UiT-professor ønsker seg til Høyesterett

Norsk studentorganisasjon (NSO) ledet studentene i demonstrasjon mot regjeringens statsbudsjett i går, 31. oktober.

NSO ledet an da en rekke appeller ble gitt fra Eidsvoll plass foran Stortinget. Studentene hadde på seg hjelm og refleksvest mens de ba regjeringen om å stoppe studentfabrikken. De mener nemlig at regjeringens politikk forutsetter et samlebånd der man skal fortest mulig ut i arbeid etter studiene sine.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel var til stede og snakket med studentene om statsbudsjettet.

Leder i NSO Kaja Ingdal Hovdenak opplyser at NSO ønsker en økning av studiestøtten og at den knyttes til 1,5 G, at innføring av eksamensavgift stoppes og at konverteringsordningen blir reversert til å gi mindre, heller enn større, lån.

Espen Bjertness, professor i samfunnsmedisin og helse ved Universitetet i Oslo (UiO) tildeles et æresdoktorat ved Prince of Songkla University (PSU) i Thailand.

– Det var en uforglemmelig feiring. Det var et blomsterhav. Det var fem andre som ble tildelt æresdoktorgrad samtidig – de var alle fra Thailand. Alt var godt forberedt, jeg ble hentet på hotellet kl. 06.30, møte med rektor ved PSU og dekanus ved Det medisinske fakultet, fotografering, lunsj, intervjuer på storskjerm i seremonihallen, forteller Bjertness til UiO.

Bjertness har i mange år jobbet med å bygge kompetanse innen forskning og høyere utdanning i akademiske institusjoner, fremme internasjonalt samarbeid og å styrke folkehelsen i lavinntektsland og konfliktland. Det er noe av bakgrunnen for æresdoktoratet.

Prince of Songkla University har vært en samarbeidspartner for Bjertness de siste årene mens han har arbeidet i Sørøst- Asia. Sammen har de utdannet en rekke master- og phdstudenter som har disputert ved UiO eller PSU. Det har bidratt til at mange tidligere studenter får arbeidet akademisk i sine hjemland, og hjulpet med å styrke helsesystemer og medisinerutdanning.

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) feiret denne uken både 20-årsjubileum og høyeste antall doktorgradskandidater på ett år.

Hele 87 kandidater har oppnådd den høyeste akademiske graden UiS kan gi. I tillegg ble det delt ut priser på feiringen, der også forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel var til stede.

— Universitetet, og forløperne til universitetet, har vært helt avgjørende for å utdanne kompetent arbeidskraft til oljeindustrien og andre viktige næringer. Forskere kan forske i tett samspill med næringslivet og studentene har gode karrieremuligheter, sa Hoel.

Jubileet markerer 20 år siden Høgskolen i Stavanger ble Universitetet i Stavanger, og med det Norges femte universitet.

Blant prisvinnerne er professor i samfunnsøkonomi Mari Rege, som fikk Lyses forskningspris for forskning på læring og motivasjon i tidlig barndom, skole og arbeidsliv. Nasjonalt lesesenter ved UiS vinner Sparebank 1 Sør-Norge sin innovasjonspris for utvikling av verktøy som kan forutsi lesevansker.

Ida Pinnerød er Nords nye stabssjef, annonserer Nord universitet i en pressemelding.

— Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede og utvikle rektors stab, en stab med veldig dyktige og dedikerte folk, og tilstedeværelse i hele Nords region, sier Pinnerød.

Pinnerød satt som ordfører i Bodø kommune mellom 2015—2023 for Arbeiderpartiet. Hun har erfaring fra universitets- og høgskolesektoren fra før, og var tett på prosessen med universitetssøknad da Høgskolen i Bodø ble Universitetet i Nordland, nå Nord universitet.

— Det er veldig moro å være tilbake på Nord universitet. Universitetet har et enormt viktig samfunnsoppdrag. Hver dag utgjør vi en forskjell for flere tusen studenter og ansatte i Trøndelag og Nordland. Jeg håper at min erfaring vil komme til nytte når vi skal løse samfunnsoppdraget framover, sier Pinnerød.

