har i oppdragsbrevet fra departementet fått beskjed om, i likhet med en del andre utdanningsinstitusjoner, å ta på alvor Lærerløftet og innføringen av femårig lærerutdanning, sier han og fortsetter:

— Dette er en så viktig sak for departementet at det vil være veldig dumt om de som våre eiere opplever at denne reformen ikke bli vellykket - det er vi enig i. Og dette er da så viktig at høgskolen følger det på rektor- og styrenivå.

— Rektor har ambisjoner for lærerutdanningen og ser at denne er viktig for HiOAs liv og omdømme - jeg synes dette er bra, sier Hanevik.

Les også: Må heve kvaliteten på flaggskip-utdanningene

Kan ikke bli best på alt samtidig

Det dekanen spør seg om er hva styret mener når de sier at høgskolen skal bli best på lærerutdanning.

— Lærerutdanningen er sammensatt og kompleks. Skal vi bli best på internasjonalisering, eller digitalisering? Eller skal vi ha det beste faglige nivået på uteksaminerte, eller den største bredden i tilbudet, spør han, og legger til:

— Vi kan ikke bli best på alle områder samtidig.

— Hva synes du om omdømmet til lærerutdanningen på HiOA?

— Det kunne vært bedre, sier han og fortsetter:

— Det kan være vanskelig å heve omdømmet til en utdanning som så mange mener at de kan mye om, sier han og mener Rice hadde et poeng på styremøtet tirsdag da han sa at 80 prosent av lærerne i Oslo er utdannet ved HiOA og at Osloskolen har et godt omdømme.

— Dersom lærerutdanning er en av faktorene som er med på å kvalifisere til lærerjobben, så er vi kanskje ganske gode, sier han.

Vanskelig å være størst og best

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa i et intervju i Khrono fredag at spesielt oppfølging er noe som må løftes i forbindelse med femårig lærerutdanning.

— Det stilles langt høyere krav til oppfølging når man jobber med masteroppgaver, sa han.

Hanevik sier han følger nøye med på utdanningen av grunnskolelærere for å se hva de gjør for å lykkes med lærermasteren, og forteller at temaet på en personalsamling der før jul var «Vi kommer alle til å bli masterveiledere»:

— Allerede nå, flere år før studentene skal igang med masteroppgaven, har de begynt med skolering og opplæring i å bli veiledere på masternivå, sier dekanen.

Samtidig er det nettopp oppfølging han ser er en sentral utfordring på en så stor utdanning:

— Hvorfor tror du studentene ikke er så fornøyde i Studiebarometeret?

— Jeg tror det er en vanskelig øvelse å på samme tid være størst og samtidig best på de variablene som ligger til grunn i denne undersøkelsen, sier han og legger til han tror dette er noe de kan utvikle for å bli bedre.

— Ikke vårt samfunnsoppdrag

Hanevik mener at det som går på oppfølging og trivsel er noe som er vanskelig å kombinere med store volumer, og viser til at Steinerhøyskolen, som kronet toppen blant de mest fornøyde lærerstudentene, tar inn 15 studenter hvert år.

— Samtidig står vi for en del av tilbudet til Steinerhøgskolen. Vi har stor fagbredde og kan tilby studentene valg og fagkombinasjoner som ikke mindre høgskoler kan, sier han.

Henevik forteller at de ikke helt har knekt koden for hvordan de skal få alle studentene fornøyde, og at det, selv om det arbeides med, skal mye til for å bli sett i et så stort miljø.

— Vi tar ut en del av stordriftsfordelene vi har ved å gi et bredt fagtilbud. Utdanningene i grunnskolelærer på HiOA er store og det gir oss muligheter til å tilby en stor bredde av fag. Vi mener det er bra at noen utdanninger er så store at fagbredden ivaretas og ser det som en kvalitet i vårt tilbud. Størrelse har også ulemper knyttet til at studenter kan oppleve at de er en i mengden og kan bli fremmedgjort. Vi velger ikke bort å være store, selv om det gir utfordringer, men ser at vi må jobbe med tettere oppfølging, sier han.

Allerede best på mye

For 5 år siden fikk HiOA mye om negativ omtalte fordi 45 prosent av lærerstudentene strøk i matematikk. Knut Patrick Hanevik forteller at de eksempelvis har vært jobbet hardt på dette området. I tillegg er det jo også innført nasjonal deleksamen i matematikk.

— På disse eksamene har HiOA blant de aller beste resultatene de siste to årene, sier han.

Han forteller at de jobber godt med internasjonalisering, både aspekter som kan telles og forhold som en mindre egnet for kvantitative variabler.

— Og så kunne SIU i fjor fortelle at HiOA sammen med Universitetet i Agder var best på andel inn- og utreisende studenter.

Dekanen viser videre til at Studiebarometeret viste at tidsbruken til grunnskolelærer 1.-7. trinn ligger godt over gjennomsnittet, og at infrastruktur, som trekker mest ned, er HiOA sentralt sitt ansvar.

Hanevik legger til at stor bredde i det faglige tilbudet også er noe som faller inn i kategorien «best på lærerutdanning», og spør styret direkte:

— Er vi på riktig vei, eller må vi satse på andre områder for å bli best på lærerutdanning?