Vil også ha studenter som jobber mer

Direktør for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, sier til Khrono at hun ikke er imponert over ambisjonsnivå, krav og forventninger til lærerstudentene.

Hun skulle også gjerne ha sett at ferske lærere som kommer fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) var grundigere skolert.

Og sist men ikke minst mener hun at HiOA har en utfordring med å sy sammen teori og praksis på en bedre måte.

Les også: Lista må legges høyere på lærerutdanningen

HiOA: Vil ha et godt samarbeid

Mange av sine synspunkter finner Søgnen dekning for i det ferske Studiebarometeret som ble presentert 2. februar.

Dekan på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), Knut Patrick Hanevik, formulerer seg med omhu når han skal gi tilsvar på Søgnens kritikk.

— På lærerutdanningen på HiOA er vi opptatt av, og må ha, et godt og konstruktivt samarbeid med barnehage- og skoleeiere for å gi best mulig utdanning til våre studenter, innleder Hanevik.

Begge parter vil ha flittigere studenter

Hvert år tar Osloskolen inn 4-500 helt ferske, nyutdannede lærere, og de aller fleste av dem har sin utdanning fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Søgnen har derfor solid kjennskap til kvaliteten på studentene som kommer ut fra HiOA.

I Studiebarometeret svarer lærerstudentene på grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn på HiOA at de bruker 27,4 timer per uke på studiene. Studentene som tar utdanningen rettet inn mot trinn 1.-7 er litt flittigere og oppgir studietid totalt på 32 timer per uke.

— Disse studentene skal ut i en virkelighet der de har 43,5-44 timers arbeidsuke. Da er det altfor lite å bruke 27 timer per uke på studiene - da vil virkeligheten komme litt bardus på, er Søgnens reaksjon.

Dekan på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) på HiOA, Knut Patrick Hanevik, sier at han i likhet med Søgnen ikke er fornøyd med arbeidsinnsatsen studentene yter, slik dette kommer til uttrykk i antall timer brukt på studiene.

— Vi må sette krav og lage et studieopplegg som gjør at innsatsen øker, og ser en god mulighet til det i arbeidet med de nye femårige grunnskolelærerutdanningene. Dette er viktig både for studentenes læring og læreryrkets anseelse, er Haneviks respons på den første utfordringen fra Søgnen.

Ikke grundig nok skolert?

Søgnen mener også at de ferske lærerne ikke er grundig nok skolert:

— Vi skulle gjerne ha sett at ferske lærere fra høgskolen hadde vært grundigere skolert, i «kjernepensum» som elevvurdering, læreplanforståelse, arbeidet med grunnleggende ferdigheter i alle fag, herunder didaktikk. Et trygt læringsmiljø fritt for krenkelser og mobbing bør høyere på dagsorden i lærerutdanningen. Et annet tema er læringsteknologi. Her er mange på bar bakke, sier hun.

Skal vi tolke Haneviks svar på denne utfordringen deler han ikke Søgnens vurdering. Hanevik sier blant annet:

— Vi får synspunkter på hva som er de største manglene og styrkene ved utdanningen lærerstudentene får hos oss via blant annet egne undersøkelser, tilbakemelding fra kandidatene og fra skoleeiere. Det vil alltid være diskusjoner om dette, sier han og legger til:

— Vi må holde oss til rammeplanene, men har selvsagt stor frihet innenfor dem til å vektlegge ulikt stoff. Utdanningsetaten gir konkrete tilbakemeldinger vi som utdanningsinstitusjon må ta på alvor og diskutere med dem og internt. Vi har en god møtestruktur der dette vil bli gjort.

Diskuterer tilleggskurset alle får

Utdanningsetaten i Oslo tilbyr alle nye lærere noe de kaller «forsterket lærerutdanning». Navnet på dette tilbudet klinger ikke spesielt godt i ørene på Hanevik, skal vi tro hans svar:

— Vi har gitt uttrykk for at de bør finne en bedre betegnelse enn «forsterket lærerutdanning». Vi har ikke sett tilsvarende navn på  introduksjonsprogram i andre bransjer, der en gjerne er i opplæring i flere måneder som nytilsatt etter fullført relevant utdanning, sier Hanevik.

Han legger til at i enhver jobb ser man behov for at arbeidsgiver gir nødvendig og god innføring for ferske kandidater i hva jobben går ut på. Det er sider ved en jobb som læres minst like godt i arbeid som under studiet. Dette har både med læringsarena og motivasjon å gjøre.

— At Utdanningsetaten i Oslo gir ferske lærere et 50 timers innføringskurs ser vi ikke som et problem for vår lærerutdanning, men som et naturlig arbeidsgiveransvar for nyutdannede, som de fleste ander arbeidsgivere også tar, påpeker Hanevik. 

For dårlige på kommunikasjon om praksis

Ifølge Studiebarometeret for 2015 er lærerstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus ganske fornøyde med praksisen de har under utdanningen. Praksis generelt får 3,8 på en skala til 5, men når det gjelder sammenhengen mellom teori og praksis er det dårligere stilt.

Studentene mener at høgskolen ikke har forberedt dem godt nok på praksis (2,8) og at kommunikasjonen mellom høgskolen og praksisstedet er for dårlig (2,4). Teoriens relevans for praksis får også en heller dårlig score (3,0). På alle disse punktene ligger Høgskolen i Oslo og Akershus lavere enn snittet av lærerutdanninger i Norge.

— Vi er glade for at Oslo kommune tar ansvar for å gi praksislærere utdanning i veiledning. Vi har et svært stort behov for kvalifiserte praksislærere, poengterer Hanevik, og fortsetter:

— I grunnskolelærerutdanningene alene har vi hvert år ca 1700 studenter ute i praksis på ca 80 skoler. Dette er en svært viktig del av utdanningen. Tilbakemeldingene fra studentene via «studiebarometeret» tilsier at vi har mye å gjøre her for å bedre kommunikasjonen mellom partene.