Stillingen hadde ni søkere. Rektor Hanne Solheim Hansen er svært glad for å få med Pinnerød på laget.

— Hun har allsidig og relevant erfaring som vil bli til stor nytte i rollen som stabssjef. Universitetet er i en spennende omstilling og Idas personlige egenskaper kommer godt med i de prosessene, sier Hansen.

Etter tilsyn med kvalitetsarbeid har styret i Nokut vedtatt at Høgskolen Barratt Due og Norsk Gestaltinstitutt Høyskole må rette opp mangler i sitt systematiske kvalitetsarbeid.

— Komiteen trekker fram at det skjer mye godt kvalitetsarbeid ved begge høgskolene, men at de samtidig har noe de må rette opp for å få godkjent, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje i en uttalelse på Nokut sin nettside.

Begge høgskoler får en frist på et år til å rette opp, i tråd med vurderingene til den sakkyndige komiteen. Kvalitetsarbeidet bør bli tilpasset størrelsen og egenartet til høgskolene, og det påpekes at begge høgskolene har rom til å forenkle kvalitetssystemene sine.

Ved Barratt Due ser komiteen at fagmiljøet ikke har tilstrekkelig med tid til forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det har også høgskolen avdekket, men ikke fått rettet opp innen rimelig tid. I tillegg ser ikke komiteen en tydelig systematikk i høgskolens ordninger for å kontrollere at studietilbudene tilfredsstiller krav til akkreditering.

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole har de siste årene fått på plass et godt kvalitetssystem for å sikre og videreutvikle kvalitet i utdanning. De kan dog ikke dokumentere kvalitetsarbeid som har vært utført før studieåret 2022/23.

VID skal samarbeide med to universiteter og et sykehus i Palestina om utdanning, praksis og forskning.

— Jeg er veldig glad, og også litt rørt. Jeg var selv student ved Bethlehem University før jeg kom til Norge, så det er veldig fint å kunne bidra med noe tilbake, sier førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap, Amin Amro, i en pressemelding fra VID Vitenskapelige høgskole.

Amro leder et prosjekt som får fem millioner fra Norpart, et program under HK-Dir som blant annet støtter langsiktige akademiske samarbeid internasjonalt. Målet for prosjektet er å forbedre omsorg for pasienter med alvorlige kroniske sykdommer, blant annet ved bruk av VR-teknologi, altså virtuell virkelighet.

— Vi skal lage ulike scenarier i VR fra både Norge og Palestina. Det gir studentene mulighet til å øve på pasientbehandling i ulike kontekster, sier Amro.

Hvis situasjonen i Gaza endres, kan utveksling for opptil 24 masterstudenter bli aktuelt. Prosjektet starter i slutten av 2024 og varer fram til 2028. Prosjektet er et samarbeid mellom VID, Bethlehem University i Bethlehem, Al-Aqsa University på Gaza og Augusta Victoria-sykehuset i Jerusalem.

UiT Norges arktiske universitet inngår et strategisk samarbeid med Kupa, et innovasjons- og konsulentselskap.

— Vi må være et så attraktivt lærested at langt flere enn nordlendinger vil studere hos oss. Vi må rett og slett være bedre enn alle andre steder, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen til Harstad Tidende.

Hensikten med avtalen er å skape koblinger til næringslivet. Kupa vil dermed få en viktig rolle når UiT skal spisse utdanning mot de yrkene som næringslivet trenger.

— Jeg er overbevist at gjennom denne avtalen skal vi få til koblingen mellom bedriftene og akademia som er så viktig for å utdanne de folkene som fremtidens arbeidsliv trenger, sier Olsen.

Mona Mølnvik, forskningssjef i Sintef, mottok Green Award under GHGT-konferansen i Canada. Mølnik leder Norwegian CCS Research Center, der CCS står for CO₂-fangst, -transport og -lagring.

— Jeg er stolt og ydmyk for å motta denne utmerkelsen. Prisen anerkjenner Sintef og NTNUs lange historie innen CCS, satsingen til myndighetene og vår fremoverlente industri. Menneskene som jobber med dette, er dypt engasjert og dyktige, sier Mølnvik i en pressemelding.

