Studentleder mener rektorene må skjerpe seg på kvaliteten

Ti år etter kvalitetsreformen er studiegjennomføringen fortsatt svak. Kun 6 av 10 studenter gjennomfører studieløpet. Riksrevisjonen la fram en kritisk rapport i forrige uke. I rapporten heter det at den svake gjennomføringen er et betydelig ressurstap for både samfunnet, utdanningsinstitusjonene og den enkelte student.

Les saken: Refs for dårlig gjennomføring

— Institusjonene har skylda

Konklusjonen er at studiegjennomføringen fortsatt er svak. Forventingene til reformen er ikke innfridd, og svak gjennomføring og stort frafall er en betydelig utfordring. Ifølge Riksrevisjonen er Norge blant OECD-landene med lavest gjennomføring i høyere utdanning.

Utdanningsinstitusjonene har skylda, ifølge Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Vi mener det er klart at utdanningsinstitusjonene har sviktet. Det er dramatisk når Riksrevisjonen er såpass tydelig. Vi mener for dårlig oppfølging av studentene er hovedårsaken til lav gjennomføring. Rektorene må skjerpe seg og prioritere studiekvaliteten, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset til Universitetsavisa.

— Handler den dårlige gjennomføringen i forhold til andre OECD-land om kulturforskjeller og skolepenger?

— Vi har undersøkt dette tidligere, men har ikke funnet noe som tyder på at skolepenger har noen innvirkning. Blant annet ligger USA bak Norge når det kommer til studiegjennomføring, sier Kvernmo Langset.

Misfornøyde med oppfølgingen

Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble igangsatt i 2003, i den hensikt å styrke kvaliteten på utdanningen slik at flere skulle lykkes med å gjennomføre høyere utdanning. Man håpte at reformen ville medføre økt utdanningsintensitet, tettere oppfølging, nye eksamens- og evalueringsformer og styrket kvalitet for å sikre økt gjennomstrømming.

Ingenting av dette har vært vellykket, ifølge Riksrevisjonen. Derfor anbefaler de Kunnskapsdepartementet å følge opp institusjonene mer aktivt for å kontrollere at de benytter seg av målrettede tiltak for å styrke studiegjennomføringen. Disse tiltakene omfatter blant annet studieorganisering, undervisningsformer og den faglige kvaliteten.

Undersøkelsen viser at studiepoengproduksjonen har ligget på omtrent samme nivå siden innføringen av kvalitetsreformen. I perioden 2011–2013 har studentene oppnådd i gjennomsnitt 45,5 studiepoeng hvert år. Forventningen er 60 studiepoeng. Det betyr at hver student i gjennomsnitt blir forsinket nesten ett semester for hvert andre studieår.

NOKUTs studiebarometer viser at oppfølging og veiledning er det studentene er minst fornøyde med i studiet. Derfor ønsker NSO seg en mentorordning for å sikre oppfølgingen av studentene, der alle studenter har en mentor og det er definert hvem som har ansvar for hvem.

Mener undervisning er lite attraktivt

I tillegg mener NSO studiefinansiering spiller en rolle i gjennomføring. Kvernmo Langset viser til at fire av ti studenter er avhengige av økonomisk støtte fra foreldrene under studieløpet, og at de som ikke har denne muligheten stiller svakere.

— Studenter jobber mye ved siden av studiene. Dette kan gå utover gjennomføringen. For at studentene skal bruke nok tid på studiene, må vi få bedre rammer for finansieringen, sier han.

NSO mener også at forskningens status er en utfordring for god undervisning og gjennomføring.

— Det er forskning som teller i dag. Det er det som gir uttelling i kroner og øre, og det er det som gir status. Det er få incentiver til å drive med god utdanning, sier Anders Kvernmo Langset.