Her er lærerstudentenes dom
Stor eller liten lærerutdanning? Hva er best? Studiebarometeret gir ikke noe entydig svar. Se rangering her.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Generelt er lærerstudentene mindre fornøyde med utdanningen sin enn gjennomsnittet.
På en skala fra 1 til 5 svarer landets studenter i snitt 4,1 på et spørsmål om de «alt i alt» er fornøyde. Tallet for de 58 lærerutdanningene i På Høydens utvalg er 3,8.
Ikke entydig
Hvis studentene hadde fått bestemme ville det ikke vært noe helt entydig svar på om det er små eller store lærerutdanninger som er «best».
Men nå er det heller ikke studentene som bestemmer, Kunnskapsdepartementet vil ha større enheter - og sånn blir det.
Når vi ser slike resultat som på Studie-barometeret i dag er det et tillitsvotum til lærer-utdanningen
vår.
Wiggo Hustad
Tidvis er det litt vanskelig å skjønne hva studentene
forventer.
Bjørn Aksel Flatås
Lærerstudentene ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, som nå kan bli tvunget til å fusjonere med Høgskolen i Bergen og Stord/Haugesund, har landets mest fornøyde bachelorstudenter på sin lærerutdanning.
Men en enda mindre utdanning, grunnskolelærer 1-7 ved Høgskolen i Nesna ligger i den nedre enden av skalaen med en poengsum på 2,9 når studentene blir spurt: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet?» Aller nederst ligger imidlertid Høgskolen i Buskerud/Vestfold, som nå har blitt Høgskolen i Sørøst-Norge.
Sogningenes metode
Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) ligger på topp blant lærerutdanningene, med beste karaktersnitt: 4,6 av 5,0 mulige.
Slik forklarer Wiggo Hustad, dekan ved Avdeling for lærarutdanning og idrett ved HiSF, suksessen til På Høyden:
— Det er ekstremt kort vei mellom studenter og ansatte. Lærerne kan ofte navnet på studentene sine, og sammensetningen av fagpersonalet er finstemt for det produktet de skal levere, sier Hustad, som understreker at han bare har hatt dekanjobben i fem måneder, og slik sett kom til et ferdig, topptrent lag.
— Og så brenner de ansatte – både på faglig og administrativ side – for det de driver med.
Små bedre enn store
Ved Høgskulen i Volda sitter rektor Johann Roppen og mener at det kan virke som om statsråd Isaksen ønsker å bruke akkreditering av lærerutdanning som verktøy i fusjonsprosjektet sitt.
— Små utdanninger skal ikke få fortsette, fordi Isaksen tror at større enheter er best. Men i dag er resultatene fra Studiebarometeret lagt fram, og her ser vi at lærerutdanningene ved mange mindre institusjoner har gode resultater sammenlignet med de største utdanningene, sier han til Khrono.
Roppen viser til at studentene ved Høgskulen i Sogn og Fjordane er strålende fornøyde med sin utdanning. I Volda har de to lærerutdanningene som er med i undersøkelsen skåret bedre enn nesten alle lærerutdanninger ved høgskolene i Bergen og Oslo/Akershus.
— Saksen burde følge den gamle regelen om ikke å fikse det som faktisk fungerer, sier Johann Roppen.
Lærerstolthet
Hustad ved HiSF mener også at en finner igjen kvaliteten på lærerutdanningen i skolene i Sogn og Fjordane. Svært mange av lærerne er utdannet i Sogndal, og elevene i fylket presterer langt over snittet, på tross av at foreldrene deres har lavere utdanning enn befolkningen i mange andre fylker.
— Når vi ser slike resultat som på Studiebarometeret i dag er det et tillitsvotum til lærerutdanningen vår. Sogn og Fjordane er fortsatt det fylket der vi med stolthet kan si at «Vi er lærerutdanningsfylket».
Det er derfor særlig viktig for HiSF å holde på kulturen i veggene som gir dem gode resultater, mener han.
Kan lære bort metoden
— Jeg tror også at studentene våre føler at vi utfordrer dem litt. Men det gjenstår en del når det gjelder arbeidsmengde for studentene, legger Hustad til, som aller mest ser til Studiebarometeret for å finne forbedringspunkter.
Frykt for en dårligere utdanning er én av grunnene til den sterke motstanden mot fusjon med høgskolene i Bergen og Stord/Haugesund som studentene i Sogndal har gitt uttrykk for. Men Hustad holder likevel døren på gløtt for at HiSF kan lære bort noe til de andre partnerne, dersom det blir en fusjon.
Variert mellom fire læresteder
Studieprogrammet som i år havnet på bunnen, med 2,7 poeng, er grunnskolelærerutdanningen 7-10, norsk og samfunnsfag, ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Etter nyttår har skolen skiftet navn til Høgskolen i Sørøst-Norge.
Prodekan Bjørn Aksel Flatås, er klar over plasseringen, og ikke fornøyd med situasjonen.
— Vi driver et kontinuerlig kvalitetsarbeid på alle programmene våre, og vi ser også at det er store variasjoner mellom studiestedene våre, sier Flatås til På Høyden.
Høgskolen i Sørøst-Norge har nå fire studiesteder for lærerutdanning: Sandvika, Hønefoss, Drammen og Bakkenteigen utenfor Horten.
Kamp om de beste folkene
Flatås og kollegaene har i flere år jobbet med forbedringer.
— Vi gjør en ganske stor jobb nå med å bygge gode lærerteam. Og det er ikke alltid lett å få gode folk med på laget. Vi lever i et marked vi òg, sier han.
De bruker også tid på å undersøke nærmere det som kommer fram i Studiebarometeret, slik at det blir lettere å sette inn tiltak.
— Et spørsmål om tilstedeværelse for faglig personale blir ikke så nyansert når det blir stilt i studiebarometeret. Tidvis er det litt vanskelig å skjønne hva studentene forventer, sier Flatås.
Fusjon spiller inn
Omstillingsprosesser kan også spille inn negativt, tror Flatås.
— De faglig ansatte gjør sitt ytterste, men å fusjonere er en stor, omfattende prosess, for eksempel når man skal skru sammen ulike budsjetter. Det er ikke en unnskyldning at vi har fusjonert, men det er et viktig moment oppi dette, mener han.
— Og framover kommer vi til å ha et veldig stort fokus på utdanningskvalitet. Studiebarometeret er et nyttig instrument. Og vi har noe å jobbe med, avslutter han.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!