Prisen fikk Mølnvik på Green House Gas Technology (GHGT)-konferansen i Canada i forrige uke.

— Mona Mølnvik har gjennomført og ledet fremragende CCS-forskning i mer enn 20 år. Dette har hun gjort med en helhetlig tilnærming for å levere resultater av høy kvalitet som bidrar til å akselerere implementeringen av CCS, sier Tim Dixon, direktør og daglig leder av IEAGHG, som er organisasjonen bak konferansen.

Green Award er den høyeste utmerkelsen som deles ut på GHGT-konferansen, og gis til noen som har gjort en betydelig innsats innen CO₂-fjerning, -lagring og -utnyttelse.

Studenten fikk ikke nødvendig turnustjeneste og tar OsloMet til retten.

Mannen studerte til å bli ortopediingeniør, et yrke som krever offentlig godkjenning. Mannen får ikke denne godkjenningen uten fullført turnustjeneste. OsloMet er pålagt ved lov å skaffe turnustjeneste til studentene.

Han krever erstatning fra OsloMet for manglende turnustjeneste, samt det han mener er mobbing i studietiden, skriver Nettavisen.

Erstatningssaken startet i Oslo tingrett mandag, og der beskrev mannen en rekke forhold han mente bidro til at han fikk et vanskeligere studie og på sikt ikke turnustjeneste. Blant annet mener han at han ble hengt ut foran klassen, anklaget for å være frekk mot en pasient han ikke har møtt og blitt sabotert av sensor ved muntlig eksamen.

OsloMet sier på sin side at det ikke har foregått diskriminering av studenten.

– Jeg har snakket med de ulike private verkstedene for ortopedi. Det er ikke det at det ikke finnes plasser, men de ønsker ikke å ansette ham, sier instituttleder Mari Klokkerud i sin vitneforklaring i Oslo tingrett.

Mer enn 100 akademikere fra hele Norge signerer åpent brev hvor målet er å øke andelen plantebaserte retter i kantiner hos norske universiteter og høyskoler til minst 50 prosent, skriver studentavisa Unikum.

Initiativet til brevet er tatt av Grønn Framtid, og har som hensikt å redusere klimagassutslipp og bidra til bedre folkehelse.

— Å gjøre halvparten av rettene i kantinene plantebaserte, er en god start som kan få positive ringvirkninger for studentenes matvaner og derfor deres helse, sier professor Lars T. Fadnes, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, som har skrevet under på brevet.

Fadnes påpeker at plantebasert og næringsrik mat minsker risiko for flere livsstilssykdommer, og at nordmenn spiser langt mindre enn anbefalt dose av flere plantebaserte matgrupper.

31. oktober kan studenter teste seg gratis, raskt og enkelt for seksuelt overførbare infeksjoner ved Høgskulen på Vestlandet, skriver Bergen kommune på nett.

På Høgskulen i Vestlandet kan studenter på torsdag få sjekket seg for klamydia og gonoré. Sistnevnte har økt i forekomst i Bergen, og særlig aldersgruppen 20-29 år er utsatt. Flere kvinner enn menn blir smittet.

Både studenter og samskipnader har gjort en innsats mot kjønnssykdommer de siste årene. I 2023 ble det meldt om rekordmange studenter i Oslo og omegn som testet seg. I Trondheim har selvbetjente teststasjoner ført til dobling i antall klamydia- og gonorétester blant studenter.

Ikke alle får symptomer dersom de er smittet av kjønnssykdommer. Ubehandlet sykdom kan føre til bekkeinfeksjon, egglederbetennelse eller infertilitet.

Testdagen er et samarbeid mellom Helsestasjon for ungdom og studenter, MSO (Medisinernes seksualopplysning) Bergen og studentsamskipnaden Sammen.

Torsdag vil studentene demonstrere mot regjeringens politikk, skriver Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

Studentene arrangerer demonstrasjon den 31. oktober kl. 18 på Eidsvolds plass utenfor Stortinget for å vise sin misnøye med regjeringens statsbudsjett. NSO mener politikerne ikke evner å sikre studentenes grunnleggende levevilkår.

NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak vil holde appell, samt forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (sp), nestleder i SV Marian Hussein og Ane Breivik i Venstre.

