Bekymret for at studenter fra fattige land vil falle utenfor

Khrono skrev onsdag om Pranab Dhakal (24) fra Nepal. Han er tatt opp på programmet master i planlegging av vannkraftutbygging - eller MSc in Hydropower Development på NTNU.

Men for å få studentvisum må han innen 1. juni sette inn 103.950 kroner på en norsk konto. Et beløp som tilsvarer mellom 3 og 10 årslønner i hans hjemland. Kravet er ikke overraskende for Pranab, men han er bekymret for situasjonen.

KrF er bekymret

KrFs utdanningspolitsike talsperson Anders Tyvand sier til Khrono at de er bekymret for situasjonen og at de vil følge utviklingen av erstatningsprogrammene for kvoteordningen tett:

— Det var svært viktig for KrF da vi ga vår støtte at dette ikke skulle bety at vi fikk færre studenter fra det globale sør og andre utvalgte land. Ting kan tyde på at det er i ferd med å skje og det er i så fall svært uheldig, sier Tyvand.

Fra 1994 til 2015 kunne nemlig Pranab blitt kvotestudent og fått økonomisk drahjelp fra Norge og Lånekassen. Da hadde han ikke trengt selv å garantere for livsopphold, som han må nå. Hvis han vendte tilbake til hjemlandet og brukte kompetansen sin der ville også lånet han fikk blitt omgjort til stipend. 

Men kvoteordningen er avviklet og de nye programmene som skal erstatte denne er ikke på beina ennå, og de vil ha en annen innretning enn den gamle, og dermed uansett ikke kunne hjelpe Pranab.

Mener de når flere studenter

Statssekretær Bjørn Haugstad understreker overfor Khrono at Norge er et av få land hvor utenlandske studenter ikke trenger å betale skolepenger.

— Når det gjelder hvilke økonomiske krav som stilles for å få visum til Norge, er det regler som er inn under Justisdepartementet, svarer han på spørsmål om de 100.000 Pranab må sette på konto.

— Vil de nye programmene som Panorama og Norpart kompenserer/møte behovet til vår nepalesiske student og hans likesinnede?

— De nye ordningene gjør at studentene fortsatt er tilknyttet universitetet i hjemlandet, noe som gir oversikt over hvilken kompetanse studentene tar med tilbake og legger et grunnlag fagmiljøet der kan bygge videre på. Slik var det ikke med den gamle ordningen, der vi ikke hadde tilstrekkelig sikkerhet for at kunnskapen kom utviklingslandene til gode. Det fungerte ikke godt nok, sier Haugstad og legger til:

— Med den nye ordningen kan for eksempel et partnerskap mellom et universitet i Nepal og et norsk universitet eller høyskole, kunne få støtte til utdanningssamarbeid med studentutveksling. Gjennom samarbeid med institusjonene vil vi ha større sikkerhet for at utdanningen gir den kompetansen utviklingslandene trenger. Vi får i tillegg en ordning som når flere studenter enn den gamle kvoteordningen.

— Svært uheldig

Stortingsrepresentant Anders Tyvand er utdanningspolitisk talsperson for Kristelig Folkeparti (KrF). Han forteller at KrF støttet omleggingen fra den gamle kvoteordningen og de delte regjeringens ambisjon om et program eller en ordning som i større grad ville forplikte institusjonene på tvers av verdensdeler og landegrenser til samarbeid og utveksling.

— Men vi uttrykte også en bekymring for at det måtte bli gitt klare føringer for at minst like mange studenter skal være en del av den nye ordningen, og spesielt var vi opptatt av at vi ikke ville se en dreining mot at vi får færre studenter fra det globale sør og flere fra de landene Norge har et tettere samarbeid med, forteller Tyvand, og legger til:

— Vi var også opptatt av at det skulle være mulig å ta full grad i Norge også under de nye programmene, og vi poengterte at man måtte være påpasselig med å lage gode overgangsordninger slik at ikke en omlegging skulle ramme de svakeste studentgruppene. Denne saken fra Nepal kan tyde på at det er nettopp det som har skjedd, og det vil jeg si er svært uheldig.

Tyvand understreker at KrF kommer til å følge utviklingen med tanke på virkningen av de nye programmene svært tett.

— Aspektet med samarbeid og utdanningsstøtte med og til det globale sør og fattige land er svært viktig for KrF og vi vil følge nøye med, sier Tyvand.

Det vil bli en gradvis omdisponering

Kunnskapsdepartemenet forklarer til Khrono i en epost at når kvoteordningen er besluttet avviklet, så vil dette innebære en utfasing over tid.

Det er grunnen til at SIU (Senter for internasjonalisering i utdanningen) ikke kan lyse ut alle midlene som har vært brukt på kvoteordningen i den første runden. Resten av midlene må gå til å dekke utgifter knyttet til studenter som er inne i ordningen nå.

Midler som har gått til kvoteordningen over Kunnskapsdepartementets budsjett, vil gradvis bli omdisponert til to nye tiltak. Halvparten av midlene vil gå til det nye partnerskapsprogrammet Norpart, mens den andre halvparten av midlene vil omdisponeres til tiltak for å følge opp regjeringens strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og Japan («Panorama»-strategien). Med unntak av Japan har disse landene også vært omfattet av kvoteordningen, forklarer departementet, og de legger til:

Norpart har fokus på sterkere institusjonelt samarbeid mellom institusjoner i Norge og institusjoner i utviklingsland, og har blant annet som målsetting å legge til rette for økt studentmobilitet på master- og ph.d.-nivå gjennom utvekslingsopphold.