UiO-parlamentsleder Jens Lægreid sier nikab-saken gjør det på tide å hisse seg opp. Foto: Øystein Fimland
UiO-parlamentsleder Jens Lægreid sier nikab-saken gjør det på tide å hisse seg opp. Foto: Øystein Fimland

Lægreid: Nikab-forbudet minner om apartheid

#LMNSO. — Jeg trodde vi var ferdig med apartheid, sier Jens Lægreid, leder for Studentparlamentet på Universitet i Oslo, om nikab-forbudet som regjeringen har lagt fram for Stortinget.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

#LMNSO

Landsmøtet i Norsk studentorganisasjon avholdes 20.-22. april i Tønsberg.

De skal blant annet velge studenter til arbeidsutvalget, sentralstyret og komitéer.

Studentene skal også behandle regnskap og budsjett, og i 2018 revidere mangfalds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform.

Se tidsplanen her.

Se alle saker fra landsmøtet i Norsk studentorganisasjon på khrono.no/nso.

Tønsberg (Khrono): Etter åpningen av landsmøtet til Norsk studentorganisasjon (NSO) er det tid for punktet «Bruk utestemmen».

Delegatene fikk anledningen til mer generelt å fronte sine hjertesaker, og blant dem var leder for studentparlamentet på Universitetet i Oslo, Jens Lægreid.

— Jeg ser for meg et skilt over inngangsdøren til forelesningssalen, som minner oss om at visse mennesker ikke får være blant oss, sa Jens Lægreid om nikab-forbudet som ligger til behandling på Stortinget.

Det er faktisk på tide å hisse seg opp når politikerne lytter mer til anonyme høringssvar, enn de gjør universiteter og høgskoler.
Jens Lægreid
Leder, Studentparlamentet UiO

Les også: Innfører nikab-forbud tross store protester

Lægreid forteller at nikab-forbudet minner ham om en tid han trodde nå kun fantes i historiebøkene

— Jeg trodde vi var ferdig med apartheid.

Ikke bare rasistisk grums

Han har selv tidligere tenkt at det ikke har vært noen grunn til å hisse seg opp; han kjenner ingen som bruker nikab eller burka.

Han mener nikab-saken ikke handler om nikab, men om mennesker. At det regjeringen har «tredd nedover hodet på sektoren» ikke er et forbud om å gå med gul genser eller rosa bukse, men et forbud mot mennesker.

— Vi kan ikke leve i et segregeringssamfunn. Dette er ikke bare rasistisk grums fra et kommentarfelt, dette har bred politisk oppslutning, sier han, og fortsetter:

— Jeg hadde håpet at Arbeiderpartiet skulle rive regjeringen i filler for denne idiotiske symbolpolitikken, men nei, de mente kun at det ikke var strengt nok.

— Det er faktisk på tide å hisse seg opp når politikerne lytter mer til anonyme høringssvar, enn de gjør universiteter og høgskoler.

Løses bra lokalt allerede

NSO-leder Mats J. Beldo sier dette er å trekke det litt langt, men ser parallellen om å holde visse grupper utenfor.

— Og jeg ser en parallell til fornorskingen av samene som foregikk frem til 1980. Da måtte den norske stat unnskylde. La oss ikke havne i den situasjonen igjen, la oss heller tilrettelegge, sier han, og legger til:

— Lik rett til utdanning betyr lik rett for alle.

Jo mer studentlederen tenker på nikab-debatten, jo rarere finner han det at Stortinget skal bruke tid på å ekskludere en gruppe mennesker på denne måten.

— Forslaget er i grenseland rasistisk og er diskriminerende symbolpolitikk. Slik det gjøres fra før er gjennom lokale vedtak som kan påklages, der dem det gjelder beholder en stemme, sier han, og fortsetter:

— Man må høre på utdanningsinstitusjonene som fra før er gode tilretteleggere. De eneste som vil ha dette er 169 representanter på Stortinget som vi har en lang liste saker de heller burde bruke tiden på.

Forslaget er i grenseland rasistisk og er diskriminerende symbolpolitikk.
Mats J. Beldo
Leder, NSO

Høyere utdanning negative

Da forslaget om forbud mot heldekkende ansiktsplagg ble sendt ut på høring, svarte stort sett alle universiteter og høgskoler at de stilte seg negative til et forbud.

Kun Høgskolen i Østfold og styret ved Nord universitet (mot rektors forslag) stilte seg bak et forslag.

Regjeringen fremmet forslaget om et lovfestet forbud i slutten av mars, til tross for protester fra studentene.

Saken er til komitébehandling på Stortinget, og det ser ut til at det skal stemmes over 5. juni. I så fall kommer det til å gjelde fra høstsemesteret.