«De siste årene har regjeringen vist at studenter kun er et produkt som skal fortest mulig inn i utdanning og fortest mulig ut i arbeid innenfor de rammene satt av politikerne. Regjeringen raserer kunnskapssamfunnet når de behandler høyere utdanning som en studentfabrikk. Vi studenter er ikke mennesker på samlebånd, vi er fremtidens samfunnsborgere,» skriver NSO i pressemeldingen.

Førsteamanuensis Johanne Jacobsen ved Universitetet i Oslo (UiO) mottar Young Investigator 2024-prisen fra Scandinavian Society for Immunology (SSI), skriver Uniforum.

– Det er en stor ære å motta prisen fra Scandinavian Society for Immunology. Jeg er veldig takknemlig for anerkjennelsen fra fagmiljøet, sier Jacobsen i en melding fra UiOs nettside.

Foreningen har grupperinger fra fem nordiske land. Norwegian Society of Immunology nominerte Jacobsen til prisen, og det sier professor og kollega Gunnveig Grødeland er på bakgrunn av nydelig forskning.

– Til tross for sin unge alder har Johanne Tracey Jacobsen en imponerende merittliste. Hun har allerede sikret seg flere viktige stipender i sin karriere, inkludert fra Norges forskningsråd, et Marie Skłodowska-Curie Actions-stipend fra EU og hun fikk i 2022 et ERC Starting Grant, forteller Grødeland.

Anne Sverdrup-Thygeson tildeles årets Naturviterpris for sin unike formidlingsevne, store faglige kapasitet og engasjement for bærekraftig utvikling av samfunnet.

Det skriver Naturviterne i en pressemelding. Det er fjerde gang at fagforeningen deler ut prisen.

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi ved NMBU, forfatter og forsker. I juryens begrunnelse står det blant at NMBU-professoren har en unik evne til å forene ektefølt glede over naturens mangfold med tung akademisk fagkunnskap.

Juryen trekker ellers frem hvordan Sverdrup-Thygeson kobler fag og naturpolitikk, på en måte om bidrar til samfunnsdebatten gjennom å formidle kunnskap.

«Sverdrup-Thygeson har et publikumstekke som få er forunt og evner å formidle sin kjærlighet til skogen og alle dens små unike skapninger på en måte som gir naturen en tydelig stemme i det offentlige rom.», står det i begrunnelsen fra juryen, som kan leses i sin helhet her.

Fem nordiske fagforeninger, deriblant norske Forskerfubundet, har tatt et felles initiativ for å styrke akademisk frihet, og ønsker å utfordre politikerne som denne uken er samlet til Nordisk råd på Island, skriver Forskerforbundet på sin nettside.

Fagforeningene har gått sammen om å lage en rapport om status og utfordringer for akademisk frihet i Norden.

De nordiske landene kommer normalt veldig godt ut i globale oversikter når det gjelder akademisk frihet. Rapporten bekrefter til en viss grad dette, men peker også ut noen utfordringer, blant annet svekking av kollegial styring og akademisk autonomi, eksternt press og avhengighet av finansiering, politisk og ideologisk påvirkning, usikre ansettelsesforhold og trusler og trakassering mot ytringsfriheten.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind oppfordrer de nordiske parlamentarikerne til å følge opp rapportens anbefalinger.

— Hver av disse utfordringene påvirker direkte akademisk frihet, som er et grunnleggende prinsipp for uavhengig forskning, høyere utdanning og demokratisk engasjement, sier Lind.

Fra 2025 til 2027 vil ansatte i helse- og omsorgssektoren og solkraftbransjen få tilbud om korte og relevante videreutdanninger, skriver regjeringen i en pressemelding.

Dette tilbudet blir gratis. Det blir også satt av 15 millioner kroner for å videreføre eksisterende bransjeprogram for industri- og byggenæring i tre år til.

— Mangelen på kompetent arbeidskraft kan ikke bare løses ved å utdanne flere – kompetansepåfyll til de som allerede er i jobb er minst like viktig. Gjennom bransjeprogram får folk i jobb tilbud om fleksibel etter- og videreutdanning i hele Norge, og får oppdatert kompetanse tilpasset et raskt skiftende arbeidsliv, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i pressemeldingen.

