Likestillingsansvarlig i Studentparlamentet på UiO, Ingvild Leren Stensrud, og leder for Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo og Akershus, Sunniva Braaten.
Likestillingsansvarlig i Studentparlamentet på UiO, Ingvild Leren Stensrud, og leder for Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo og Akershus, Sunniva Braaten.

Etterlyser guttetiltak i helsefagene

Årets opptakstall fra Samordna Opptak viser at gutter er dramatisk underrepresenterte i helsefagene ved mange høgskoler og universiteter.

Publisert   Sist oppdatert

Ved Universitetet i Oslo (UiO) og på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er studentlederne bekymret for en skjev kjønnsbalanse, og trekker fram at dette både er et problem for studiekvaliteten og for fremtidens helsesektor.

Tall fra Samordna opptak viser at andelen mannlige studenter i helsefag er urovekkende lav. Kun hver fjerde psykologistudent på UiO er en mann, og 14 prosent av sykepleierstudentene på HiOA er menn. Det siste er en nedgang på 4 prosentpoeng.

— Universitetet og høgskolen har et samfunnsansvar og må ta grep for et likestilt arbeidsliv innenfor helsevesenet, uttrykker studentlederene i hovedstaden , Hans Christian Paulsen (Universitetet i Oslo) og Sunniva Braaten (Høgskolen i Oslo og Akershus).

Og de legger til:

— Den skjeve kjønnsfordelingen ved helsefagene går utover kvaliteten på behandlingen. Mannlige pasienter må få mulighet til å møte mannlige helsepersonell, hvis ikke kan terskelen for å oppsøke hjelp bli høyere. Dette kan ha skadelige konsekvenser for helsetilstanden til menn med ubehandlede lidelser,

Den skjeve kjønnsfordelingen ved helsefagene går utover kvaliteten på behandlingen.

Hans Christian Paulsen
Leder, Studentparlamentet, UiO

Vil ha kvotering og kjønnspoeng

Likestillingsansvarlig i Studentparlamentet på UiO, Ingvild Leren Stensrud og Braaten understreker begge to at både HiOA og UiO må sette i verk mer drastiske tiltak enn de som brukes i dag for å rekruttere flere gutter.

— Man må ha tydeligere tiltak for å motivere gutter, men man må også vurdere å ta i bruk kvotering og kjønnspoeng, sier Braaten, og Stensrud nikker samtykkende.

— Få gutter på studiet går også utover trivselen til studentene. Studier med skjev kjønnsfordeling kan i verste fall føre til utestenging og frafall for det underrepresenterte kjønnet, sier Braaten.

Stensrud trekker også fram:

— Det er viktig at institusjonene tar ansvar og prioriterer å sette inn tiltak ved de studiene der det er ubalanse mellom kjønnene. Dersom et kjønn er representert med under 25 prosent burde det innføres kjønnspoeng på studiet i en midlertidig periode.

Braaten er enig og sier også:

— Man må også jobbe med mer dyptgående tiltak for å oppnå kjønnsbalanse, som for eksempel å tilpasse informasjon, arrangere seminarer eller tilrettelegge studiet for det underrepresenterte kjønnet, sier Braaten.

— Kan innføre tiltak i dag

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen svarer på spørsmål om den skjeve kjønnsrekrutteringen at alle høgskoler og universitet i dag kan søke departementet om å få innføre spesielle opptakskrav.

— De kan søke departementet som kan si ja eller nei, til eksempelvis egne guttepoeng. Det er en ordning vi lever godt med, selv om både Høyre og Frp er partier som på generelt grunnlag er skeptiske til særlig radikal kvotering, sier Isaksen til Khrono.

— PÅ NTNU har de jo brukt dette på endel tekniske utdanninger, og noen  steder med så god virkning at jentepoengene nå er tatt bort igjen, sier Isaksen, men han trekker også fram at samme tiltak tidligere er forsøkt på veterinærutdanningen, uten særlig god effekt.

— Må finne årsaken

— Jeg tror vi må adressere den dyptliggende årsaken til at det er så få menn som søker seg til helsefagene, sier Isaksen og fortsetter:

— Selv har jeg stor tro på at man i enda større og bedre grad kommunisere de faglige utfordrende aspektene ved sykepleieryrket. At profesjonen blir stadig mer kompleks.

Han sier selv at det kan høres litt paradoksalt ut at det å vektlegge fagligheten i et yrke vil få flere menn til å søke, men han tror det også kan handle om at unge i dag fremdeles opplever mange helseyrkene som rene omsorgsyrker, og at det er denne oppfatningen blant de unge man også må jobbe med.

Paramedics lykkes bedre

Ved sykepleieutdanningen ved HiOA ser man at gutteandelen stadig går ned. Fra 2015 til 2016 er det ifølge studentlederne en nedgang far 18 til 14,5 prosent.

— Samtidig ser vi at studiet Paramedics som jo også er et helsefag har en overvekt av gutter. Kanskje har sykepleieutdanningen noe å lære fra hvordan dette studiet er lagt opp og presenterer seg, sier Braaten.

— Det er jo mange grunner til at det er viktig at det blir større fokus på den skjeve kjønnsfordelingen i helsefagene. Det ene er at man vet at miljøet og kvaliteten i utdanningen øker med større mangfold. Vi vet også at når ett kjønn blir sterkt underrepresentert er disse studentene mer sårbare for å falle fra, legger Braaten til.

Stensrud peker også på at det er viktig for arbeidslivet og samfunnet utenfor at det finnes både menn og kvinner godt representert i helseprofesjonene.

— Universiteter og høgskoler har et ansvar for å levere et bedre mangfold, sier hun.

Vil ha kvotering ved 25 prosent

Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Hans Christian Paulsen, sier at studentene ved UiO krever i tillegg at kjønnskvotering skal innføres i studier der et kjønn er representert med mindre enn 25 prosent.

— Fagmiljøene skal ha mulighet til å innføre likestillingstiltak uten å søke tillatelse fra høyere ledd, mener Paulsen.

— Må jobbe langsiktig

Prorektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Nina Waaler, sier at dette med skjev kjønnsfordeling i utdanningene er noe man må jobbe langsiktig med.

— Vi har jo prøvd å ha endel fokus på kvinner til tekniske fag, uten at vi ser en stor virkning av disse tiltakene foreløpig da, sier Waaler.

— Men det er bekymringsfullt at det er så få menn som vil bli sykepleiere og at andelen synker, sier Waaler.

Bekymra for manglende kulturelt mangfold

— Vi og jeg er også bekymret for mangel på kulturelt mangfold i helseutdanningene. Vi rekrutterer jo studenter som i stor grad skaffer seg jobb i Osloregionen, som er sterkt preget av kulturelt mangfold. Dette må avspeile seg bedre i våre utdanninger, også her har vi en jobb å gjøre, sier Waaler.

— Departementet sier dere kan søke om spesielle kvoteringstiltak, så som kjønnspoeng. Har dere vurdert dette på HiOA?

— Vi har ikke diskutert det konkret akkurat nå, men det er virkelig noe vi skal diskutere, sier Waaler og legger til.

— Vi har jo tre ulike opptakssteder og sånn sett er vi bra skrudd sammen for å prøve ut litt forskjellige metoder på de ulike stedene. Ulike piloter er spennende og kan gi verdifull kompetanse, mener Waaler.

Waaler tenker også dette at man innføre spesielle opptaksbetingelser for ulike grupper viser de unge at dette er noe man tar på alvor, og det i seg selv kan være positivt.