Fornøyd med mer fokus på fag for lærere

Diskusjonen om femårig lærerutdanning går for fullt etter at Kunnskapsdepartementets forslag til forskrifter for ny rammeplan har vært ute på høring. Vi mener det er mye i dette forslaget som er positivt. Det er en styrking av fagene og en økt oppmerksomhet mot innholdet i undervisninga. Det skjer ved at utvidelsen til femårig masterløp skal skje i fag det undervises i i skolen. Antallet studiepoeng i pedagogikk vil ikke utvides fra dagens 60. I tillegg skal religion og livssynskunnskap inkluderes i det nye profesjonsfaget, for øvrig et navneskifte fra Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) som vi støtter.

Pedagogikk er ikke et skolefag, men et viktig og nødvendig profesjonsfag i norsk lærerutdanning. Det gir framtidige lærere god kunnskap om blant annet klasseledelse, samarbeid skole/hjem, mobbing osv. Det er veldig bra. Vi mener likevel at det er fornuftig at oppmerksomheten nå rettes tydeligere mot skolefagenes rolle. Vår erfaring er at studentene ofte er flinke i pedagogikkens studieemner. Derimot kan det skorte på kunnskap i skolefagenes innhold. Det er bekymringsfullt. Vi ser dessuten at flertallet av studentene velger pedagogiske og allmenndidaktiske emner i sine bacheloroppgaver. Trolig vil studentene også velge det i sine masteroppgaver dersom det ikke legges sterke føringer mot fag, slik det nettopp legges opp til i forslag til forskrifter.

Vår erfaring er at en ikke kan formidle fag godt uten å ha god og grundig fagkunnskap. En trenger faglig trygghet og tyngde for å kunne formidle levende, engasjert og overbevisende. Det gir selvtillit og glød. Kort sagt: Grundig fagkunnskap skaper engasjerte og entusiastiske lærere. Faglig kunnskap er en forutsetning for å utøve lærerrollen på gode måter.

Studentene trenger også fagdidaktikk, altså kunnskap om hvordan en underviser i det enkelte fag. Fagdidaktikk handler blant annet om å lære å lære fra seg, å motivere og å reflektere over valg når det gjelder undervisningas mål, innhold og arbeidsmåter i det enkelte faget. Det trengs dermed både fagkunnskap, fagdidaktikk og generell pedagogikk for å bli en god lærer. Det har de siste årene funnet sted en betydelig didaktisering av fagene i lærerutdanninga. Fagansatte er derfor godt forberedt og motivert for å veilede studenter gjennom et masterløp.

Det er også elementer vi er kritiske til i regjeringas utvikling av lærerutdanninga. Det legges vekt på et for snevert utvalg av fag, ved at de såkalte «sentrale skolefagene» (matematikk, norsk, engelsk) styrkes på bekostning av øvrige skolefag (som samfunnsfag, estetiske fag osv.). I tillegg mener vi også andre fag kunne blitt med i det nyudannende profesjonsfaget sammen med RLE. Det ville gitt et bredt og sammensatt profesjonsfag som kunne styrket lærernes breddekompetanse.

Til tross for disse innvendingene mener vi den økte oppmerksomheten på fagenes innhold er viktig for å styrke lærerutdanninga og norsk skole.

Ansatte ved Avdeling for lærerutdanning, Nord universitet: Hilde Gunn Slottemo, Anja Synnøve Bakken, Kåre Haugan, Idar Kjølsvik, Asbjørn Kolberg, Kirsten Lauritsen, Ingunn Longva, Kathrine Moen, Guri Figenschou Raaen, Laila Lutnæs Sakshaug, Astrid Wale