Disse bransjene har aktive tilbud i 2024 og 2025:

• Avfalls- og gjenvinningsbransjen (2022–2024)
• Jordbruks-, skogbruks- og gartnerinæringen (2022–2024)
• Finansnæringen (2024–2026)
• Informasjonssikkerhet og IKT-bransjen (2024–2026)
• Solkraftbransjen (2025–2027)
• Helse- og omsorgssektoren (2025–2027)
• Industri- og byggenæringen (tredje periode 2025–2027)

Under sitt 110-årsjubileum delte Høyskolen Kristiania ut sine årlige priser for fremragende forskning, undervisning og formidling, skriver de på nettsiden sin.

– I år deler vi ut priser til fem ansatte som på hver sin måte bidrar til å utvikle og formidle kunnskap som utgjør en forskjell. Fra cybersikkerhet til scenekunst, fra spilldesign til influenseranalyse – dette viser ikke minst den store bredden i Kristianias fagmiljøer. Det er spesielt gledelig å se hvordan prisvinnerne kombinerer høy akademisk kvalitet med praktisk relevans. Slik bygger vi en høyskole der forskning, undervisning og formidling henger tett sammen, sier rektor Trine Meza.

Dette er prisene:

• Kristiania-prisen for forskning 2023: Professor Andrii Shalaginov ved School of Economics, Innovation and Technology (SEIT) for forskning innen cybersikkerhet.
• Kristiania-prisen for kunstnerisk utviklingsarbeid: Førstelektor Audny Chris Holsen på Institutt for scenekunst ved School of Art, Design, and Media for forestillingen Lenis blikk.
• Kristianiaprisen for forskningskommunikasjon og bedre arbeidsliv: Doktorgradsstipendiat Mathilde Hogsnes ved SEIT. Hogsnes har markert seg med formidlingen av sin forskning om influensernes rolle i samfunnet.
• Årets underviser: Olivier Chateau ved Westerdals institutt for film og medier. Han blir hedret for innovativ tilnærming til undervisning og evne til å engasjere studenter, i faget spilldesign.
• Årets fagskolelærer: Linda Marie Thorsen fra Esmod, som har utdannelser innen mote.

Mer om prisvinnerne står på nettsiden til Kristiania.

Harald Gaski (68) og Anders Linseth (78) har blitt kreert til æresdoktorer ved Umeå Universitet i Sverige. Det melder Sagat og Nord universitet.

Harald Gaski er professor ved Samisk høgskole, og Anders Linseth er professor emeritus ved Nord universitet. Gaski hedres for snart 40 års arbeid med samisk litteratur som akademisk fag.

— Personlig er det selvsagt fint å tildeles et æresdoktorat, det betyr at en er sett og har gjort noe verdifullt også i andres øyne. Den faglige anerkjennelsen for innsatsen med å bygge opp samisk litteraturvitenskap som et eget universitetsfag, er hyggelig å motta, sier Gaski til Sagat.

Lindseth har jobbet i Norge, Sverige og Tyskland, og hans internasjonale virke bidro til at Umeå ville hedre hans bidrag til utdanning og forskning. Han har utviklet en metode, med Astrid Norberg fra Umeå universitet, som fremdeles brukes i dag.

— Det var en stor opplevelse. Seremonien var veldig høytidelig, og etter at vi ble presentert for publikum på svensk, så ble promosjonsseremonien gjennomført på latin, sier emeritus Lindseth.

Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo (UiO), vinner Kåkånomics-prisen under årets konferanse, skriver Stavanger Aftenblad.

Juryen skriver at Lie «evner virkelig å løfte blikket fra grafene og figurene, og forklarer økonomiske hendelser med historikerens fengende fortellerglede». Prisen deles ut årlig til en økonomiformidler eller fagøkonom som har bidratt med nødvendig og ny kunnskap til økonomiforståelse.

— Jeg synes det er veldig hyggelig og fint å motta denne prisen på det jeg mener er en av landets fremste scener for å diskutere økonomi, sier Lie til Stavanger Aftenblad.

