Bedre samarbeid med utviklingsland

Et sentralt virkemiddel for slikt samarbeid i dag er kvoteordningen, som innebærer at studenter fra utviklingsland og Øst-Europa kan få støtte av Lånekassen for å ta en grad ved norske læresteder.

En fersk evaluering viser imidlertid at ordningen ikke fungerer godt nok. Selv om den bidrar til at den enkelte student får hevet sin kompetanse, er det ikke nok systematisk arbeid for å heve kompetansen på samfunnsnivå eller for å styrke samarbeidet mellom fagmiljøer i Norge og de involverte landene.

Samtidig vet vi at mange norske fagmiljøer har etablert vellykkede samarbeid med land i Sør gjennom kvoteordningen i dag, og enkelte er derfor negative til vi legger den om. Men denne omleggingen handler om å erstatte kvoteordningen med mer treffsikre tiltak. Først og fremst vil vi etablere et nytt partnerskapsprogram for samarbeid med universiteter i utviklingsland, tuftet på felles faglige interesser.

Bygge kapasitet. Målet med det nye partnerskapsprogrammet er nettopp at norske og utenlandske universiteter skal samarbeide tettere, og på den måten bidra til å bygge kapasitet i utviklingsland. Det blir et mer likeverdig samarbeid, der studieprogrammene skal utvikles i fellesskap.

Våre vurderinger tilsier at vi bør få minst like mange studenter fra utviklingsland til Norge som før, men de vil komme på kortere opphold. Oppholdet i Norge blir en integrert del av utdanningen de tar i hjemlandet. Og vi vil være vesentlig tryggere på at studentene faktisk reiser hjem og bidrar til sitt lands utvikling.

Mer til fattige land. Nesten to tredjedeler av de samlede midlene som i dag går til kvoteordningen, vil bli brukt til det nye partnerskapsprogrammet. Det innebærer at mer penger enn i dag vil gå til samarbeid med fattige land. Det er et vesentlig poeng som ikke er kommet godt nok frem i debatten.

Resten av midlene vil gå til en ny strategi for å styrke høyere utdannings- og forskningssamarbeidet med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. Bortsett fra Japan er alle disse landene omfattet av dagens kvoteordning. Dette er land som står for en stadig større del av verdens kunnskapsproduksjon, og som det er viktig at Norge og norske institusjoner knytter tettere bånd til.

Vil ha innspill. Mens hovedprinsippene for det nye partnerskapsprogrammet ligger klare, gjenstår det å utforme det mer detaljerte innholdet i løpet av høsten. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) får i oppgave å administrere det nye programmet. Vi vil at norske universiteter og høyskoler kommer med innspill i det forberedende arbeidet, slik at partnerskapsprogrammet kan møte deres behov på en best mulig måte. Forutsatt at Stortinget slutter opp om forslaget, vil midler bli lyst ut så tidlig som mulig i 2016, slik at programmet kan tre i kraft i løpet av neste studieår.

Med denne omleggingen løfter vi samarbeidet med de svakest utviklede landene. Det er positivt både fra et kunnskapspolitisk perspektiv og fra et utviklingsperspektiv.