Lie har skrevet flere bøker om økonomi og historie, og er en populær formidler både på universitetet og i avisspalter, podkast og på TV.

NTNU skal ikke lenger utdanne organister og kirkemusikere.

Kirkemusikkutdanningen ved NTNU legges ned som følge av få elever og dårlig økonomi, melder Vårt Land.

NTNU ba i vår Den norske kirke ta ansvar og ta deler av regningen.

Kirkemusikkutdanningen ved NTNU er del av NTNUs Institutt for musikk.

Fagkoordinator Knut Størdal mener det er en «kirkemusikkrise» i Norge og håper politikerne forstår dramatikken.

– Jeg tenker at dette er ganske dramatisk for samfunnet og for Den norske kirke. Jeg tror ikke alvoret har gått helt opp for verken kirken eller politikerne ennå, sier han til Vårt Land.

14 universitet og høgskular får nær 150 millionar kroner til utdanningssamarbeid med partnarar i Brasil, India, Japan, Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea, USA og Canada.

Totalt 50 prosjekt får støtte gjennom Utforsk-programmet, skriv regjeringa i ei pressemeldng.

Programmet er ein del av Panoramastrategien og skal bidra til auka kvalitet og relevans i høgare utdanning i Noreg og i dei prioriterte samarbeidslanda og førebu kandidatar på å møte lokale og globale samfunnsutfordringar.

NTNU toppar lista med flest prosjekt i år. For første gong får Høyskolen Kristiania pengar frå programmet. Høgskulen skal samarbeide med Sør-Korea og India om kunstig intelligens.

Lise Lyngsnes Randeberg ble på Akademikernes rådsmøte denne uken gjenvalgt som organisasjonens leder.

Randeberg har tidligere vært president i Tekna, Akademikernes største medlemsforening. Hun har ledet Akademikerne siden 2021, og var før dette nestleder.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) legger ned bachelor i byggingeniørfag i Førde, melder Firda.

Blant annet frafall av studenter og rekrutteringsproblemer er grunnen til at bacheloren legges ned, forteller Jens Kristian Fosse ved HVL. Satsingsområder for høgskulen er digitalisering, bærekraft og lederskap i et nytt byggfag som høgskulen håper kommer til Førde i løpet av de neste årene.

To bygg ved Universitetet i Aarhus har blitt evakuert etter at to personer ble dårlige, skriver det danske nyhetsbyrået Ritzau.

På formiddagen opplyser universitetet at det nå er 20 studenter som føler seg dårlige etter undervisning i går. Politiet fikk melding om hendelsen klokka 3 i natt og gjør fremdeles undersøkelser på stedet.

Universitetet skriver på nettsiden sin at to personer har fått samme symptomer etter å ha oppholdt seg i to ulike bygg. Derfor er byggene evakuert og sperret av. Det gjelder også gangveier utenfor byggene.

— Som universitet har vi laboratorium, men de er langt vekk fra de aktuelle byggene der studentene har oppholdt seg, opplyser universitetsdirektør Kristian Thorn til Dansk Radio.

Han sier det er mange ansatte i byggene med laboratorium, og ingen har meldt fra problemer med kjemikalier eller gass der.

Universitetet anmoder personer med symptomer som kløende hud eller røde øyne om å ringe lege.

Nord universitet går inn i alliansen Arctic Five, som nå blir Arctic Six, melder universitetet i en pressemelding.

— Dette er bare begynnelsen, sier Nord-rektor Hanne Solheim Hansen.

Arctic Six er en allianse mellom seks arktiske universiteter i Norge, Sverige og Finland. Universitetene har kombinert 10.000 forskere og 90.000 studenter, noe som gjør den til den mest omfattende slike alliansen i europeisk Arktis.

— Vi får en sterkere stemme internasjonalt. Jeg tror beslutningen universitetene tok i dag er et veldig godt svar på den geopolitiske situasjonen vi er i nå, sier rektor Hansen.

Alliansen samarbeider om utdanning, forskning og innovasjon som kan bidra til å utvikle Arktis som en bærekraftig region. De samarbeider også med næringsliv og industri.

Fra mars 2025 skal UiT Norges arktiske universitet overta lederskapet for Arctic Six.